Debatt

Grunnloven: Reglene for myndighetsoverføring er der av en grunn

  • Erik Oddvar Eriksen
    Erik Oddvar Eriksen
    Professor og senterleder, ARENA Senter for Europaforskning

Gjennom konstitusjonelle krumspring har Stortinget flere ganger avgitt suverenitet til EU, skriver innleggsforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB

En grunnlovsendring som gjør overføringen av myndighet enklere, forsterker problemet med fremmedstyring og øker faren for kunnskapshull.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


I Norge setter Grunnloven grenser for avgivelse av suverenitet. Disse grensene er et problem for ønsket om å kunne delta i nye EU-initiativ.

Grunnloven krever at Norge er medlem av den internasjonale organisasjonen myndighet skal avstås til (paragraf 115). Derfor kan ikke Norge avstå myndighet til EU. Likevel ber regjeringen Stortinget jevnlig om samtykke til overføring av myndighet til EU-byråer, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Vi har sakene om Finanstilsynet og om EUs energibyrå (ACER) friskt i minne.

Få slutt på krumspring

Gjennom konstitusjonelle krumspring har Stortinget flere ganger avgitt suverenitet til EU gjennom paragraf 26, som kun krever vanlig flertall. Stortinget har her gjort bruk av en kontroversiell og svært så skjønnsmessig tese om en «lite inngripende» myndighetsoverføring, som ikke står i Grunnloven.

For å få slutt på disse krumspringene slår Christoffer C. Eriksen og Nils G. Skretting i Aftenposten 8. september et slag for å endre Grunnloven. Det er særlig EUs fjerde jernbanepakke som reiser problemer med tanke på den hjemmesnekrede regelen om «lite inngripende» myndighetsoverføring. Denne pakken kan ikke med beste vilje sees som «lite inngripende». Forfatterne foreslår å endre Grunnloven slik at «Stortinget med kvalifisert flertall kan samtykke til myndighetsoverføring til EUs organer».

Erik Oddvar Eriksen. Foto: Universitetet i Oslo

Regler av en grunn

Nå er det slik at reglene for myndighetsoverføring er der av en grunn. Reglene skal sikre demokrati og hindre fremmedstyring. Problemet med forslaget til endring av Grunnloven er at det ytterligere undergraver demokratiet og det folkesuverenitetsprinsippet som Grunnloven bekjenner seg til.

Når EUs medlemsstater avgir suverenitet til EU, får de noe igjen: medinnflytelse over lover som gjelder for dem. Norske borgere får ikke denne kompensasjonen for sin suverenitetsavståelse. Også etter en grunnlovsendring vil det være slik at det er EUs lover, vedtatt av EU-parlamentet og Rådet for Den europeiske union, som gjelder her til lands.

Kunnskapshull

Det er ikke reglene for myndighetsavståelse som skaper problemer for Norges deltagelse i EU-initiativ, men at Norge ikke er medlem av EU.

Vi burde lære av Nav-skandalen. Det er kunnskapshull. Granskningsutvalget slo fast at politikerne har vedtatt regler som er i strid med EØS-avtalen, at domstolene og juristene har tolket feil, og at ansvaret for den praktiske gjennomføringen av EØS-reglene er skjøvet nedover i en forvaltning som ikke har god nok kompetanse.

Men hvordan kan norske borgere vite det når deres representanter ikke er med i de besluttende organene? Ekskludering fra beslutningsorganer gjør at norske borgere og byråkrater, presse og medier ikke får med seg hva som skjer og hvorfor. Mye kan gå galt når borgerne og deres advokater ikke kjenner til rettighetene, når fagfolk og presse ikke interesserer seg for saken og når kritikk og opposisjon uteblir.

En grunnlovsendring som gjør overføringen av myndighet enklere, forsterker problemet med fremmedstyring og øker faren for kunnskapshull.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen. | Morten Wetland

  2. Les også

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken. | Torbjørn Røe Isaksen

  3. Les også

    Det finnes handlingsrom i EØS-avtalen

Les mer om

  1. Grunnloven
  2. EØS
  3. EU

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Tid for å trekke konsekvensene av EØS-avtalen – også i Grunnloven?

  2. DEBATT

    Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

  3. DEBATT

    Jo, EU-kommisjonen får myndighet over norsk jernbane

  4. DEBATT

    Statsråd Hareide ga uriktige opplysninger til Stortingets transportkomité

  5. POLITIKK

    SV vil ta jernbanereform til Høyesterett

  6. POLITIKK

    Jusprofessor: Knut Arild Hareide villeder Stortinget om EU og tog