Sexdukker fremstilt som barn er støtende og umoralsk – men bør ikke nødvendigvis være ulovlig | Kjersti Metliaas
Kripos mener barnesexdukker kan føre til skade på virkelige barn. Det motsatte kan være tilfelle.
Aftenposten skriver 3. mars at «tollere har beslaglagt 21 sexdukker fremstilt som barn». Avisen henviser til en pressemelding fra Kripos, som er bekymret etter en økning i importerte barnesexdukker.
Siden har Facebook vært fylt av personer som fordømmer slike handlinger, og som vemmes ved tanken på omfanget av norske menn dette potensielt representerer.
Dette er en unyansert fremstilling av problemet, som representerer et aktuelt spørsmål om forholdet mellom lov og moral.
Barnesexdukker er umoralsk
De fleste vil nok være enig i at det er umoralsk å fremstille barn seksuelt, om dette er ved hjelp av dukker, animert barnepornografi eller andre bilder. Men dette betyr ikke nødvendigvis at det er lovens område å skulle forby handlingen.
Besittelse av barnesexdukker involverer hverken direkte skade eller misbruk av virkelige barn.
En kriminalisering av sexbarnedukker vil derfor innebære vesentlige juridiske og etiske overveielser omkring lovens funksjon.
Er det hensiktsmessig for loven å regulere folks fantasier for å unngå fremtidige overgrep? Eller utgjør et forbud en trussel mot individets privatliv og samfunnets myndighet?
Glidebane-argument
Kripos skriver i sin pressemelding at de frykter «at personer som besitter slike dukker kan utgjøre en risiko mot barn i fremtiden». Med andre ord frykter Kripos at bruk av en barnesexdukke, også fører til misbruk av ekte barn.
Det benyttes et «glidebane-argument», der samfunnet vil forby sexbarnedukker for å unngå potensiell, fremfor faktisk skade.
Føres dette argumentet fullt ut, kan det argumenteres for å skulle forby alt materiale som potensielt kan oppfordre til fiendtlige holdninger eller skade. Som for eksempel voldelige dataspill, som oppfordrer til vold og drap.
Barnevernet brøt loven: Pedofil fikk flytte inn hos småbarnsfamilie
Tvilsom sammenheng mellom dukkebruk og overgrep
Ytterligere skriver Kripos i sin pressemelding at «det er mulig at seksuell omgang med dukkene kan bryte ned barrièrer mot å begå overgrep mot barn». Men det eksisterer ikke entydige empiriske bevis for at barnesexdukker indirekte skulle føre til skade av virkelige barn (Ost 2009:110-112).
Sannsynligheten for at bruk av barnesexdukker kan virke som stimuli for personer som har problemer med at de finner seg tiltrukket av barn, og dermed dempende på lysten til å misbruke virkelige barn, virker dermed umiddelbart like intuitiv som det motsatte.
Denne effekten er derfor særlig interessant for Kripos, siden barnesexdukker dermed vil ha en motsatt, negativ effekt på forekomsten av misbruk av barn.
Individer som potensielt ville begått seksuelle overgrep mot barn, vil heller kunne benytte seg av barnesexdukker.
Det er viktigere å oppfordre til en nyansert debatt omkring hvordan det er mulig å hjelpe dem som har begått overgrep mot barn, eller de som frykter de kan gjøre det, enn å kriminalisere en gruppe med seksuelle tanker og fantasier, som vi finner støtende og umoralsk, men som ikke nødvendigvis har begått virkelige overgrep.
Kilde:
OST, Suzanne (2009) Child pornography and Sexual Grooming, Legal and societies responses, Chapter 3 – Matters of harm and exploitation pp. 103-147, Cambridge University Press
- Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
