Debatt

Barnehageansatte er utslitte og redde

  • Jessica Rundin
  • Astri Arezina Evangelou
  • Stine Kristinsdatter
    Barnehagelærernettverket i Fagforbundet Barn og Oppvekst, Oslo
Vi nå har medlemmer som ringer og gråter. De føler seg oversett av både Folkehelseinstituttet og myndighetene, skriver innleggsforfatterne.

Det oppleves som en hån mot de ansatte at barnehagene holdes åpne for alle.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne uken har det vært smitterekord i Oslo. Fagforbundet Barn og Oppvekst er den foreningen med flest medlemmer i barnehagen, representert i alle stillinger. Vi opplever at våre medlemmer er utslitte og redde.

De er redde for å bli smittet og for å smitte andre. De har strukket seg langt det siste året for at samfunnet skal gå rundt. Det har vært strenge smitteverntiltak, korte frister i overgang mellom nivåer og mye overtid for å kunne åpne på nytt nivå neste dag.

De ansatte har stått på med godt mot, med viten om at smitterisikoen har vart lav hos barna. Dette er ikke lenger tilfelle. Smitterisikoen blant barn har nå økt drastisk. Vi har medlemmer som ringer og gråter. De føler seg oversett av både Folkehelseinstituttet og myndighetene. De opplever at det ikke er så nøye om barnehageansatte blir smittet.

Ukjente ansikter

Der helsepersonell er beskyttet med smittevernutstyr, står de ansatte i barnehagen uten noen som helst form for beskyttelse. Samtidig er det mye fravær i barnehagene. Årsakene til det er opplagte. Det handler om symptomer hos de ansatte, karantener og venting på prøvesvar.

I flere barnehager står de alene igjen som den eneste fast ansatte i barnegruppen, der det allerede har vært ti vikarer innom i løpet av uken. Dette betyr flere ukjente ansikter, hvilket i sin tur skaper utrygghet for barna og et enormt press på den ansatte.

Uholdbar situasjon

Det er ikke lenger snakk om trygghet for de sårbare barna, alle barn er sårbare i denne situasjonen. Dette påvirker alle. Det er en uholdbar situasjon.

Ansatte i barnehagen kan ikke ha hjemmekontor. Ikke er de prioritert i vaksinekøen eller får noen som helst kompensasjon for den risikoen de utsetter seg for. Det er få som velger å være hjemme i frykt for egen og nærmeste familie helse.

De ansatte går på jobb fordi de er lojale mot sine arbeidskamerater. De vet hvilke konsekvenser det vil ha for kollegene: Det vil resultere i enda en ny vikar. Det oppleves som en hån mot de ansatte at man nå velger å holde barnehagene åpne for alle.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Lærer: Jeg er konstant bekymret på jobb

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Barnehage