Debatt

Kort sagt, 21. april

  • Aftenposten Redaksjon

Det store pensjonistranet

800.000 pensjonister blir hvert år systematisk satt tilbake i velstandsutvikling sammenlignet med resten av befolkningen.

Stortinget besluttet i 2011 at ved hver pensjonsregulering skal pensjonistene få det samme som resten av befolkningen, minus 0,75 prosentpoeng. Etter 15 år har pensjonisten tapt en hel årslønn!

Statsministeren sa i fjor: «Ja, det blir en liten nedgang i kjøpekraften, men det må vi (!) kunne leve godt med». Nedgangen ble på 1200 kroner pr. pensjonist i 2015 og blir på 1500 i 2016.

«Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dig selv!» skrev Øverland. Til alle de mange hundre tusen pensjonister som stadig blir fratatt penger de selv har spart

opp: Nå må dere våkne. Dette vil vi ikke finne oss i! Bruk stemmeseddelen ved neste valg. Pensjonistpartiet er det eneste parti i Norge som har som hovedoppgave å skape rettferdighet for pensjonistene. Valget er enkelt!

B. Christian Jenssen, politisk nestleder, Akershus Pensjonistparti

Nasjonalgalleriet må bevares som museum!

Takk til Heidi Borud for et berettiget og fint intervju med Berndt Arell i det svenske Nasjonalmuseet vedrørende Edvard Munch og bevaring av Nasjonalgalleriet som kunstmuseum.

Når det gjelder det nye nasjonalmuseet i Oslo, kunne det være en tanke å henvise til Tate Museum i London, med sin William Turner-samling i det gamle museet og sitt Tate Modern for den nyere kunsten. Nasjonalgalleriet med sin historiske kunstsamling og med Edvard Munchs enestående samling er en viktig del av vår kulturarv og må bevares som museum for denne kunsten.

Haakon Engelsen, Årnes

Kunst fortjener kritikk

Hanne Kristin Rohde sammenligner kritikk av kunstverk med en domsavsigelse i rettslig forstand (16. april). Vårt syn på kritikk er et annet. En anmeldelse er en vurdering, der ordet dom må forstås i overført betydning. Rohde hevder at kunstneren burde få uttale seg om eget verk, lik den tiltalte i en rettssal. Men kunstneren er ikke tiltalt: Det er verket til kunstneren som blir vurdert.

Alle meningsytringer har bakgrunn i et ståsted, og vi er enig i at en større transparens om kritikerens bakgrunn kan være av det gode. Vi etterstreber uavhengighet, men slik kunsten har flere lag av betydning, finnes ikke rent objektive vurderinger. Kunst fortjener et mangfold av kritikk, utøvd av kritikere med et bredt sett av fagkompetanser, i en kulturell offentlighet hvor meningsytringen kan besvares.

Å kalle anmeldelser for fasiter er å misforstå kritikkens intensjon. Kritikk er et uenighetsmangfold hvor ulike blikk åpner tolkningsmuligheter. Formålet med kritikk er ikke å bekrefte en allmenn oppfatning, men at mottagerne av kunst tenker over det de har sett, lest eller hørt i dialog med en vurdering av et verk.

Ida Habbestad, leder Norsk kritikerlag, Astrid Fosvold, leder, AU for litteratur

Vi er en ressurs for helsevesenet, la oss få jobbe!

