Debatt

Høyres oljepengebruk har økt ved enhver korsvei

  • Hadia Tajik
    Nestleder, Arbeiderpartiet
Statsminister Erna Solberg (H) har bøyd av for det ene kravet om økt pengebruk etter det andre fra sine regjeringspartnere, skriver Hadia Tajik (Ap).

En gang var bruken av penger fra oljefondet et politisk stridstema. Det burde det bli igjen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nylig fylte handlingsregelen 20 år. Den ble til for at ikke en for stor andel av oljeinntektene brukes i norsk økonomi, og slik gjør mer skade enn nytte.

Nå er vi midt i en pandemihåndtering. Det er gode grunner til å bruke mer penger enn vi ville gjort i år der arbeidsledigheten er lav. Men pandemien dekker over at det i tidligere år har vært en reell politisk uenighet om pengebruken til Erna Solbergs regjering.

Allerede i 2013 startet Solberg den økte pengebruken. Og flere ganger har hun måttet tåle kritikk fra fagøkonomer for å ha lagt pengebruken på et nivå som ikke var bærekraftig.

Pengebruken må tilpasses

Høyre-regjeringen er raske med å si at de har holdt seg innenfor handlingsregelens 3-prosentsbane i år der arbeidsledigheten har vært lav.

Det er som å si at man holdt fartsgrensen i 80-sonen, selv om det var blankis og bilen havnet utenfor veien.

Alle vet at farten må tilpasses etter forholdene. Det er ikke tilstrekkelig bare å holde seg innenfor handlingsregelen, pengebruken må også tilpasses. Det har ikke skjedd.

Dette er det mest oppsiktsvekkende: Det er et opposisjonsparti som har holdt igjen.

Det handler ikke om å spare seg til fant eller vise nøysomhet fordi det er fornuftig. Det handler om noe langt mer alvorlig.

Hvis bruken av penger fra oljefondet ligger for høyt i gode år, vil det kunne føre til høyere rente, sterkere kronekurs og dårligere kår for eksportrettet industri.

Tre nye operahus i Bjørvika

En forskjell mellom Arbeiderpartiet og høyrepartiene er at vi, selv i opposisjon, i enkeltår har foreslått å bruke færre oljekroner enn regjeringen i våre alternative budsjetter. Akkumulert utgjør det 14 milliarder kroner.

Her vet jeg at finansminister Jan Tore Sanner gjerne raljerer med at 14 milliarder i et statsbudsjett på 1500 milliarder kroner ikke er mye. Men det tilsvarer altså å bygge tre nye operahus i Bjørvika og fortsatt ha penger til overs. Man skal være rimelig blasert hvis man kaller det småpenger.

Det mest oppsiktsvekkende er likevel dette: Det er et opposisjonsparti som har holdt igjen. Det pleier å være regjeringspartiene som gjør det. Det har ikke Erna Solberg klart.

Men så er det også ganske langt fra Kåre Willoch som valgte å gå av på en uenighet med Fremskrittspartiet om økte bensinavgifter i 1986, og Erna Solberg som har bøyd av for det ene kravet om økt pengebruk etter det andre fra sine regjeringspartnere.

Statsminister Erna Solberg (H) under regjeringens budsjettkonferanse på Hurdalssjøen hotell i mars.

Nye krumspring fra Høyre

Oljepengebruken har økt ved enhver korsvei. Høyre foreslo til og med å finansiere kjøp av en ny fregatt og bygging av nytt regjeringskvartal med penger fra oljefondet, men utenom det ordinære budsjettet. Dette er en form for krumspring vi før bare så fra Fremskrittspartiet.

Like viktig som størrelsen på pengebruken er hva pengene blir brukt på: Resulterer det i at flere kommer i arbeid, og at de økonomiske forskjellene mellom folk blir mindre? Dessverre er svaret nei.

Det er vanskelig å forstå at Erna Solberg er villig til å ha dette som en del av sitt ettermæle

Skatter og avgifter er for eksempel kuttet med 34 milliarder kroner. Det får ikke flere nordmenn i jobb. Men det øker de økonomiske forskjellene mellom rikfolk og vanlige folk.

Vi ser det enda tydeligere når det gjelder pengebruken i pandemiåret 2020: Det har vært tverrpolitisk enighet om rause krisestøtteordninger for å redde arbeidsplasser. Men Arbeiderpartiet har stilt krav vi ikke har fått gjennomslag for: Begrensninger i utbytte, lederlønninger og bonuser, og krav om å beholde ansatte. Høyrepartiene har sagt nei.

Oljepenger til de rike

Nå ser vi at hotellkjeden Scandic har tatt imot 200 millioner kroner i krisestøtte, samtidig som de har sendt oppsigelser til flere hundre ansatte.

Oljeselskapet Lundin planlegger å øke utbyttet med 80 prosent, samtidig som de har fått formidable oljeskatteendringer for å øke investeringene og sikre jobbene på norsk sokkel.

Og eiendomsutviklere får uteblitte leieinntekter for luksusleiligheter dekket av fellesskapet.

Det er vanskelig å forstå at Erna Solberg er villig til å ha dette som en del av sitt ettermæle: En statsminister som ukritisk overførte penger til rikfolk, aksjeeiere og eiere av luksusboliger – mens vanlige folk rundt om i landet fryktet for jobb og økonomi.

I praksis betyr dette en direkte pengegave fra oljefondet til folk som har mye penger fra før.

Det var ikke dette oljefondet og handlingsregelen ble opprettet for.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Kronikk: Handlingsregelen har tjent oss godt i 20 år

  2. Heftig strid om Norges 11.138 milliarder oljekroner

Les mer om

  1. Oljefondet
  2. Oljepenger
  3. Handlingsregelen
  4. Formuesskatt
  5. Hadia Tajik
  6. Erna Solberg