Debatt

Økokrim mangler mer enn en kritisk røst | Bjørn Stordrange

  • Bjørn Stordrange
    Advokat dr.juris

Min kritikk retter seg ikke mot enkeltpersoner. Det er systemet som er uriktig bygget opp, skriver advokat Bjørn Stordrange. Halvor Solhjem Njerve og Heiko Junge / NTB Scanpix

I mer enn 15 år har jeg stått fast på mitt syn om at Økokrim er uheldig organisert .

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Min kritikk retter seg ikke mot enkeltpersoner. Det er systemet som er uriktig bygget opp, skriver advokat Bjørn Stordrange. Halvor Solhjem Njerve / NTB Scanpix

Min kritikk retter seg ikke mot enkeltpersoner. Det er systemet som er uriktig bygget opp, skriver advokat Bjørn Stordrange. Heiko Junge / NTB Scanpix


I Aftenposten lørdag 4. november skriver Harald Stanghelle balansert og kritisk om Økokrim. Kommentarartikkelen bygger på den nå henlagte Lunder-saken.

Uheldig organisert

Stanghelle kommer til at Økokrim trenger en «en djevelens advokat», det vil si en intern, kritisk person. Samtidig ber Stanghelle oss som har vært kritiske til Økokrims organisering, om å puste med magen. Det er et velment råd. Men for egen del har jeg stått fast på mitt syn om at Økokrim er uheldig organisert i mer enn 15 år.

Les også

Økokrim mangler en djevelens advokat

Kritikken retter seg ikke mot enkeltpersoner. Det er systemet som er uriktig bygget opp.

En bekreftelsesfelle

I Økokrim eksisterer ikke noe skille mellom etterforskningsfunksjonen og påtalerollen. Den statsadvokaten som leder etterforskningen, er også den som til slutt skal beslutte tiltale eller ei. Andre har treffende brukt uttrykket at vedkommende lett kan gå i en bekreftelsesfelle.

Det bør være et organisatorisk og funksjonelt skille mellom etterforskning og påtale – som for Norsk påtalemyndighet for øvrig.

I det ligger at påtalemyndigheten ikke skal kunne styres eller påvirkes av noen utenfor, heller ikke av Stortinget (uten ved lovendringer) eller av forvaltningen.

Ordningen sikrer at den som treffer påtaleavgjørelsen, har distanse og kritisk vurderingsevne til etterforskningen. Samtidig er etterforskningen overlatt til politiet, som har særskilt utdannelse og kompetanse nettopp til dette.

Slik er det ikke alltid i Økokrimsaker. I innstillingen fra det såkalte Særorganutvalget (NOU: 2017 nr. 11) peker flertallet også på hvordan den organisatoriske svakheten kan endres, nemlig ved å slå sammen deler av Økokrim med Kripos.

Betenkelige dobbeltroller

Når man analyserer den organisatoriske svakheten innad i Økokrim, må man se dette i sammenheng med at kontrollorganene har en aktiv rolle i etterforskningen av Økokrim-saker. Det gjelder miljømyndighetene, Finanstilsynet, Arbeidstilsynet, NAV og ikke minst ligningsforvaltningen.

Representanter for disse organene deltar jevnlig i Økokrims aksjoner (ransaking og beslag), samt i avhør og i det ytterligere arbeidet med etterforskning. Organer som i realiteten representerer fornærmedeinteressene i straffesaker, blir en sentral aktør, rådgiver og støtte for Økokrim.

I praksis har det utviklet seg slik at store skattesaker forberedes parallelt i forvaltningen og i Økokrim. De samme personer har to roller, både som forvaltningstjenestemenn og medvirkere i etterforskningen.

Dette er betenkelig, både for forvaltningen og for Økokrim. Men for dem det gjelder, er rolleblandingen en sterk rettssikkerhetsbekymring. Dette kom klart frem i den kritiske rapporten som er utarbeidet etter Transocean-saken, og som nå er på høring.

Unntatt innsyn

Men det usunne stopper ikke der. Økokrim har inntatt det standpunkt at notater, møtereferater og korrespondanse med disse kontrollorganene skal være såkalte interne dokumenter og ikke gjøres kjent for siktede eller deres forsvarere.

Omverdenen og partene skal altså ikke få innsyn i omfanget av samarbeid og utveksling av informasjon mellom Økokrim og kontrollorganene.

I straffesaker bør det vis-à-vis siktede og hans forsvarer aldri være noe som heter interne dokumenter. I alle fall bør ikke kontakten med fornærmede og bærerne av fornærmedeinteressen i straffesaken være unntatt fra innsyn.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Økokrim
  2. Korrupsjon

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Økokrim er ikke helt unikt | Hedvig Moe

  2. A-MAGASINET

    Tok Arnfinn Nesset på seg drap han ikke hadde utført?

  3. A-MAGASINET

    Mona Nordaas ble drept med øks i sitt eget hjem. Familien måtte selv vaske vekk blodet.

  4. DEBATT

    Einar Haakaas: «Norske byggeplasser utsettes for regelrette ran»

  5. DEBATT

    Europarådets misère og Jaglands manglende klare tale | Engesland og Ekeløve-Slydal

  6. DEBATT

    Aftenpostens artikkel om Thorbjørn Jaglands unnlatelsessynd er ikke troverdig