Debatt

Kort sagt, onsdag 28. oktober

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Strømpriser. Ytringsfrihet. Idrettsanlegg i Oslo. Fri rettshjelp. Smittevern. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bransjen ønsker åpenhet om strømpriser

Forbrukerrådet varslet 21. oktober at de vil klage inn 29 strømselskaper til Forbrukertilsynet for det de mener er skjulte prispåslag i strømavtaler. Det dreier seg om avtaler som ofte markedsføres som «innkjøpspris», hvor det tas utgangspunkt i den daglige spotprisen på kraftbørsen.

Forbrukerrådet anbefaler normalt spotprisavtaler, fordi disse er rimeligst for kundene over tid. Men kritikken gjelder variable påslag som blant annet skal dekke selskapenes handelskostnader. Vi er prinsipielt enige i at det må være full åpenhet om alle priselementer i en strømavtale. Men i de fleste tilfeller utgjør disse variable påslagene mellom 50 og 200 kroner i året – altså betydelig mindre enn Forbrukerrådet hevder.

Bransjen ønsker et enklere og tryggere strømmarked for kundene. Derfor jobber vi med en sertifiseringsordning for selskapene som blant annet vil stille krav til åpenhet om priser og hvordan avtalene markedsføres. Vi ønsker at dette skal bli et kvalitetsstempel som kundene etterspør.

Videre samarbeider vi med Forbrukerrådet om å forbedre deres egen prisportal, for å gjøre det enklere å skille mellom ulike avtaletyper og forstå varigheten av tidsbegrensede tilbud.

Vi etterlyser også en strengere praksis fra myndighetene, der regelbrudd innen salg og markedsføring får økonomiske konsekvenser. Omsetningskonsesjon er lett å få – og bør være lett å miste.

Knut Kroepelien, adm. direktør, Energi Norge og Knut Lockert, daglig leder, Distriktsenergi


Ytringsfriheten må diskuteres i klasserommet

Lærerne har min fulle tillit og støtte til å ta i bruk de virkemidlene de ønsker i undervisningen etter det grusomme drapet på en lærer i Frankrike. Det gjelder også dersom de ønsker å vise frem tegninger for å underbygge et viktig budskap.

Ayeesha Fakhir skriver i Si ;D-spalten at vi skal vise respekt for hverandre når vi snakker om ytringsfrihet. Jeg er helt enig med Fakhir i dette. Det jeg som kunnskapsminister har sagt, er at metodevalget får hver enkelt lærer vurdere.

I klasserommet kan elever diskutere med læreren på en ordentlig måte. Elevene kan spørre, og de kan få konstruktive svar til ettertanke. Klasserommet skal være et rom for refleksjon, og det er viktig at også vanskelige spørsmål diskuteres der. På den måten lærer vi å respektere hverandre, og elevene blir rustet for lignende diskusjoner senere i livet. Slik læreren Samuel Paty brukte Mohammed-karikaturen for å vise at ytringsfriheten er avgjørende for et fritt samfunn. Han brukte kunst og karikatur for å utfordre elevene sine, slik en lærer skal gjøre. Det ble han drept for.

Når det gjelder krenkelser og fornærmelser som Fakhir nevner i sitt innlegg, er vi mennesker forskjellige. Vi reagerer ulikt i ulike situasjoner. Nettopp derfor er klasserommet det riktige stedet for slike diskusjoner. På skolen kan elevene tenke høyt om ytringsfrihet og andre spørsmål, og de kan få prøvd ut egne tanker og holdninger i møte med jevnaldrende.

Vi må fortsette å snakke med hverandre. Å diskutere ytringsfrihet i siviliserte former er bra for oss alle.

Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister (V)



Jordal til glede for hele Oslo!

Sjur Skridshol fra Lyn skriver at anleggssituasjonen for fotball i Oslo er skakkjørt. Han mener at milliarder av offentlige midler drysser over Vålerenga, mens de øvrige idrettslagene i Oslo lever fra «hånd til munn».

