Debatt

Kort sagt, mandag 1. februar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Integrering. Debatteknikk. Bilbruk. Medier. Fagkritikk. Fjerdiagnostisering. Vestbredden. Vaksinestrategi. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Billig retorikk

Jeg er en innvandrer til Norge. I Aftenposten 27. januar mener Resett-redaktør Helge Lurås blant annet at de som kritiserer ham, er «fordømmende». La oss se på hva Lurås mener er et «riktig bilde».

Norges befolkning har økt «med nesten 800.000 asylsøkere og migranter de siste 40 årene». Første setning, første spøkelse, forsøk å skape frykt! Farlige fremmede kommer til å ta oss!

«I Oslo har mer enn 30 prosent av innbyggerne innvandrerbakgrunn.» Wow! Så truende! Skummelt! Vi innfødte og vår kultur er under angrep! Våre pizza- og tacokvelder er i fare!

«Integrering har kostet hundrevis av milliarder av kroner. Infrastruktur ... bygget ... politi- og sosialmyndigheter jobber på spreng.» Ingen tidsperiode eller ordentlige tall. Disse farlige vesener koster oss penger, mine landsmenn! Bruker opp våre ressurser, gir ingenting tilbake!
Og så, en retorisk rakett: « … over 150 (sic) ungdommer dro fra Norge for å slutte seg til IS i Syria.» Fra 800.000 immigranter i avsnittets første setning til 150 forvirrede ungdommer og IS. For en logikk! Alt for å svartmale de 800.000, Lurås! Så billig! Dette makkverket av et avsnitt er hatretorikk.

Det blir verre. Nordmenn som offer. « … Utallige nordmenn …motsatt rasisme ... ble kalt potet, hviting, kæbe og så videre. Unge, norske gutter ... truet og banket opp ... frastjålet klær og mobiltelefoner.» Ingen presise tall her. Lurås overdimensjonerer, tydeligvis for å skape frykt. Stakkars de mange innfødte som er blitt kalt «potet»! Rene nordmenn banker ikke opp folk, stjeler ikke, er uskyldige.

Nei, Lurås, du driver ikke med hatretorikk, hva?

Graham Dyson, delvis pensjonert jurist, tidligere menneskerettighets-, arbeidsretts- og politisk advokat i Sør-Afrika, gründer, tidligere leder av Senter for fredsbygging og konflikthåndtering


Nedlatende debatteknikk

Jeg skrev i Aftenposten 10. januar at det er lite konstruktivt når Marte Michelet blir beskyldt for å være bevisst uredelig. Jeg illustrerte med et moteksempel fra Max Manus-filmen, hvor det bevisst ble skapt usanne åpningsscener for å gjøre filmen mer dramatisk, etter at de opprinnelige scenene ble vraket. I et tilsvar fra filmens produsent John M. Jacobsen og rådgiver Arnfinn Moland 25. januar hevdes det at de i 2009 gjorde rede for filmens «avvik fra virkeligheten». Altså: ikke alt var korrekt.

Men hva kom fra de to i 2009? Moland uttalte 4. januar at de «har sjekket kilder og holdt seg godt til det som faktisk skjedde». Og Jacobsen skrev 17. januar at de nye scenene var grunn til at «filmen fungerer så bra» og at de fant sted i virkeligheten. Altså: Alt var korrekt.

Korrekt eller ikke korrekt? Istedenfor å klarlegge, så griper de til bitre personangrep om «Borgersruds frontalangrep» som «ble satt grundig på plass» i 2009 og at (hans) «avsporing ble avslørt».

Dermed gir de oss nok et eksempel på den debatteknikken som har gjort Michelet-debatten så bitter.

Lars Borgersrud, historiker


Vi bileiere er som alle andre

Jeg er ingen rik, middelaldrende mann. Der jeg bor, ser jeg ingen andre rike, middelaldrende menn som ruser rundt med sin fossilbil. Men hva vet jeg? Akkurat like lite som Oslos samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG). Hvis hun da ikke har koblet registre som alder, rikdom og motorkjøretøy.

