Debatt

Kort sagt, torsdag 14. februar

  • Debattredaksjonen

Forfall på Nationaltheatret. Prosentregning. Psykologistudier. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg skammer meg, Nationaltheatret

Nylig hadde jeg gleden av å nyte forestillingen Cyrano på Nationaltheatret, med dyktige skuespillere i et eminent scenespill. En stor teateropplevelse. Desto større ble nedturen av å observere forfallet på selve teateret. Som publikummer ser jeg ikke mye av «baksiden» i bygningen. Jeg nøyer meg derfor med å bringe et bilde som jeg tok av setet i en av stolene på rad 3 i orkester. Bildet taler for seg selv:

Foto: Trygve Eriksen

Det går ikke an å by publikum stoler som er gått slik i oppløsning og forlengst skulle vært skiftet ut. Jeg går ut fra at dette bare er et eksempel.

På vegne av nasjonen skammer jeg meg over tingenes tilstand på Nationaltheatret.
Selv om staten bruker mye penger på andre store kulturbygg i hovedstaden, og jeg antar det også pågår en prosess for rehabilitering av Nationaltheatret, så må det settes fortgang. Jeg antar at Nationaltheatret kostet adskillig da det sto ferdig i 1899. Og husk, det var i en tid vi som nasjon var meget fattig. Så fattige kan vi fortsatt ikke være nå, 120 år senere, i oljeåret 2019.

Trygve Eriksen, Holmestrand


Flau formidling eller Uviten-het?

Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no, skriver om flau formidling i spalten Uviten 4. februar.

Hun omtaler en artikkel om voksnes helse etter foreldrenes skilsmisse. Forfatterne skrev at det var 12 prosent lavere sannsynlighet for kjøp av antidepressiver etter skilsmisse i tenårene sammenlignet med skilsmisse i tidlig barnealder. Kristiansen kopierte Folkehelseinstituttets omtale og NTB-oppslag, og oppga sannsynligheten som 12 prosent høyere når foreldrene skiltes mens barna var små. Det er umulig: Endring i prosent beregnes fra utgangspunktet. «Frem og tilbake» kan da ikke være samme prosenttall. «12 prosent lavere» tilsvarer ca. «14 prosent økning» motsatt vei.

Kristiansen hevder også at 1,7 prosentpoeng er en udramatisk forskjell. Igjen avhenger det av utgangspunktet. Å gå fra 100.000 til 101.700 personer kan være dramatisk fordi så mange er involvert. Kristiansen nevner risiko for lynnedslag, og der vil en økning fra 0,0007 prosent (av befolkningen) til 1,7007 prosent være formidabel (2400 ganger økt).

Prosent er et relativt mål. Både Aftenposten, NTB og Folkehelsa har behov for å kvalitetssikre sin formidling.

Tom K Grimsrud forsker, dr.med.


Kvaliteten ved ELTE var ikke grunnen til autorisasjonsavslag

Representanter for ELTE-universitetet hevder i Aftenposten 9. februar at det er blitt formidlet falske påstander om universitetet deres i norske medier. Helsedirektoratet kjenner seg ikke igjen i dette.

Da vi i 2016 endret praksis og ga avslag til autorisasjonssøkere med master i psykologi fra ELTE, hadde det ingenting med ELTE som utdanningsinstitusjon å gjøre, eller kvaliteten på deres akademiske standard. Endringen kom fordi vi hadde fått ny informasjon om psykologprofesjonen i Ungarn.

Vi trodde først at master i psykologi fra ELTE ga grunnlag for regulert yrkesutøvelse i Ungarn og at søkerne hadde de nødvendige kvalifikasjoner til å arbeide som en psykolog i Norge. Det viste seg å være feil.

Kandidater med denne utdanningen kan ikke jobbe selvstendig som psykolog i Ungarn slik som psykologer kan i Norge, men må jobbe under veiledning av en psykologspesialist eller psykiater når de behandler pasienter. Dermed åpner ikke regelverket for å gi hverken lisens eller autorisasjon i Norge.

ELTE-kandidatene har en god utdanning. De har en mastergrad i psykologi, som de også kan bruke i Norge.
ELTE-universitetet fremstiller det som om vi hadde en overenskomst om at deres norske studenter skulle få autorisasjon i Norge. Det er selvsagt helt feil. Helsedirektoratet forhåndsgodkjenner ikke utenlandske utdanninger.

Vi har hatt møte med og tatt imot informasjon fra universitetet i tiden etter 2016. På et tidspunkt i prosessen hadde vi all den informasjonen vi trengte fra ELTE og studentene, og vi ventet utelukkende på offisielle avklaringer som kun de ungarske helsemyndigheter kunne gi oss.

Anne Farseth, avdelingsdirektør, Helsedirektoratet


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Mobbing
  3. Uviten
  4. Nationaltheatret
  5. Debatt
  6. Psykologi

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november