smp-stories-top-widget

I en lengre og fryktelig trist kronikk i Aftenposten 25. februar, skriver Christian Tybring-Gjedde om de moralistiske mediene og den elitistiske debatten.

Han er kritisk til at han (og andre) inviteres til debatter for å forsvare synspunkter som befinner seg utenfor «elitens debattrammer», synspunkter partiets representanter gjerne fremmer politisk eller som ulike mediestunt.

3rd-party-bio

Tybring-Gjeddes liste over upopulære standpunkt

Tybring-Gjedde trekker så en liste opp av hatten, og det er denne listen som er interessant, fordi den viser så tydelig hvordan mørkemoralisme argumenterer.

La meg plukke ut noen av punktene hans:

• «De som hevder gatetigging bør forbys har mistet sitt moralske kompass og er sjanseløse i debatten mot de varme og inkluderende. At tiggere kontrolleres og utnyttes av bakmenn og fører til livslang fattigdom, er irrelevant i en diskusjon med de gode kreftene.» (Christian Tybring-Gjedde) Svar: Neida. Det er ikke irrelevant. Det er empiri som viser at bakmannproblematikken er liten, og det er ikke tiggingen som fører til livslang fattigdom, men fattigdom som fører til tigging. Om det finnes et moralsk kompass på dette, må den moralske kompassnålen peke mot løsninger. Å forby tigging viser seg å ikke være noen løsning for de fattige som tigger . At det er en løsning for dem som ikke liker å se tigging, er en annen sak.

• «Den som ønsker å redusere økonomisk bistand fordi den skaper avhengighet og bidrar til korrupsjon, står foran en umulig debatt mot den som hevder det er vår moralske plikt å dele av vår overflod.» (Christian Tybring-Gjedde) Svar: Neida. Men de som argumenterer for å opprettholde bistand, gjør det ofte fordi det er et argument å «hjelpe folk der de er», for eksempel. Det kan være grunn til å diskutere innretningene for bistandsmidlene, men ikke selve bistandsmidlene. Man kan ikke samtidig slutte å «hjelpe folk der de er» og nekte dem å flykte hit, dersom man skal bevare et skinn av troverdighet. Dette ser de fleste. Folk flest.

• «De som hevder Norges fredsengasjement verden over er unaturlig ut fra landets størrelse, taper all troverdighet i kamp med dem som fremhever Norge som fredsnasjon. Hvorvidt engasjementene fører til fred, er underordnet det høyverdige målet.» (Christian Tybring-Gjedde) Svar: Konsekvensene av det Tybring-Gjedde sier her, er i bunn og grunn at «det er ikke vits i å prøve. La dem drepe hverandre ferdig». Hvorvidt engasjementene fører til fred, henger sammen med om man lykkes eller ei. For å lykkes må man forsøke. At Norge bes om å forsøke, må vi møte i alvor. Alminnelige folk skjønner det.

• «De som hevder menneskerettigheter trumfer ethvert diplomatisk samarbeid, fremstår som uskyldsrene med et stort hjerte for de undertrykte.» (Christian Tybring-Gjedde) Svar: Her unngår Tybring-Gjedde å vise motstykket — altså å hevde at menneskerettigheter ikke trumfer ethvert diplomatisk samarbeid, som da er det naturlige motsatte standpunkt. Hvorfor ikke? Jeg vil tro det henger sammen med at de aller fleste ser at dersom vi reduserer menneskerettighetenes suverenitet i jakten på å kvitte oss med en problematisk utlending, har vi satt oss på en slippery slope som rammer oss og alle andre. Også Tybring-Gjedde forstår dette.

• «De som våger å antyde at klimatiske endringer skyldes naturlige variasjoner er som klovner å regne i debatt mot de mange offentlige finansierte aktører innenfor feltet.» (Christian Tybring-Gjedde) Svar: De aller fleste mennesker i Norge leser alldeles utmerket. Så, når 99 prosent av verdens klimaforskere kommer til en konklusjon, klarer de fleste å ta inn informasjonen. At noen velger å innta et standpunkt som står i motstrid til all denne forskningen, er et problem. Ikke fordi de blir klovner, men fordi de ikke forstår alvoret i det som skjer. De aller fleste nordmenn forstår det.

• «De som ikke kontinuerlig snakker om et grønt skifte og grønne arbeidsplasser har mistet all legitimitet og er satt på sidelinjen.» (Christian Tybring-Gjedde) Svar: Det henger sammen med foregående punkt, og grønt skifte handler om å finne redskaper til å motvirke og redusere skadene av de klimaendringene vi allerede har skjønt at skjer.

Endatil, Christian Tybring-Gjedde - la oss si, for din skyld, at klimaendringene var naturlige variasjoner. Skulle vi la være å forsøke å minimere skadene av det, verden over, fordi det bryter med den livsstilen vi er vant til, og deretter bare vente på flyktningstrømmene og en ubeboelig jord mens vi messet «det går nok over om en million år eller så»?

Slutt å syte, begynn å argumentere

Folk flest liker ikke dum argumentasjon, spekulativ argumentasjon, argumentasjon basert på frykt fremfor empiri. At man plasserer seg i rollen der man inntar ytterpunktet på tross av kunnskap, er ikke «medias skyld». At media tilbyr talerstol i det store og hele, er et tegn på at også ytterpunktenes meninger får plass innenfor ytringsfriheten.

Slutt å syte, begynn å argumentere. Du får gratis spalteplass, anvend den til noe nyttig.

Med vennlig hilsen Folk flest.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.