Kort sagt, torsdag 2. november

Første millionselger av plater, tolketjenesten, Sands rektorportrett og sykehus i Innlandet. Dette er dagens kortinnlegg.

Caruso var første millionselger

I Aftenposten den 31. oktober skrev Pål Jensen et innlegg om at Fats Domino ikke skulle ha æren for at han var den første til å selge over 1 million 78-plater. Men det var heller ikke dem han nevner i innlegget sitt. Den første som solgte over 1 million 78-plater, var den italienske tenoren Enrico Caruso (1873-1921). Allerede den 17. mars i 1907 sang han inn verdens mest solgte plate den gangen, og det ble gjort i Victrolas studio (HMV) i Camden, N.J., med arien: «Vest la giubba» fra operaen I Pagliacci, skrevet av Ruggiero Leoncavallo. Den som vil sjekke, kan finne opplysningene i New World Encyclopedia.

Geirr Oppi

Viktig med dokumentert kvalitet

NHO Service og Handel skriver i en replikk publisert i flere medier at det er feil av IMDi å kalle alle tolker som ikke står oppført i tolkeregisteret for ukvalifiserte.

IMDi mener at kvalifisering og autorisering av tolker må være en offentlig oppgave. Dette støttes også av Tolkeutvalget i NOU 2014: 8. Det er ingenting i veien for at bedriftene som NHO organiserer lager egne kurs og tester for sine tolker. Men dette må komme i tillegg til – og ikke istedenfor – offentlige kvalifiseringstiltak.

Et minimumskrav for å bli tolk er at man behersker to språk. Derfor har vi utviklet en test som skal være mulig å gjennomføre i alle språk hvor det er et behov for tolk. Realkompetanse er viktig, men kan ikke erstatte kravet til tospråklige ferdigheter. Offentlige etater som bestiller tolk, må være trygge på at tolkene behersker de to språkene det tolkes mellom.

Gjennom flere år har vi bygget opp et offentlig kvalifiseringssystem som skal møte samfunnets behov for tolker i ulike språk, med tolkeutdanning, autorisasjonsordning og tospråklig testing. Fra 2017 gis den tospråklige testen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette er et lavterskeltilbud. Hvorfor sender ikke NHOS bedrifter flere av sine tolker til å gjennomføre denne testen?
Her må hensynet til brukerens rettssikkerhet komme først.

Liv Kolstad Zehouo, seksjonsleder, Bosettings- og kvalifiseringsavdelingen, IMDi

Om Sands rektorportrett

Løsrevne uttalelser har nå endt i at jeg er blitt selve symbolet på den arrogante kunsthistorikeren. Det er tydelig at mine kritikere ikke har noe kjennskap til mitt arbeid utover to- tre tabloide sitater. Jeg ble spurt av avisene om å nevne noen andre aktuelle malere enn Sand, og da foreslo jeg at man kunne spurt en fotograf, og dermed få inn andre type kunstnere i den lange malerirekken av rektorer. Det offisielle portrettet har noe støvete over seg, ofte forbundet med menn med makt i gullramme. Dette betyr ikke at jeg mener maleriet har utspilt sin rolle. Jeg uttaler at jeg synes Sands portrett ser fint ut, selv om jeg er uenig i noen av grepene. Det må da være ok å drøfte bildet på samme måte som annen samtidskunst? Det er ikke min skyld at Sand ikke er kjøpt inn til viktige samlinger eller diskutert i kunstlitteraturen. Det må andre svare for. Det jeg var ute etter å kritisere, er universitetets tilsynelatende praksis med at det er rektors smak som skal avgjøre portrettkunstneren. Jeg liker veldig godt og er svært interessert i figurativt maleri. Det ønsker jeg å bli sitert på.

