Debatt

Kort sagt, søndag 15. mai

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Utdelingen av Den nasjonale Ibsenprisen. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi kunne fremhevet flere av kvalitetene i manuset

Aftenposten publiserte 21. april innlegget «Teaterbransjens hvite maktdemonstrasjon». Innleggsforfatterne kritiserte lesningen av Camara Lundestad Joofs tekst «De må føde oss eller pule oss for å elske oss» under utdelingen av Den nasjonale Ibsenprisen og begrunnelsen for denne tekstens nominasjon. Det er nødvendig å skille mellom juryens arbeid og arrangementet hvor utdelingen fant sted. Juryen har ansvar for nominasjonene og valg av vinner, mens arrangementet rundt utdelingen er et samarbeid mellom Skien kommune og Teater Ibsen.

Juryen for Den nasjonale Ibsenprisen består av seks representanter for hvert sitt fagområde innen scenekunst. Stykkene blir vurdert gjennom flere lesninger og silinger, hvor tekstenes form, struktur, innhold og relevans ses opp mot hverandre. Det å bli nominert til Ibsenprisen er i seg selv en stor anerkjennelse. At en scenetekst er sterk både kunstnerisk og litterært, er en selvfølge når den er nominert.

Vi ser at vi i nominasjonsteksten til Joofs stykke kunne fremhevet flere av kvalitetene i manuset. Vi beklager at vi ikke gjorde det. Samtidig er det viktig for oss å understreke at det som i artikkelen omtales som negativt, fra vår side er en fremheving nettopp av tekstens styrke.

Når vi skriver at den er «vittig og selvransakende inntil det utmattende», er det for å fremheve tekstens intensitet, en av dens sterkeste sider. Når opplevelsen av det norske samfunnet beskrives fra den melaninrikes ståsted, berøres implisitt spørsmålet om definisjonsmakt. Dette gir tyngde og relevans til teksten. Tekstens lekne veksling mellom dialoger, betraktninger og monologer følger karakterenes søken etter mening og sammenheng, noe som igjen styrker den strukturelle komposisjonen.

Hva som gjør en tekst god, er sammensatt. Og det at en tekst sier noe som er viktig å si, og sier det på en ny og tydelig måte, mener vi er en meget sterk kunstnerisk kvalitet. Det er lov til å være uenig i både valg av nominasjoner og vinner. Vi har utøvd vårt faglige skjønn etter beste evne.

Nora Evensen, Norsk teaterlederforum

Rania Broud, Norsk kritikerlag

Endre Sannes Hadland, Norske dramaturger

Anne-Karen Hytten, Norsk Sceneinstruktørforening

Jesper Halle, Kunsthøgskolen i Oslo

Bo Anders Sundstedt, Skien kommune v/Teater Ibsen


Tapte Joofs tekst på å bli lest av tre hvite skuespillere?

Teater Ibsen sto ansvarlig for en liten del av arrangementet Den nasjonale Ibsenprisen sammen med Skien kommune. Vi har selvsagt vurdert hva det vil si å la Camara Lundestad Joofs tekst fremføres av andre enn det teaterforestillingen krever (melaninrike). Vi rådførte oss med mennesker med ulike erfaringer og bakgrunner. At teksten ble lest av mennesker den ikke er ment å fremføres av i teaterformat, kan absolutt problematiseres. Her kunne vi selvsagt valgt annerledes. Men vår vurdering ble altså at innholdsformidlingen av teksten innebærer andre hensyn enn hva en teateroppsetning ville kreve.

Tapte Joofs tekst på å bli lest av tre hvite skuespillere? Hvis man vekter at publikum tolker lesningen som en fremføring, ja. Om man forutsetter at det samme publikumet ser en lesning, kanskje.

Det er i sammenhengen ikke uvesentlig at skuespillerne leste tre ulike tekster med hver sine forutsetninger for den sceniske fremførelsen de peker mot.

Vi vil evaluere og videreutvikle presentasjonsformatet opp mot ulike teksters forutsetninger i fremtidige bidrag til Ibsenprisutdelingen.

Bo Anders Sundstedt, teatersjef, Teater Ibsen

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Teater
  2. Scenekunst