Debatt

Rasjonell empati gir best bistand | Jørgen Ljønes og Sindre Tuset

  • .
Mennesker i nød langt borte. Er altruisme en effektiv - og empatisk - i måte å hjelpe på?

Når Bjørn Stærk skriver at tilhengere av effektiv altruisme er imot empati, er det helt uten rot i virkeligheten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten.no 28.12.2015 skriver Bjørn Stærk om bevegelsen Effektiv Altruisme og andre han mener ligner på denne. Han skriver blant annet:

"Effektiv altruisme høres ut som et fint ord for en gammel tanke: At vi bør gi til gode formål, og forsøke å plukke ut de beste. Men dette er en radikal ny måte å tenke veldedighet på.”

Sindre Tuset, styreleder Effektiv Altruisme NTNU

Artikkelen avsluttes med en tydelig støtte til vår oppfordring om å gi til de mest effektive bistandsorganisasjonene, slike som Give Directly. Stærk trekker frem flere viktige momenter og historier om dårlige valg ingen burde gjenta. Men det er tydelig at han har misforstått en del grunnleggende ting om Effektiv Altruisme, og det vil vi gjerne rydde opp i.

Viktig prinsipp

For det første: Vår forståelse av rasjonalitet stemmer ikke overens med hvordan Stærk beskriver den. Vi vil derfor forklare hva vi mener, når vi sier at rasjonalitet er et viktig prinsipp for oss.

Rasjonalitet er ikke et mål i seg selv, kun et verktøy.

Mange tenker at rasjonalitet er et sett med regler, og at det er gitt hva som er det rasjonelle alternativet i enhver situasjon. Videre kan man tenke at kun ytre faktorer har rasjonell verdi, og at det rasjonelle alltid er å spare penger og tid og å være mest mulig produktiv.

Det er imidlertid ikke slik vi forstår rasjonalitet. Hva som er rasjonelt, følger av hvilke mål man ha. For rasjonalitet er ikke et mål i seg selv, kun et verktøy. De gode tingene i livet som ikke kan måles, er dermed ikke “irrasjonelle”. Tvert imot: Det er fullstendig rasjonelt å oppsøke kjærlighet, latter og glede for alle mennesker som verdsetter dette.

Jørgen Ljønes, administrativ leder Effektiv Altruisme NTNU

Rasjonalitet sier altså ikke noe om hva som er rett å gjøre uten at man har definert et mål, eller hva man bryr seg om. Men det kan si mye om hvordan man bør gå frem for å oppnå det. Effektiv altruisme handler om å kombinere følelser med fakta; hjertet med hodet.

Flere nyttige verktøy

Når Stærk skriver at tilhengere av effektiv altruisme er imot empati , er det dermed helt uten rot i virkeligheten. Empati og medfølelse for andre levende vesener har ingenting med rasjonalitet å gjøre, men er likevel selve utgangspunktet for vår bevegelse.

I motsetning til Stærk mener imidlertid vi at empati ikke bare bør gjelde lokalt, men også globalt. Det er naturlig at empatien vår alltid vil være sterkest for de vi kjenner og kan identifisere oss med. Men det blir ikke dermed moralsk riktig å diskriminere på bakgrunn av hvor folk befinner seg geografisk. Vi tror alle har mulighet til å handle mer som om de ansiktsløse menneskene langt borte — ofte representert kun som tall i statistikk - er komplekse mennesker med håp og drømmer like ekte som hos menneskene rundt oss. Vårt ønske om å forbedre og forlenge livene til de verst stilte står i sentrum, og derfra spør vi oss hvordan vi best kan oppnå dette målet. Her kommer rasjonaliteten inn som et av flere nyttige verktøy.

Grunnleggende skepsis

På tross av forskjeller i målsetning, vil noen kjøreregler være felles for alle tilhengere av rasjonell tankegang. Disse dreier seg om å anerkjenne at vi mennesker har en tendens til å trekke for raske slutninger, og til å tro at vi har en bedre forståelse av verden enn det som er tilfelle. Rasjonalitet innebærer derfor å alltid ha en grunnleggende skepsis til seg selv, sine meninger og konklusjoner. Vi kunne like gjerne kalt det ydmykhet.

