Legemidlene hjelper ikke mot koronaviruset. Hva nå?
To forhold ved covid-19-sykdom er underkommunisert.
Blodtrykksmedisin, malariamedikamenter, styrking av immunforsvar. Hva virker egentlig? Spørsmålet ble stilt av professor Stig Frøland i Aftenposten 3. april. Han redegjorde i Viten-artikkelen sin for legemiddelstudier som så vidt var påbegynt. I dag vet vi svaret:
Ingen av de behandlingsregimene han beskrev den gang, har effekt på sykdomsutvikling og død hos koronapasienter.
Kun én gruppe legemidler, kortikosteroider, har vist seg å være nyttige. Dette er velkjente og billige legemidler som er i daglig bruk i norske sykehus, til forskjell fra noen av de svært kostbare, eksperimentelle legemidlene som har preget nyhetsbildet.
I Norge blir pasienter som er innlagt i sykehus, invitert til å bli med i WHOs internasjonale legemiddelstudie «Solidarity». Ingen av legemidlene som til nå er blitt undersøkt i denne studien, har hatt effekt hos koronapasienter.
Man kunne forvente at ledelsen av slike store legemiddelstudier tok seg en tenkepause når resultatene faller negativt ut. Men på NRKs nettsider den 16. oktober får vi beskjed: «Leger og forskere må jobbe videre. Solidarity-studien skal fortsette. Nå venter de på godkjenning til å utforske nye alternativer.»
Covid-19 er ikke en hjernesykdom
To forhold ved covid-19-sykdom er underkommunisert: For det første at de aller fleste smittede blir friske av seg selv. For det andre at vi har god behandling til pasienter som blir alvorlig syke.
Norske intensivenheter har behandlet drøyt 250 pasienter med livstruende covid-19-sykdom siden mars. Mer enn 80 prosent har overlevd. Dette er bedre enn forventet og bedre enn det vi har sett i mange andre land, der opp mot halvparten av kritisk syke er døde.
Men norske myndigheter synes uinteressert i å undersøke hvorfor resultatene av norsk intensivmedisin er gode og om slik behandling kan forbedres ytterligere. Så langt er det nemlig ikke bevilget penger til forskning på intensivmedisinske behandlingstiltak for covid-19-pasienter i Norge. Men troen på legemidlene består. Her er det en åpenbar ubalanse.
