Det er oppsiktsvekkende når tidligere ministre vil bryte en bred forsvarsenighet
Stortingets avvisning av «FN-forbudet» var solid begrunnet.
Seks tidligere statsråder, hvorav to tidligere statsministre, krever i Aftenposten 21. september øyeblikkelig forbud mot atomvåpen. Et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti avviste det samme «FN-forbudet» i Stortinget våren 2019.
Stortingets avvisning var solid begrunnet. Det er oppsiktsvekkende når tidligere ministre, tre fra Arbeiderpartiet og tre fra mellompartiene Venstre og KrF, nå vil bryte denne brede forsvarsenigheten.
Ordbruken er egnet til å villede. Det såkalte forbudet vil ikke være folkerettslig bindende for stater som blir stående utenfor traktaten. Alle atommakter må medvirke for å få et universelt forbud. Ingen av statene som har kjernevåpen, har villet tilslutte seg en forbudstraktat. Og FN har ikke mulighet til å håndheve et forbud overfor en kjernevåpenstat som motsetter seg dette.
Kan slå en kile i alliansen
De tidligere politikerne mener traktaten skal undertegnes uten at alle atomvåpenmakter har gitt bindende avkall og/eller at atomarsenalene er brakt under internasjonal kontroll eller destruert. Det innebærer at de atommaktene som vil, skal gi avkall på sine egne kjernevåpen og overlate verdens kjernevåpen til de atommakter som ikke vil følge førstnevnte staters moralske eksempel.
Sannsynligheten for en normativ effekt på ikke-demokratiske land må anses nær ikke-eksisterende.
For Norge og andre Nato-land uten egne kjernevåpen kommer i tillegg at traktaten er egnet til å slå en kile i alliansen. Av åpenbare grunner inngår kjernevåpen i alliansens strategiske konsept. Det er dette som vanligvis omtales som atomparaplyen.
Den historiske erfaring med denne var i hele etterkrigstiden at evnen til avskrekkelse også var basert på kjernevåpen, i tillegg til konvensjonelle styrker. I sum ga dette Nato-land mulighet til å bruke mindre på militærsektoren, til fordel for sivile formål.
Verdens grusomste fredsbevaring | Therese Sollien
Vil ha et annet Nato-medlemskap
De tidligere ministrene skriver at «Forbudstraktaten står imidlertid ikke i folkerettslig motstrid til Atlanterhavspakten». De underslår at FN-traktaten vil forby stater uten kjernevåpen å benytte seg av sikkerhetsgarantier fra kjernevåpenallierte. Det betyr at de vil ha et annet Nato-medlemskap enn det vi har: en frikobling fra Natos strategiske konsept.
Konsekvensen for Norge er å bli avskåret fra et vesentlig avskrekkelseselement, der kjernevåpen kan inngå i ligningen som en teoretisk mulighet, uten noen gang å bli brukt. Med denne ukjente ute av ligningen for en angriper, vil Norges risiko for å bli utsatt for trusler eller bruk av konvensjonell militærmakt øke tilsvarende. Det er ikke sikkert at andre alliertes vilje til å komme Norge til unnsetning, forblir upåvirket av at vi senker terskelen for konvensjonell krigføring.
Sverige og Finland imot «FN-forbudet»
Sverige og Finland står utenfor Nato. De vurderer hjelpeforbudet fra kjernevåpenstater som en blokkering av opsjoner når det ikke stilles krav som balansert nedrustning. Da reduseres handlefriheten, mens trusselen består uendret. Derfor går de mot «FN-forbudet».
Skaden som påføres de avtalene som allerede finnes, omtales naturlig nok ikke. Man vil erstatte ikkespredningsavtalen (NPT), som har de opprinnelige atommaktene med, med en svakere avtale som skal implementeres etter lystprinsippet. Artikkelforfatterne har ikke gitt noe godt bidrag til Norges eller Nordens sikkerhet.