Vår egen intuisjon er en dårlig rettesnor til å finne ut hvordan vi best kan følge vårt empatiske ønske om å forbedre livene til andre. Når det gjelder våre nære og kjære, vet vi gjerne hva som trengs. Men det hele blir mye vanskeligere når det dreier seg om folk vi ikke kjenner, i kulturer vi ikke forstår, og under forhold vi knapt kan forestille oss.

I en studie publisert i Journal of Risk and Uncertainty blir en gruppe respondenter spurt om hvor mye de vil støtte et foreslått helsetiltak som vil redde 4.500 mennesker i en flyktningeleir med 11.000 flyktninger, og et lignende tiltak hvor 4.500 reddes i en leir med 250.000 flyktninger. Respondentene foretrakk med god margin det første tiltaket, til tross for at antallet som får hjelp er likt i begge forslagene.

Denne feilslutningen om å vurdere menneskeliv ulikt, avhengig av størrelsen på gruppen man presenteres som en del av, er et eksempel på fenomenet som på engelsk kalles scope insensitivity. Fenomener som dette betyr så klart ikke at vi burde overse følelser og intuisjon når vi tenker på bistand. Men de antyder at følelsene og intuisjonen har svakheter som vi burde ta høyde for hvis vi ønsker å utrette mest mulig godt. Om vi virkelig skal ta empati og medfølelse på alvor, bør vi innse hvor dårlige vi er til å føle på tall.

Malarianett

Stærk beskriver senere tilhengere av effektiv altruisme som: “ Mennesker som skrur av empatien fordi de vet at de har rett. ”. Her er ikke bare påstanden om mangel på empati bakvendt, men også forestillingen om at vi vet at vi har rett. Effektiv altruisme bruker - i tillegg til rasjonalitet - empirisk metode som et viktig verktøy.

Inspirert av vitenskapen, vår beste måte for å presist beskrive verden, søker vi alltid etter ny kunnskap som kan forbedre modellene våre. Vi anbefaler malarianett, parasittmedisiner og kontantoverføring til ekstremt fattige uten illusjoner om at vi kan vite absolutt sikkert at dette er de best tenkelige tiltakene i verden.

Men basert på tilgjengelig forskning, mener vi disse er enestående tiltak å donere penger til for privatpersoner. Skulle det dukke opp ny informasjon som tilsier at et annet tiltak er bedre, vil vi selvfølgelig applaudere denne nye innsikten og oppdatere våre anbefalinger.

Hvert år gjennomgår GiveWell sin toppliste med anbefalte bistandsorganisasjoner, og oppdaterer den basert på ny informasjon. Å være rasjonell handler om å innse egne kunnskapshull, å alltid forsøke å fylle disse, og ikke minst om å kjenne usikkerheten knyttet til de konklusjonene man trekker. GiveWell har en toppliste som er enkel å kommunisere, men bak ligger det stor usikkerhet og mange forbehold. Alt dette ligger imidlertid åpent tilgjengelig på nettsidene deres, som her for GiveDirectly.

En bedre verden

Verden blir enklere å forholde seg til om man kan kategorisere nye idéer og konsepter i grupper med ting man synes ligner, og så anta at alle har felles egenskaper og bakgrunn. Men selv om Stærk synes effektiv altruisme kan likne på flere andre konsepter opp gjennom historien, er de ofte fundamentalt forskjellige.

Å være forsiktig og ydmyk er viktig i et så komplekst spørsmål som hvordan man kan gjøre verden best mulig. Derfor er det lite konstruktivt av Stærk å framstille dette som en debatt om "hvilken side man er på".

Effektiv altruisme er ikke en ideologi; det er et ønske om å gjøre verden bedre - for alle - kombinert med et åpent spørsmål om hvordan man best kan få det til. Svaret på dette spørsmålet er mangfoldig og under evig diskusjon, oppdatering og evaluering. Vi er glade for at både Stærk og andre bidrar.

www.effektivaltruisme.no

Les mer om:

Hva Bjørn Stærk, fast spaltist i Aftenposten, skrev om flyktningpolitikk i oktober i fjor.

Altruisme og evolusjon - fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Professor Nina Witoszek om altruisme i Morgenbladet.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Hjelpeorganisasjoner
  3. Bistand
  4. U-hjelp