Øystein Sjåstad, førsteamanuensis i kunsthistorie, Universitetet i Oslo

Sykehus i Innlandet

Professor i byplanlegging Tor Medalen er opprørt over at Sykehuset Innlandet ønsker å erstatte dagens sykehus med et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Medalen mener sykehuset må legges til en av de fire Mjøsbyene, ut fra et byutviklingsperspektiv. Han overser pasientperspektivet. En høringsrunde har vist at alle pasientorganisasjonene, fylkesmennene/fylkestingene, pasientombudet, samtlige kommuner lengst unna og de fleste fagmiljøene ønsker et felles sykehus ved Mjøsbrua.
Moelv ved Mjøsbrua er et regionalt knutepunkt midt mellom Mjøsbyene, har bystatus og er midtpunkt i Innlandets mest folkerike kommune. Sykehustomten ligger ved E6 med gangavstand til togstasjon, et lite bysentrum og til flere høykompetansebedrifter. Moelv er ikke «ute på et jorde» (sitat Medalen).

Å velge ut en (eller to) av Mjøsbyene for fremtidig sykehuslokalisering vil starte en «krig» på Innlandet som vil få sykehusstriden på Nordmøre til å fortone seg som godlynt kjekling. Det bør helseministeren merke seg. Nylig møttes ordførerne i Mjøsbyene for å protestere mot Mjøsbru-sykehuset; alle ville ha sykehuset til sin by. Hvor de møttes? I midten – ved Mjøsbrua.

Ivar Solum, Folkebevegelsen for ett komplett sykehus ved Mjøsbrua

Flere timer er et absolutt krav

En fornyelse av matematikkfaget i skolen ønskes velkommen. Geir Dahl, Kristian Ranestad og Arne Hole uttrykker bekymring over at programmering skal inn som en del av matematikkfaget uten at antallet timer økes.

Anders Malthe-Sørenssen, Sunniva Rose og Aslak Tveito svarer med en uforbeholden støtte til å la programmering beslaglegge en vesentlig del av faget uten å foreslå tema som kan utgå.

Det er åpenbart at den teknologiutviklingen som skjer i vårt samfunn bør få konsekvenser for innhold og metode i skolefagene. Programmering er en ferdighet som er tett koblet til denne utviklingen og bør være med, og det er naturlig at den kobles til matematikkfaget. Her finnes et gjensidig potensial for økt læring og forståelse.

Dahl et al. sin beskrivelse av programmering som et hvordan-fag mens matematikken skal gi svar på hvorfor, gir et altfor snevert bilde. Sentrale begreper i selve forståelsen av matematikk kan belyses med programmering.
Det problematiske med forslaget er at det ikke settes av mer tid til faget. Kombinert med Ludvigsen-utvalgets anbefaling om at skolefagene skal inneholde færre temaer, vil konsekvensene bli uakseptable slik premissene er lagt i dag. Det er også uklart hvordan man skal håndtere økt behov for kompetanse i programmering hos dagens lærere.

Brynjulf Owren, professor i matematiske fag, NTNU og Leder av Norsk matematikkråd

Kommunenes klimarisiko er sammensatt

I Aftenposten 22. oktober skriver Cecilie Daae, direktør i DSB, at kommunene burde øke kompetansen innen samfunnssikkerhet i arealplanleggingen.
Vi stiller oss bak Daae i at kommunene ikke har god nok kunnskap om fysisk risiko, men vi vil utvide bestillingen til å gjelde alle typer risiko knyttet til klimaendringer og omstilling. Kommunene risikerer å gjøre investeringer i bygg eller infrastruktur som de kan måtte bygge om eller i verste fall stenge ned på grunn av strengere klimapolitikk (overgangsrisiko).

Kommunene kan også bli stilt til ansvar for skader dersom klimatilpasningen ikke er god nok (ansvarsrisiko).
Vi mener det vies for lite oppmerksomhet mot kommunenes rolle i klimaomstillingen, og at det er for lite oppmerksomhet om klimaeffekten av kommunale investeringer. Kommunale klimabudsjetter kan være ett av flere virkemidler som kan bøte på dette. Kunnskap om utslippene er første steg mot å redusere dem, slik en god og oppdatert ROS-analyse er første skritt mot å tilpasse seg et endret klima.

Kristine Falkgård, administrerende direktør, Kommunalbanken