Debatt

Tilgi meg ikke, Søgnen. Jeg vet at Oslo-skolen ikke er god nok. | Dag Trulsen

  • Dag Trulsen
    lærer, Manglerud skole, Oslo

Lasse Skogvold Isaksen takket Utdanningsetatens direktør Astrid Søgnen (bildet) for å ha etablert en mer sosialt rettferdig skole. Dag Trulsen er ikke enig. Stig B. Hansen

Jeg vet svært godt hva jeg gjør.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lasse Skogvold Isaksen sprer rundt seg med løgn og halvsanne påstander i en kronikk i Aftenposten 25. september. Etter å ha gjentatt påstanden om at Oslo-skolen er landets beste, og at Utdanningsetatens direktør Astrid Søgnen er å takke for dette, avslutter han med et omskrevet sitat av Jesu siste ord. «Søgnen, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

Her er det ingen grunn til å tilgi, Søgnen, for jeg vet svært godt hva jeg gjør, og jeg vet at Oslo-skolen ikke er landets beste.

Ødelegger «flaggskipet»

Om Oslo-skolen hadde vært en mester i å utligne sosiale forskjeller, slik Isaksen hevder, burde vi sett svært gode resultater på alle nivåer. Det gjør vi ikke.

Dag Trulsen er lærer ved Manglerud skole i Oslo. Privat

Vi ser gode resultater på nasjonale prøver, som i årevis har vært det viktigste fokuset til Søgnen og etaten. En god nasjonal prøve på 5. trinn gir dessverre ikke utslag i toppkarakterer høyere i utdanningssystemet.

For her kommer den virkelige krisen og sannheten. 32,3 prosent av Oslo-ungdommen som begynte på yrkesfag i 2012, står nå uten vitnemål eller et skoletilbud. Kun to fylker i landet har flere ungdommer som har droppet helt ut av den yrkesfaglige utdanningen.

Hva sier dette om Oslo-skolen? Jo, det er en skole som er tilpasset de som er akademisk anlagt.

Den er tilpasset de som klarer å sitte stille 90 minutter fra første klasse. Den er tilpasset de som har foreldre med styrke i teoretiske fag. Og Utdanningsetaten vil ikke snakke om det, for det ødelegger bildet av «flaggskipet» i norsk skole.

Les også

Hva Oslo-skolen trenger | Aina Skjefstad Andersen

De nye taperne

Isaksen skriver at «de nye taperne i Oslo-skolen er en ressurssterk foreldregruppe fra en utdanningsklasse med politisk makt». Videre hevder han at denne gruppen, som jeg tydeligvis tilhører, frykter at andre mennesker skal komme inn på høyere utdanning.

Isaksen, det er ingen som kritiserer at ulike typer mennesker kommer inn på høyere utdanning. Det er positivt at folk får den utdanningen de ønsker seg, uavhengig av bakgrunn.

Det er heller ikke slik at de ressurssterke er tapere i skolesystemet.

Oslo har en høyere utdannet befolkning enn gjennomsnittet i landet. Som forsker burde Isaksen vite at man forsøker å se hvordan resultatene ville blitt dersom Oslos befolkning hadde vært gjennomsnittet av Norge. Da ville eksamenskarakterene i 10. klasse ligget nøyaktig på gjennomsnittet av alle kommuner i Norge.

Østre Toten, Fredrikstad og Aremark er eksempler på kommuner som ville gjort det langt bedre enn Oslo om de hadde hatt en gjennomsnittsbefolkning.

Les også

Skolebyråden bryter ned mer enn hun bygger opp. Ta arbeidsgiveransvaret, Thorkildsen! | Hanna Norum Eliassen

En skole som presser

Det jeg – læreren – kritiserer, er en skole som ikke utligner sosiale forskjeller. En skole som skryter på seg å være landets beste, når den samtidig sørger for at nesten en tredjedel av yrkesfagelevene står uten vitnemål. En skole som legger så stort press på barn og unge at Oslo er blant de beste på å produsere usunt stress. En skole som ikke svarer på kritikk. En skole som ikke tar en debatt om hva som er en god skole. En skole som ikke vektlegger annet enn teorifag.

Så lenge Oslo-skolen er slik, vil jeg fortsette å kritisere.

Så tilgi meg ikke, Søgnen. Bruk heller tid og krefter på å utforme en ny type skole i Oslo. Det skal være en skole hvor praktiske fag er like verdsatt som teorifag og hvor barn og ungdom kan møte opp uten evig dårlig samvittighet for at de aldri blir gode nok.

Og Isaksen, neste gang du føler for å dele skoleforskning med allmennheten, sørg for å ta med det som ikke passer inn i din skolepolitiske overbevisning.


Falch, T., Bensnes, S., & Strøm, B. (2016). Skolekvalitet i videregående opplæring. Utarbeidelse av skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet

Statistisk sentralbyrå (2018). Gjennomføring i videregående opplæring

Steffensen, K., Ekren, R., Zachrisen, O. O., Kirkebøen, L. J., & Statistisk, s. (2017). Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen?: en kvantitativ studie (Vol. 2017/2). Oslo: Statistisk sentralbyrå̊.

Ungdata: Psykiske helseplager


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Astrid Søgnen

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Søgnen, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør

  2. DEBATT

    Vi trenger ikke tilgivelse, vi trenger en bedre skole

  3. DEBATT

    Det er grunn til bekymring om Oslo-skolens resultatfokus

  4. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.

  5. DEBATT

    Kritikken av Oslo-skolen – lyden fra et akademisk ekkokammer

  6. KARRIERE

    Henrik Sørensen Storsveen (24) har kun to års utdanning, men tjener bedre enn snittet: – Avgjørende for at jeg valgte dette yrket.