Debatt

Feilernæring rammer halvparten av oss | Gunhild Stordalen og Lawrence Haddad

  • Dr. Gunhild A. Stordalen
  • Lawrence Haddad

Ingen nasjoner, heller ikke Norge, har klart å bremse den galopperende utviklingen av overvekt og fedme i befolkningen. Foto: Guang Niu

Fedme tar livet av flere mennesker enn underernæring. Verden er ute av kurs når det gjelder ernæring, men Norge kan ta en ledende rolle.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gunhild A. Stordalen

Innen internasjonal bistand er Norge en stor og viktig bidragsyter, nummer to i verden, ifølge tall fra OECD. Når det gjelder satsing på ernæring, sakker imidlertid Norge akterut. Dette er ett av de mest overraskende funnene i Global Nutrition Report (GNR), en tilstandsrapport over verdens arbeid med å redusere feilernæring. I dag blir de norske tallene lansert på et seminar hos NORAD.

Feilernæring sett under ett – det vil si for lite, for mye, eller feil mat – rammer rundt halvparten av alle verdensborgere, rike som fattige.

Lawrence Haddad

Norges engasjement innen internasjonal ernæring kan spores tilbake til 1970-tallet og det lille fiskeværet Bugøynes i Finnmark. Her gjorde legen Anders Forsdahl, sammen med helsesøster Hedvig Salmi, banebrytende forskning som senere avslørte sammenhengen mellom underernæring tidlig i livet og høyt blodtrykk, diabetes og hjerte— og karsykdommer senere i livet.

Norge var pionér på global matsikkerhet

Norge har også vært en pionérnasjon på global matsikkerhet, gjennom arbeidet til forskerne Asbjørn Eide, Wenche Barth Eide og Arne Oshaug. Tiden har kommet for å gjenopplive fortidens kampsak og plassere ernæring nok en gang høyt oppe på Norges internasjonale agenda.

Sett under ett er verden ute av kurs når det gjelder alle de åtte indikatorene som den globale ernæringsrapporten måler. Samtidig gjør mange enkeltnasjoner store fremskritt. Land som Etiopia og Bangladesh har i mange år vært ansett som håpløse tilfeller, men rapporten viser at de nå er i ferd med å redusere underernæring raskere enn noen gang. Faktisk er nesten 40 nasjoner godt i rute med å redusere underernæring hos barn.

Nye og uløste problemer på matfronten

Samtidig står vi overfor nye og uløste problemer på mat- og ernæringsfronten. Så langt har ingen nasjoner, heller ikke Norge, klart å bremse den galopperende utviklingen av overvekt og fedme i befolkningen. På verdensbasis tar dette i dag livet av flere mennesker enn underernæring. Videre er kun 5 av 185 land à jour med å redusere jernmangelanemi hos kvinner, og Norge er ikke blant dem.

Som en av FNs topp 10 bidragsytere, vet selvsagt Norge at ernæring ikke kan skilles fra bærekraftig utvikling. Å bry seg om barnedødelighet er å bry seg om mat, spesielt når vi vet at 45 prosent av all dødelighet hos barn under fem år kan knyttes til underernæring. Å bry seg om fremtidige generasjoners helse betyr også å bry seg om mat.

Les også

Nordmenn stoler langt mer på forskerne enn myndighetene i spørsmål om mat | Arvid Hallén

Lønnsomt å investere i bra mat

Barn som er veksthemmet som følge av feil— eller underernæring, bærer større risiko for å utvikle fedme som voksne, som igjen øker risikoen for ikke-smittsomme sykdommer som type 2 diabetes.

Ikke minst er det lønnsomt å investere i bra mat. Barn som har et sunt og riktig kosthold gjør det i snitt bedre på skolen og tjener mer i arbeidsmarkedet senere i livet. Den siste GNR-rapporten beregner lønnsomheten slik: 1 krone investert i tiltak som gir bedre kosthold, utløser 16 kroner tilbake til samfunnet.

Bidrag til ernæringstiltak bør firedobles

Norge er en av 13 bidragsytere til OECD som bruker mindre enn 8 millioner kroner direkte på ernæringstiltak. Å bli med i donornettverket til SUN – bevegelsen (Scaling Up Nutrition), kan være et naturlige neste trekk. Gitt Norges ledende rolle innenfor internasjonal utvikling, vil det å kanalisere mer midler til ernæringstiltak og integrere kostholdsdimensjonen i Norges allerede vellykkede utviklingsagenda, kunne inspirere andre land til å gjøre mer for å legge integrerte politiske strategier.

Les også

Vi må lede an

De siste estimatene fra Verdensbanken antyder at bidrag til ernæringstiltak bør firedobles innen 2025. Vi håper derfor at Norges foreløpige bidrag på 6,6 millioner kroner bare er starten på en langsiktig forpliktelse.

Norge kan ta global ledertrøye

Men alt handler ikke om penger. Norge kan også ta en ledende rolle. I motsetning til FNs tusenårsmål gjelder de nye bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals) alle land, ikke bare utviklingsland. Det at ernæring er inkludert i den globale “to-do-listen” er en anerkjennelse av at vi alle er i samme båt.

Feilernæring sett under ett – det vil si for lite, for mye, eller feil mat – rammer rundt halvparten av alle verdensborgere, rike som fattige. Mat og ernæring henger også tett sammen med bærekraft, fordi verdens matsystem er blant de viktigste enkeltstående årsakene til både klimautslipp og miljøproblemer.

Norge har alle forutsetninger for å ta den globale ledertrøyen på ernæring gjennom å skape helhetlige og bærekraftige matsystemer som bidrar til inntekter og arbeidsplasser og fremmer god folkehelse, klima og miljø. Ved å bygge videre på tverrfaglige og sektorovergripende initiativer som EAT, kan Norge utvikle og implementere helhetlig, effektiv politikk som dytter norske og internasjonale matsystemer i riktig retning.

Lawrence Haddad er også co-chair for det uavhengige ekspertpanelet for den globale ernæringsrapporten (Global Nutrition Report).

Twitter: @G_stordalen, @lawrencehaddad


Få med deg og delta i de beste og viktigste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Her kan du lese mer om feilernæring, sult, fedme, kosthold og helse:

Les også

Sykehuskokken er like viktig som kirurgen for pasientens fremtidsutsikter

Les også

Debatt: Hvor sunt eller usunt er mettet fett?

Slik vil utenriksminister Børge Brende bli kvitt sult:

  1. Les også

    «Seks forslag til hvordan sultproblemet kan løses»

  2. Les også

    Vi kan ikke satse på at Eyvind Hellstrøm skal rydde opp i halve Norges kjøkken

  3. Les også

    Tunge problemer – lette løsninger

Les mer om

  1. Debatt
  2. Fedme
  3. Helsepolitikk
  4. Helse