Debatt

Det er oppsiktsvekkende når tidligere ministre vil bryte en bred forsvarsenighet

  • Michael Tetzschner
    1. nestleder, Stortingets utenriks- og forsvarskomité (H)

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) tar til motmæle mot seks tidligere statsråders krav om et øyeblikkelig forbud mot atomvåpen. Foto: Vidar Ruud/NTB

Stortingets avvisning av «FN-forbudet» var solid begrunnet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Seks tidligere statsråder, hvorav to tidligere statsministre, krever i Aftenposten 21. september øyeblikkelig forbud mot atomvåpen. Et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti avviste det samme «FN-forbudet» i Stortinget våren 2019.

Stortingets avvisning var solid begrunnet. Det er oppsiktsvekkende når tidligere ministre, tre fra Arbeiderpartiet og tre fra mellompartiene Venstre og KrF, nå vil bryte denne brede forsvarsenigheten.

Ordbruken er egnet til å villede. Det såkalte forbudet vil ikke være folkerettslig bindende for stater som blir stående utenfor traktaten. Alle atommakter må medvirke for å få et universelt forbud. Ingen av statene som har kjernevåpen, har villet tilslutte seg en forbudstraktat. Og FN har ikke mulighet til å håndheve et forbud overfor en kjernevåpenstat som motsetter seg dette.

Dette er de seks tidligre ministrene som krever øyeblikkelig forbud mot atomvåpen. Fra venstre, øverst: Tidligere statsminister og utenriksminister Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og utenriksminister Thorbjørn Jagland, tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer, tidligere utenriksminister Knut Vollebæk og tidligere utenriksminister og forsvarsminister Bjørn Tore Godal. Foto: Monica Strømdahl/Jan T. Espedal/Ingar Storfjell/Monica Strømdahl/Gorm Kallestad/NTB/Terje Pedersen/NTB

Kan slå en kile i alliansen

De tidligere politikerne mener traktaten skal undertegnes uten at alle atomvåpenmakter har gitt bindende avkall og/eller at atomarsenalene er brakt under internasjonal kontroll eller destruert. Det innebærer at de atommaktene som vil, skal gi avkall på sine egne kjernevåpen og overlate verdens kjernevåpen til de atommakter som ikke vil følge førstnevnte staters moralske eksempel.

Sannsynligheten for en normativ effekt på ikke-demokratiske land må anses nær ikke-eksisterende.

For Norge og andre Nato-land uten egne kjernevåpen kommer i tillegg at traktaten er egnet til å slå en kile i alliansen. Av åpenbare grunner inngår kjernevåpen i alliansens strategiske konsept. Det er dette som vanligvis omtales som atomparaplyen.

Den historiske erfaring med denne var i hele etterkrigstiden at evnen til avskrekkelse også var basert på kjernevåpen, i tillegg til konvensjonelle styrker. I sum ga dette Nato-land mulighet til å bruke mindre på militærsektoren, til fordel for sivile formål.

Les også

Verdens grusomste fredsbevaring | Therese Sollien

Vil ha et annet Nato-medlemskap

De tidligere ministrene skriver at «Forbudstraktaten står imidlertid ikke i folkerettslig motstrid til Atlanterhavspakten». De underslår at FN-traktaten vil forby stater uten kjernevåpen å benytte seg av sikkerhetsgarantier fra kjernevåpenallierte. Det betyr at de vil ha et annet Nato-medlemskap enn det vi har: en frikobling fra Natos strategiske konsept.

Konsekvensen for Norge er å bli avskåret fra et vesentlig avskrekkelseselement, der kjernevåpen kan inngå i ligningen som en teoretisk mulighet, uten noen gang å bli brukt. Med denne ukjente ute av ligningen for en angriper, vil Norges risiko for å bli utsatt for trusler eller bruk av konvensjonell militærmakt øke tilsvarende. Det er ikke sikkert at andre alliertes vilje til å komme Norge til unnsetning, forblir upåvirket av at vi senker terskelen for konvensjonell krigføring.

Sverige og Finland imot «FN-forbudet»

Sverige og Finland står utenfor Nato. De vurderer hjelpeforbudet fra kjernevåpenstater som en blokkering av opsjoner når det ikke stilles krav som balansert nedrustning. Da reduseres handlefriheten, mens trusselen består uendret. Derfor går de mot «FN-forbudet».

Skaden som påføres de avtalene som allerede finnes, omtales naturlig nok ikke. Man vil erstatte ikkespredningsavtalen (NPT), som har de opprinnelige atommaktene med, med en svakere avtale som skal implementeres etter lystprinsippet. Artikkelforfatterne har ikke gitt noe godt bidrag til Norges eller Nordens sikkerhet.

  1. Les også

    Verden står på ny foran trusselen om atomkrig | 11 Røde Kors-presidenter

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Atomvåpen
  2. FN
  3. Norge

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kjernevåpenstatene må engasjeres i nedrustning. Forbudstraktaten bidrar ikke til det.

  2. KRONIKK

    Vi kan ikke overlate denne risikoen til våre barn og barnebarn. Forby atomvåpen nå.

  3. DEBATT

    Vi kan være lojale Nato-allierte og samtidig ta avstand fra atomvåpen

  4. KRONIKK

    Norges politiske forpliktingar til Nato står i strid med å gå inn i forbodstraktaten

  5. DEBATT

    Et nytt atomvåpenkappløp er på vei. Det haster med å starte et kappløp om nedrustning.

  6. KRONIKK

    Visste du hvem som viste vei i kampen mot nazifiseringen av Norge?