Debatt

Legemidlene hjelper ikke mot koronaviruset. Hva nå?

  • Jon Henrik Laake
    Jon Henrik Laake
    Overlege dr. med, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus

Illustrasjonsfoto: En rutinemessig koronatest på Diakonhjemmet i Oslo. Foto: Heiko Junge/NTB

To forhold ved covid-19-sykdom er underkommunisert.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Blodtrykksmedisin, malariamedikamenter, styrking av immunforsvar. Hva virker egentlig? Spørsmålet ble stilt av professor Stig Frøland i Aftenposten 3. april. Han redegjorde i Viten-artikkelen sin for legemiddelstudier som så vidt var påbegynt. I dag vet vi svaret:

Ingen av de behandlingsregimene han beskrev den gang, har effekt på sykdomsutvikling og død hos koronapasienter.

Kun én gruppe legemidler, kortikosteroider, har vist seg å være nyttige. Dette er velkjente og billige legemidler som er i daglig bruk i norske sykehus, til forskjell fra noen av de svært kostbare, eksperimentelle legemidlene som har preget nyhetsbildet.

Jon Henrik Laake er overlege og doktor i medisin ved Akuttklinikken på Oslo universitetssykehus. Foto: Privat

I Norge blir pasienter som er innlagt i sykehus, invitert til å bli med i WHOs internasjonale legemiddelstudie «Solidarity». Ingen av legemidlene som til nå er blitt undersøkt i denne studien, har hatt effekt hos koronapasienter.

Man kunne forvente at ledelsen av slike store legemiddelstudier tok seg en tenkepause når resultatene faller negativt ut. Men på NRKs nettsider den 16. oktober får vi beskjed: «Leger og forskere må jobbe videre. Solidarity-studien skal fortsette. Nå venter de på godkjenning til å utforske nye alternativer.»

Les også

Covid-19 er ikke en hjernesykdom

To forhold ved covid-19-sykdom er underkommunisert: For det første at de aller fleste smittede blir friske av seg selv. For det andre at vi har god behandling til pasienter som blir alvorlig syke.

Norske intensivenheter har behandlet drøyt 250 pasienter med livstruende covid-19-sykdom siden mars. Mer enn 80 prosent har overlevd. Dette er bedre enn forventet og bedre enn det vi har sett i mange andre land, der opp mot halvparten av kritisk syke er døde.

Men norske myndigheter synes uinteressert i å undersøke hvorfor resultatene av norsk intensivmedisin er gode og om slik behandling kan forbedres ytterligere. Så langt er det nemlig ikke bevilget penger til forskning på intensivmedisinske behandlingstiltak for covid-19-pasienter i Norge. Men troen på legemidlene består. Her er det en åpenbar ubalanse.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Sykepleierleder: – På vei inn i en ny maraton

  2. Les også

    Dagens Nyheter avslører: Stor forskjell i behandling av covid-19-syke i sykehjem i Norge og Sverige

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Medisin
  4. Forskning

Koronaviruset

  1. KOMMENTAR

    Europas ledere begynner å komme i julestemning

  2. NORGE

    Direkteblogg om korona

  3. NORGE

    Folkehelseinstituttet: Håper å vaksinere alle over 65 år i løpet av våren

  4. NORGE

    Koronasmittet barn får intensivbehandling i Bergen

  5. VERDEN

    Astra Zeneca-vaksinen er mindre effektiv enn konkurrentenes alternativer. Men den har likevel fordeler.

  6. VERDEN

    I årevis har leger og sykepleiere strømmet vestover i Europa. Hvem skal behandle koronapasientene i øst?