Debatt

«Krigen mot narkotika» var avsluttet før rusreformen

  • Helge Waal
    Professor em., SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO

Ilustrasjonsfoto: Politirazzia på Oslo S. Vi som er skeptiske til ubetinget avkriminalisering, er ikke opptatt av å straffe eller påføre lidelse, skriver debattanten. Foto: Arash A Nejad

Vi som er skeptiske til ubetinget avkriminalisering, er ikke opptatt av å straffe eller påføre lidelse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor Willy Pedersen gjør det lett for seg i Aftenposten 4. mars. Han hevder at de som er skeptiske til avkriminalisering, med det er tilhengere av straff og av å «påføre pine».

Det er riktig at narkotikapolitikken har vært tuftet på høye straffer som ikke står i forhold til det politikken sikter mot å forhindre. Og det er på høy tid at vi bryter klart med «krigskonseptet». Det er også riktig som Pedersen skriver, at reformen ikke er rusliberal. Forslaget er fortsatt forbud, men bruk skal altså ikke «straffes».

En meningsfull debatt i dag bør likevel nyanseres. «Krigen mot narkotika» har for de fleste formål vært avsluttet i mange år. Ruslidelser ble definert som sykdom i 2004/2005, og pasientrettighetsloven fastslår rett til behandling.

Det er bygget opp et betydelig behandlingsapparat i spesialisthelsevesenet, og kommunene har ansvar for forebygging og rehabilitering. Rusbrukerne får i realiteten i dag i stor grad «behandling i stedet for straff».

Les også

Regjeringens rusreform: Har du forstått det riktig hvis du nå tror at bruk av narkotika blir lovlig?

Forebygging er hovedsatsingen

En hovedsatsing er i dag forebygging som samarbeid mellom politiet og ulike kommunale aktører. Politiets reaksjonsmuligheter ligger som en premiss i bunnen, men det er grunn til å be Pedersen moderere seg i beskrivelsen av at dette er å «påføre pine».

Det som det dreier seg om, er bekymringssamtaler, ruskontrakter med kontrollavtaler og foreldre/skole-samarbeid. Det er ikke åpenbart at påført lidelse er en god beskrivelse av dette.

Arbeidet kan imidlertid svekkes om politiets muligheter skal begrenses til henvisning til «informasjonssamtaler» på et ikke nærmere beskrevet kommunalt kontor. Men en uheldig delpraksis med trakassering av enkelte brukere bør helt klart avvikles.

En annen sak er at straff og fengsling i dag praktisk talt utelukkende er knyttet til omsetning av rusmidler og til rusrelatert kriminalitet. Rusreformen har her ingen konkrete endringsforslag. I praksis vil reformen derfor neppe redusere antallet innsatte med rusproblemer.

Fornuftige restriksjoner

Reformtilhengerne bør moderere sine påstander om reformens gunstige sider vesentlig. Pedersen ønsker at Arbeiderpartiets justispolitikere skal ta til vettet.

Den beste måten å gjøre dette på er å fremme regelverk og instrukser for at bruken av bøtelegging reduseres. Samtidig må det utvikles langt sterkere muligheter til å avkorte eller stryke ilagte bøter på fornuftige premisser. Mulighetene til å stryke anmerkninger i rullebladet er allerede til stede for forseelser og kan videreutvikles og styrkes.

Vi som er skeptiske til ubetinget avkriminalisering, er ikke opptatt av å straffe eller påføre lidelse. Vi er opptatt av å bevare restriktive holdninger og fornuftige restriksjoner. Vi vil heller styrke enn å svekke det forebyggende arbeidet som i dag har fått en økende plass på rusfeltet.

Les også

Aftenposten mener: Rusreform på høy tid

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Narkotikapolitikk
  2. Narkotika
  3. Rus