Debatt

Debatten om hvordan universitetene skal rekruttere sine ledere handler ikke om ledelse, men om uavhengighet

  • Aud Valborg Tønnessen
  • Hans Petter Graver

La universitetene selv få bestemme sin ledelses- og styringsstruktur, uten noen påtvunget «normalordning», skriver innleggsforfatterne. Foto: Bjørge Stein J/Aftenposten

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor er måten å rekruttere ledere ved universitetene blitt et så viktig spørsmål for regjerings— og stortingspolitikerne?

Aud Valborg Tønnessen. Foto: UiO

Hans Petter Graver. Foto: PRIVAT

Det er mange ting i denne debatten det er enighet om. Det er viktig med god ledelse, også ved universitetene.Samtidig har vi ingen forskning som viser at hvorvidt man velger eller ansetter ledere ved universitetene spiller en rolle for hvilke resultater et universitet oppnår.

Bygger på anekdoter, ideologi og synsing

Regjeringen mener i strukturmelding (nr. 18) at ansatt ledelse ved universiteter og høyskoler vil være bedre kvalifisert til å føre sektoren inn i fremtiden, enn en valgt.

Det samme hevder flere av våre dekankolleger ved Universitetet i Oslo, som i en kronikk 2. juni uttalte at en ansatt rektor bedre enn en valgt vil kunne «leve opp til de store krav dagens universitetshverdag stiller».

Slike oppfatninger er basert på anekdoter, ideologi og synsing. Det er overraskende at en regjering som utgår fra et liberalt ståsted mener at staten på et slikt grunnlag skal beklippe universitetenes autonomi.

Debatten om hvordan universitetene skal rekruttere sine ledere handler ikke om ledelse, men om uavhengighet.

Skal staten bestemme hvordan universitetene skal ledes, eller skal det bestemmes av institusjonene selv?

For samfunnets skyld

Universitetenes autonomi er ikke for universitetenes skyld, men for samfunnets skyld. Det handler om at man ikke kan styre seg til all ny kunnskap.

Institusjonsuavhengighet og kunnskapens frihet ligger til grunn for universitetets oppfyllelse av sine samfunnsplikter, som er utdanningen av nye generasjoner og utviklingen av kunnskap gjennom forskning.

Men autonomi er ingen selvfølge og har heller aldri vært det.

Universitetets viktigste ressurs er alle de dyktige mennesker som til daglig studerer og arbeider der. God ledelse handler derfor først og fremst om å få disse til hele tiden å strekke seg, anstrenge seg enda litt mer, bidra til at omstillinger gjennomføres slik at vi kommer tettere på de mål som vi har satt.

Skal universitetet bringes fremover, må hele institusjonen løfte sammen. Det krever tydelig og modig ledelse, javisst, en som har forståelse for hva som kreves av prioriteringer og valg og som også tør det upopulære, men det vil alltid være en vesentlig forutsetning at for å lykkes, må man få store deler av institusjonen med på laget.

La universitetene selv få bestemme sin ledelses— og styringsstruktur, uten noen påtvunget «normalordning».

  1. Les også

    Kronikk: Ansett rektor, ikke velg rektor! Det vil kunne bringe universitetet et stort skritt fremover.

  2. Les også

    En ansatt rektor kan få frem det beste

  3. Les også

    Valg eller ansatt rektor?

Les mer om

  1. Debatt
  2. Universitet
  3. Akademia

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Svar til universitetsrektorene: Konkurrer med oss på like betingelser! | Curt Rice

  2. DEBATT

    Universitetsakkreditering er verktøy vi skal bruke til å utøve samfunnsoppdraget vårt på en bedre måte.

  3. DEBATT

    Ansatt rektor som hovedmodell | Bjørn Haugstad

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 6. mai

  5. DEBATT

    Tre råd til Regjeringen | Opprop fra ni universitetsrektorer

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Universiteter og høyskoler må få bestemme mer selv