Dieselbilen min brukes 5 prosent av den tiden jeg er i Oslo. 2 av de 5 prosentene bruker jeg på å finne en parkeringsplass. Bileiere er også gående, syklende, kollektivreisende. Vi er som alle andre. Vi sorterer søppelet, skyller plast, kjøper miljøvennlig. Og vi trenger bilen.

Til Aftenposten sier Berg at Oslo-folk burde selge eller bytte ut fossilbilene snarest mulig. Kjør fossilt, men utenfor Oslo. Så det var ikke så farlig for miljøet allikevel, da. Så dette med en utslippsfri by er altså en våt drøm? Og det haster visst veldig.

Byrådet vil ha forbud mot fossilbiler i sentrum. Og det skal utvides. Jeg bor i bydel Sagene, og jeg kan ikke sitte og vente på å bli en lovovertreder. Det er urimelig og skaper en enorm usikkerhet.

Skammelig, sier Berg. Det var i forbindelse med Trygve Slagsvold Vedums (Sp) oppvisning med en dieselbil i Oslo.

Smak på disse ordene - «skam», «forbud». Er det sånn byrådet går frem? Dytter fossilbileiere foran seg og definerer syndebukken? Det vil være en naturlig prosess, den elektriske bilparken vokser seg naturlig frem. Alle fossilbileiere kan ikke snu seg rundt og kjøpe eller bytte.

Jeg er villig til å betale for å kjøre en dieselbil. Men jeg er ikke villig til å måtte flytte ut av byen, kun fordi Berg sier det. Det er mulig jeg drar, men da reiser jeg uten skam.

Nina Staff, Oslo


I USA har de mediene som vi kunne ha trengt nå!

I over fire år har norske journalister marsjert i takt, mens de med stor iver og selvtillit har spilt sine tendensiøse «anti-Trump marsjer». Et ønske om fordomsfritt å belyse presidentens politiske plattform, som halvparten av amerikanerne støttet, er blitt fullstendig ignorert.

Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås skriver imidlertid i sin kronikk at vi her i Norge, i motsetning til i USA, har en «solid journalistikk» og at «reelle motsetninger og problemer blir diskutert» og «meningsmotstandere faktisk møtes».
Victor Hugo skrev et sted at «skam følger alltid hovmodet i hælene». Blant norske journalister kan vi nok erstatte «skam» med «suffisanse» (selvtilfredshet). I USA har de mediene som vi kunne ha trengt nå!

Inge Reinertsen


Fagkritikk er drivkraften innen all forskning

Vi mener ikke, slik Per Arne Bjørkum antyder i sitt innlegg i Aftenposten 18. januar, at naturvitere bør avstå fra kritisk gransking av klimavitenskapen. Fagkritikk er drivkraften innen all forskning.

Det vårt første innlegg var rettet mot, var tendensen til politisering av vitenskapelig metode og virksomhet som man ofte ser i den offentlige debatten om klima. Det skader vitenskapens anseelse. Vi mener dessuten, for å unngå unødvendige skader på miljø og samfunn, at praktisk politikk må være basert på de til enhver tid tilgjengelige vitenskapelige konsensus-konklusjoner.

Praktisk politikk bør også ta høyde for at de til enhver tid konsensus-konklusjoner kan være feil og minimere risikoen for negative konsekvenser om disse konsensus-konklusjoner skulle vise seg, gjennom ytterligere forskning, å være feil.

Hans Petter Graver, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, og Nils Chr. Stenseth, leder for Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk


Leger bør ikke fjerndiagnostisere gjennom mediene

Psykolog Jørgen Flor hevder 19. januar at psykologer og psykiatere har en etisk plikt til å varsle om ekspresident Donald Trumps psykiske uhelse. Rådet for legeetikk er uenig.

Grunnlaget for legers diagnostikk er pasientens samtykke. Diagnostikken skal være til det gode for pasienten (velgjørenhetsprinsippet). Informasjon om helsetilstanden skal rettes til pasienten, ikke spres til andre (taushetsplikten). Særlig belastende informasjon skal gis varsomt. Dette fremgår av kapittel I, paragraf 1–4 i etiske regler for leger. Kapittel IV krever at legers erklæring om en persons helsetilstand skal bygge på så omfattende undersøkelser som nødvendig. Medieoppslag gir dårlig grunnlag for å stille en korrekt medisinsk diagnose.

