Debatt

Det meste du blir fortalt om amming, kan være feil | Andresen, Huitfeldt og Sterri

  • Martin Andresen
    Forsker med PhD i samfunnsøkonomi
  • Ingrid Huitfeldt
    Forsker med PhD i samfunnsøkonomi
  • Aksel Braanen Sterri
    Stipendiat i filosofi, Universitetet i Oslo

Innleggsforfatterne anbefaler å gi mødre ulike ammeråd for å undersøke effekten av amming. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Det er på tide å oppdatere kunnskapsgrunnlaget bak ammerådene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ifølge Helsedirektoratet bør barn få morsmelk i hele første leveår. De sier morsmelk er gunstig for utviklingen av barnets immunforsvar og hjerne, og at amming reduserer risikoen for infeksjoner, overvekt og diabetes. Ammende mødre sies å være bedre beskyttet mot brystkreft, eggstokkreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Dette er dokumentert i en rekke omfattende forskningsgjennomganger.

Martin Andresen, forsker med PhD i samfunnsøkonomi Foto: Per Kristian Lie Løwe

Problemet er at de fleste av disse sammenhengene har å gjøre med hvem som ammer og ikke at de ammer. Siden de som ammer har høyere intelligens og utdanning enn de som ikke ammer, bør det ikke overraske oss at det ser ut som om amming har mange positive virkninger. Tar vi høyde for slike forhold, er det grunn til å tvile på om amming vil ha noen av de lovede virkningene, særlig utover de første månedene.

En bedre metode

Forskerne forsøker riktignok å unngå at resultatene deres stammer fra hvem som ammer, for eksempel ved å sammenligne mødre som er like rike og har like mye utdanning. Men vi kan aldri utelukke at sammenhengene de finner, skyldes at det er noe spesielt med dem som ammer eller dem som ikke ammer.

Ingrid Huitfeldt, forsker med PhD i samfunnsøkonomi

En bedre måte å finne ut om amming har de lovede virkningene, er å gi mødre ulike ammeråd. Når det er tilfeldig hvem som mottar rådene, kan vi være mye tryggere på at forskjellene vi finner skyldes ammingen og ikke hvem som ammer. Slike studier tegner et ganske annerledes bilde enn studiene nevnt ovenfor.

  • Hør podkasten Forklart (15 min) om hvorfor pappakvoten provoserer og hva forskningen sier:

Effekt av ulike ammeråd

Da en tilfeldig gruppe hviterussiske mødre ble gitt ulike ammeråd, fant de ingen tegn til at amming beskyttet mot sykdommer som luftveisproblemer, ørebetennelse, hosting eller spedbarnsdødelighet. Ved seks og et halvt års alder var det heller ingen målbare virkninger på høyde, vekt, BMI, blodtrykk, tannhelse, allergi, astma, oppførsel, hyperaktivitet eller ikke-kognitive ferdigheter.

Aksel Braanen Sterri, stipendiat i filosofi, Universitetet i Oslo

Amming ser heller ikke ut til å ha påvirket barnas IQ eller foreldrenes tilfredshet. Det eneste ammingen førte til var noe mindre diaré og eksem.
Og da en tilfeldig gruppe britiske mødre ble anbefalt å begynne med allergifremkallende mat ved tre måneders alder, fant de ingen tegn til at disse barna fikk flere allergier enn de som bare ble ammet.

Sammenligning av søsken

Å sammenligne søsken der den ene ammes og den andre ikke, er en annen måte vi kan finne virkningene av amming. Disse studiene er heller ikke perfekte, men de øker sjansen for at sammenhengene vi finner skyldes amming og ikke at mødre som ammer skiller seg fra andre mødre.

Heller ikke disse studiene gir støtte til Helsedirektoratets påstander. Da forskerne sammenlignet amerikanske søsken fant de ingen sammenheng mellom amming og hvor bra barna har det og hvor bra de gjør det. Heller ikke i Norge finner forskerne forskjeller i helsen til søsken som blir ammet i ulik lengde.

Fjern udokumenterte påstander

Vi vil understreke at vi ikke anbefaler norske kvinner å slutte å amme. Mange mødre finner mening og glede i ammingen og anser det for å være en viktig måte å få kontakt med babyen, som selv kan ha glede av det. Amming er også miljøvennlig, billigere enn morsmelkerstatning, og for mange enklere. Vi kan heller ikke utelukke at amming har flere positive virkninger enn vi hittil kan dokumentere.

På den annen side skaper forventningen om at kvinner bør amme frustrasjon, press og til og med skam hos mødre som ikke får det til. Det er derfor på høy tid at Helsedirektoratet fjerner påstander som mangler grunnlag i forskning, slik både medisinere og økonomer har tatt til orde for tidligere.

Hvor lenge myndighetene bør anbefale mødre å amme, er ikke lett å avgjøre gitt det vi vet i dag. Vi trenger mer forskning. Et forslag kan derfor være å gi ulike råd til tilfeldig utvalgte grupper mødre og deretter sammenligne hvordan det går med mor og barn i de ulike gruppene. Slik kan vi lære mer om ammingens virkninger. Ekte kunnskap er å vite hvor mye man ikke vet. Vi vet dessverre langt mindre om amming enn det mange tror.

  • Her kan du lese mer om amming:
  1. Les også

    Redd Barna med kritikk: – Morsmelkerstatning markedsføres aggressivt og ulovlig

  2. Les også

    – Vi vil fordele permisjonen selv

  3. Les også

    Mor må ha mulighet til åtte måneders permisjon etter fødselen | Gry Hay

Les mer om

  1. Amming
  2. Forskning og vitenskap
  3. Helsepolitikk

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Vi bør trolig ikke anbefale kvinner å fullamme utover fire måneder

  2. DEBATT
    Publisert:

    Ingen tvil – morsmelk er best, både for baby og mor

  3. DEBATT
    Publisert:

    Gi gjerne pupp, men ikke for helsegevinstene

  4. DEBATT
    Publisert:

    Ja, vi kan stole på forskningen. Amming gir viktige helsegevinster

  5. DEBATT
    Publisert:

    Barn bør få morsmelk i minimum ett år

  6. DEBATT
    Publisert:

    Amming gir beskyttelse mot infeksjoner, høyere IQ og kan redusere risiko for overvekt og diabetes type 2