Jeg er stolt av at vi har fått et flott Jordal Amfi. Da vårt byråd overtok makten for fem år siden, manglet Oslo 500 idrettsanlegg for å komme på nivå med anleggsdekningen i landet. Vi er helt ærlige om at behovet er stort, både for å bygge nytt og for å rehabilitere gammelt.

Bedre anlegg for idretten har vært en viktig jobb fra dag én. Vi har kartlagt behovene i hele byen og prioriterer der behovet er størst. Store beløp er brukt på friidrett, bad og flerbrukshaller. Vi har prioritert fotball og skianlegg, vi har bygget 14 nye kunstgressbaner og rehabilitert 32 baner. Vi har bygget nye Jordal, men vi har også bygget ny ishall på Frogner som skal åpne til jul. Vi skal fortsette med å bruke 5,8 milliarder kroner de neste fire årene.

Jordal Amfi er først og fremst en viktig arena for barn og unge. 80 prosent av aktiviteten er breddeidrett. I 2021 skal Jordal brukes til VM i bryting. Jordal Amfi har vært råttent lenge, nå kan vi tilby glede for både idrettsutøvere, kulturaktører og publikum fra hele byen. For vi er én by som unner hverandre vel.

Omar Samy Gamal, idrettsbyråd (SV)

Ytringsfriheten angripes fra alle kanter

Det er paradoksalt at her i Norge er det Fremskrittspartiet som er ytringsfrihetens fremste forkjemper og ikke pressen selv. Dessverre er dette en del av en sørgelig utvikling, hvor både tradisjonelle og nye medier er i ferd med å bli en trussel mot den ytringsfriheten de selv lever av.

Frp har alltid vært kompromissløse forsvarere av ytringsfriheten. Du skal kunne si hva du vil, så lenge du ikke truer noen eller oppfordrer andre til å begå ulovligheter. Derfor har vi alltid vært prinsipielle motstandere av alle innskrenkninger av retten til å ytre seg, inkludert straffelovens paragraf 185.

Det er positivt at Aftenposten i sin leder antyder at de ser fornuften i vårt forslag. At de er enige i prinsippet om at ord skal møtes med ord, ikke lover. Det er dog skuffende at de ikke rett ut støtter forslaget, men i stedet går inn i en useriøs polemikk. De står ikke opp for ytringsfriheten. De er skremte. De er feige. Men de er ikke alene. For hvor mange norske aviser har trykket Muhammed-karikaturen i prinsipiell sympati etter det bestialske drapet på den franske læreren som viste karikaturen i sitt klasserom?

Budskapet som myndigheter og medier i inn- og utland til stadighet gjentar om hatprat, hets og krenkelse, har gjort grensene for ytringsfriheten uklare. Ord møtes i mindre grad med ord. Provoserende ytringer sees i dag på som et samfunnsproblem, i stedet for en mulighet til debatt og overtalelse. Det er ikke i tråd med vår vestlige tradisjon.

Enten vi snakker om å utvide paragraf 185 eller bekjempe såkalt hat og hets med handlingsplaner og nettpatruljer, så snakker vi i realiteten om at terskelen for å sensurere ytringer, eller kriminalisere dem, blir lavere.

Det trengs sårt motkrefter som står opp for ytringsfriheten og som argumenterer for dens integritet. Jeg håper Aftenposten og flere av hovedstadsmediene etter hvert ser hvilken vei dette bærer og begynner å argumentere for ytringsfriheten og at den bør utvides, ikke innskrenkes.

Per-Willy Amundsen, justispolitisk talsmann (Frp)


For enkelt om fri rettshjelp!

Ifølge Aftenpostens leder 23. oktober treffer ikke dagens ordning med fri rettshjelp. Det foreslås at inntektsgrensen bør heves. At ordningen har svakheter, er det enighet om. Men å flytte grensen er en for enkel løsning på et komplisert problem.