Leger kan måtte bryte taushetsplikten for å varsle om overhengende fare. Nytten av å varsle i norske medier vil dog være minimal. Norske lesere velger ikke amerikanske presidenter.

Syke mennesker trenger helsehjelp av hensyn til egen velferd. Anklager om psykisk sykdom bør ikke brukes som våpen mot personer man er uenig med. Mennesker med personlighetsforstyrrelser bør slippe å slås i hartkorn med Donald Trump.

Grensen mellom informasjonsarbeid og fjerndiagnostikk kan være vanskelig. Men leger bør ikke stille diagnoser gjennom mediene – enda så fristende det kan være.

Morten Horn, på vegne av Rådet for legeetikk


Hva er okkupantens ansvar?

Conrad Myrland hevder i Aftenposten 23. januar at palestinere kan reise fritt på Vestbredden. Det hadde vært en gledelig nyhet, men er rett og slett feil. Personer, varer og vaksiner som skal inn eller ut av det okkuperte Palestina kontrolleres av okkupasjonsstyrkene. Reising er umulig for palestinere uten å passere israelske veisperringer.

Israelere og palestinere lever tett på hverandre, om enn segregert og med ulike rettigheter. Like fullt må smittevern samkjøres. Etter press fra palestinske rettighetsorganisasjonen har israelske myndigheter omsider besluttet å gi palestinske politiske fanger vaksine. Tidligere fikk fangene hverken isolere syke eller sørge for smittevern.

Genèvekonvensjonen, artikkel 56 pålegger Israel å forebygge og forhindre smittsomme sykdommer og epidemier for den okkuperte befolkningen. Ifølge FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Palestina gjelder dette ansvaret nå og kan ikke bortforklares med den utdaterte Oslo-avtalen.

Den beste form for smittevern og sikkerhet for israelere og palestinere er om begge folk får like rettigheter. Fordi vi tror på og vil ha en bedre fremtid for alle som lever mellom Middelhavet og Jordanelven.

Line Khateeb, leder, Palestinakomiteen i Norge


Betydelig høyere dødsrisiko

Danmark ville gitt meg koronavaksine i februar. I Norge stiller jeg langt bak i køen. Etter spreke pensjonister fra steder helt uten koronavirus. Langt bak topptrente fastleger i smittefrie Berlevåg.

Jeg bor i Søndre Nordstrand. Sånne som meg sitter isolert hjemme nå. Ungdommene våre må bo på hybel store deler av tiden, i redsel for å ta med smitte hjem.

Vi hører daglig om smitten i Oslo. Til sist kommer alltid «og det er Stovner og Søndre Nordstrand som har mest smitte». Snork... Antallet smittede pr. 100.000 i Søndre Nordstrand og Stovner har ligget rundt 500 i flere uker. For to bydeler som til sammen har flere innbyggere enn Drammen. Småkommuner får store presseoppslag og krisesendinger ved smitteutbrudd. Etter 13 ukers smittehelvete i Søndre Nordstrand møtes vi fortsatt bare med et snork.
Det er høy sannsynlighet for at smittetrykket i Oslo ikke avtar før pandemien er over, og for at muterte virus er løs her. Kolbotn skole, der muterte virus er avdekket, ligger 2 kilometer unna mitt hjem i Søndre Nordstrand. Det er statistisk entydig at risikopasienter i Søndre Nordstrand som utsettes for makssmitte i månedsvis, har høyere sannsynlighet for å dø av korona enn topptrente birken-pensjonister fra lavsmittekommuner. Ifølge VGs vaksineoversikt har enkelte småkommuner mottatt mange ganger flere vaksinedoser i forhold til antall innbyggere enn det Oslo har.
Folkehelseinstituttet tviholder på en vaksinestrategi der Oslo-folk får betydelig høyere dødsrisiko enn andre.

Prioriter vaksiner til Oslo-områdets helsepersonell og risikogrupper nå!

Silja Vestre, Oslo


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Integrering