Jeg er en pensjonert spesialsykepleier som er rammet av den nye regelen fra 1. april om at pensjonen reduseres hvis vi jobber mer enn 20 prosent. Flott at sykepleiere får opparbeidet pensjon fra 20 prosents stilling, men det rammer oss sykepleiere som allerede er pensjonister. Det er stor sykepleiermangel, og større vil den bli. Hvorfor ikke da la oss jobbe og beholde vår pensjon uten reduksjon? Jeg og mange med meg har fortsatt stor arbeidskapasitet og arbeidsglede pluss at vi har mange års erfaring og kompetanse. Jeg gikk av i fjor som 63-åring for å ha muligheten til å stå friere til å reise og dyrke hobbyer og ta vakter når det passer. Jeg er også ofte tilgjengelig ved behov. Norsk sykepleierforbund har søkt om at vi får jobbe på pensjonistlønn som mange andre yrkesgrupper kan, men har foreløpig ikke fått svar. Pensjonistlønn på 186 kroner pr. time oppleves som en hån. Vi har høyskoleutdanning, og mange av oss har spesialisering, men det er bedre enn ikke noe. Ideelt sett burde vi som allerede er pensjonister, fått dispensasjon og fått jobbe mer enn 20 prosent uten at pensjonen ble berørt. Vi er virkelig en ressurs for helsevesenet. Hva gjør politikerne med dette? I det private kan man jobbe ubegrenset, og hvorfor likestilles ikke det private og det offentlige? Dette bør det jobbes mot nå og ikke ved neste stortingsvalgprogram.

Anne Lise Johannessen, Oslo

De minste barna er borte i debatten om delt bosted

Regjeringen har varslet endring av barneloven og vil gjøre 50/50 og delt bosted til norm ved samlivsbrudd. I debatten savner vi diskusjon av hensynet til de aller minste. De forskningsresultatene man så langt har, indikerer at man bør vise forsiktighet med overnattingssamvær for de aller minste.

I Warshak-rapportens syv konsensuspunkter, som Frode Thuen har henvist til, skiller man ikke mellom babyer og større barn. Kritikkverdig er det også at utvelgelseskriteriene for de 110 som har signert konsensusrappporten, ikke er tydeliggjort. Svært sentrale forskere på spe— og småbarnsfeltet er ikke å finne i konsensuslisten.

Intuitivt opplever de fleste spedbarnsforeldre at barnet trenger ro, rytme og stabilitet, noe som står i kontrast til stadig skifte av omsorgspersoner og hjem. Hyppig skifte vil vanskeliggjøre innlevelse i det lille barnets mentale liv, særlig hvis ombyttet er forbundet med familiestress og vanskelige omsorgsforhold. Nyere epigenetisk forskning viser at stressvirkninger forbundet med vanskelige omsorgsrutiner lett kan «komme inn under huden» og skape endringer i celleveksten og medfølgende uheldige helseeffekter på kortere og lengre sikt.

Tilknytningsforskere legger vekt på omsorgsstabilitet for å konsolidere trygg tilknytning. Spørsmålet kan i særlig vanskelige fordelingssaker bli hva som prioriteres høyest: Skal barnet først få konsolidere trygg tilknytning til en av foreldrene, eller skal det tidlig få anledning til å bli godt kjent med begge? Vi mener at det er optimalt med hyppig kontakt, og at barnet får danne tilknytning til begge, men at en fast base om natten vil skape mer ro og fremme trygghet for de aller minste.

Det er stor forskjell på sårbare og mer robuste barn i alderen 2 ½ - 3 år når det gjelder hvordan de takler et vanskelig samlivsbrudd. Barnets individualitet bør derfor tas hensyn til. I tillegg vil omsorgskapasitet, familiehistorie, samarbeidsforhold, søskenrelasjoner og hvor nært de to hjemmene er, være av betydning. Hver enkelt situasjon må vurderes spesielt, slik at barnets beste blir ivaretatt.

Ida Brandtzæg, psykolog, Nic Waals institutt, Lovisenberg diakonale sykehus, Lars Smith, professor emeritus, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, Stig Torsteinson, psykolog, Nic Waals institutt, Lovisenberg diakonale sykehus

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt onsdag 3. mai

  2. DEBATT

    Kjetil Rolness svarer forskeren som holder seg unna innvandringsdebatten på grunn av «noen få personer med spiss penn og hissig gemytt»

  3. DEBATT

    Rolness' taktikk er å latterliggjøre motdebattanter

  4. DEBATT

    Priskrig på smågodt provoserer meg. Hjertet mitt blør for de med bulimi og overspising

  5. DEBATT

    Kort sagt 7. juni

  6. DEBATT

    Sivilisasjonen er truet av islamismen | Terje Tvedt