Ifølge Granavolden-plattformen skal regjeringen sikre den enkeltes krav på rettssikkerhet, rettferdighet og likhet for loven. Det er viktig at de mest sårbare i samfunnet har tilgang på rettshjelp, og regjeringen ønsker å vurdere rettshjelpsutvalgets arbeid med en reell styrking av rettshjelpsordningene. I dag brukes rundt 600 millioner kroner i året på fri rettshjelp.

Problemene med dagens rettshjelpsordning må løses ved å se de ulike problemstillingene i sammenheng. Ikke ved å øke inntektsgrensen uten andre endringer. Rettshjelpsordningen fortjener en større gjennomgang, og derfor satte regjeringen ned rettshjelpsutvalget i 2018. Utvalgets utredning er nå på høring.

De uendrede inntektsgrensene for ordningen med fri rettshjelp er en utfordring. Det er også en utfordring at inntektsgrensene ikke er graderte. Styrkeforholdet mellom to parter som økonomisk sett står forholdsvis likt, men som er på hver sin side av inntektsgrensen, kan bli skjevt. Dette problemet kan bli forsterket om en hever inntektsgrensene uten at det ses på andre endringer.

En annen utfordring er at rettshjelpsordningen ikke legger tilstrekkelig til rette for at saker kan løses før de kommer til domstolen. Det er også indikasjoner på at ordningen i noen sakstyper kan virke prosessdrivende. Utfordringene løses derfor ikke med en enkel forskriftsendring. Vi ønsker en god ordning som fungerer for den enkelte og for samfunnet. Dette vil vi se på når høringen er ferdig.

Lars Jacob Hiim, statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet (H)


Myndighetenes smittevernregler truer pasientsikkerheten

Aftenposten hadde 16. oktober et betimelig innlegg fra Universitetssykehuset Nord-Norge. Det handlet om hvor vanskelig det er å drive sykehus på en forsvarlig måte med tanke på hvordan myndighetene definerer «nærkontakt» ved covid-19 og karantenebestemmelser.

Myndighetenes smittevernregler har i tillegg negative konsekvenser for vanlige pasienter. Jeg skal nevne to eksempler:

1. Ledsager ved innleggelse tillates ikke
Det er nå forbudt å ha med ledsager ved poliklinisk konsultasjon eller innleggelse i sykehus. En ledsager (komparent) kan gi verdifull tilleggsinformasjon til pasientens sykehistorie og symptomer. Det kan bedre kvaliteten på diagnostikk og behandling. I mange år har jeg innskjerpet for medisinske studenter noe jeg selv lærte i min studietid:
Hvor viktig det som pasient er å ha med seg en komparent i slike situasjoner.
Hvor viktig det er for legen å få opplysninger fra en komparent når pasienten skal vurderes.

Et sentralt punkt i kontakten mellom lege og pasient er nå forbudt. Jeg har selv opplevd dette for nære familiemedlemmer og bekjente. I det siste tilfellet fikk komparenten først gitt sine viktige opplysninger da sykehuset ringte for å fortelle at pasienten var død.

2. Ledsager ved utskrivning tillates ikke
Like viktig er det å ha med en ledsager når man skrives ut fra sykehuset. Utskrivingssamtalen er av stor betydning for at behandlingsresultatet skal bli godt. Der blir pasienten forklart behandlingen som ble gitt, plan for videre behandling og hvilke plager som fortsatt kan forventes.
De fleste pasienter er ved utskrivning fortsatt ikke helt seg selv. De trenger en ledsager for å forstå informasjonen. Det er nå ikke lenger anledning til å ha med seg ledsager ved utskrivningssamtalen. Ofte blir det heller ikke noen utskrivingssamtale, men pasienten får beskjed om å ta kontakt om det er noe de lurer på.

Sentrale medisinske prinsipper i pasientbehandling og drift av sykehus er fullstendig satt til side av myndighetenes smittevernregler. Dette må snarest endres. Dette kan ikke fortsette til sommeren 2021, eventuelt enda lenger.

Dag Bratlid, professor emeritus barnelege

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Strøm
  3. Fri rettshjelp
  4. Ytringsfrihet
  5. Idrettspolitikk

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november