Debatt

Atomvåpenstatene ignorerer sine forpliktelser | Mari Seilskjær

  • Mari Seilskjær
    daglig leder Leger mot atomvåpen, koordinator ICAN Norge
Bildet er tatt i 2017 under et fakkeltog ved Grand Hotel i forbindelse med Nobels fredspris.

Juridisk sett er det ingen hindre for at Norge støtter forbudstraktaten, men det krever politisk vilje.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sitt innlegg 12. juli gir statssekretær Audun Halvorsen (H) inntrykk av at Norge nærmest ikke har noe annet valg enn å gå imot atomvåpenforbudet som ble vedtatt i FN i fjor. Juridisk sett er det ingen hindre for at Norge støtter forbudstraktaten, men det krever politisk vilje.

Halvorsen vektlegger Norges innsats «i det som kan gi resultater», som verifikasjon av kjernefysisk nedrustning.

Problemet er at verifikasjon har liten effekt så lenge statene som har atomvåpen, faktisk ikke ruster ned. Og det er dessverre realiteten: Atomvåpenstatene ignorerer sine forpliktelser til å ruste ned og avskaffe atomvåpen. Ikkespredningsavtalen har eksistert i 50 år, men ikke ført til nedrustning.

Større risiko

Og mens tiden går, rykker risikoen for en kjernefysisk katastrofe stadig nærmere. De fleste land har innsett at det trengs en ny tilnærming, og derfor har de vedtatt et forbud som legger press på atomvåpenstatene til å jobbe hardere for gjensidig og balansert nedrustning.

En ny, internasjonal norm mot atomvåpen er etablert og vil forsterkes i tiden fremover. Atomvåpenstatenes motstand bunner i at forbudet vil gjøre det vanskeligere for dem å beholde disse våpnene.

Atomvåpenforbudet trer i kraft når 50 land har ratifisert. Det kan skje allerede neste år. Når et totalforbud mot atomvåpen gjelder som internasjonal rett, vil Norge basere sin sikkerhet på et våpen som er ulovlig.

Les også

Les også: Et stort flertall i FN stemte for et forbud mot atomvåpen. Her er årsakene til at Norge boikottet prosessen.

Legger press på andre land

Allerede i dag har NATO-land ulike posisjoner på atomvåpenområdet, og det har ofte vært splid innad i NATO om hvordan FN-resolusjoner om atomvåpen skal møtes.

Atomvåpenstatene har lagt sterkt press på andre medlemsland om å støtte deres linje, men det finnes en lang rekke eksempler på at de har valgt avvikende standpunkt og reservasjoner, tross sterk motstand.

Atomvåpenforbudet følger mønsteret her, og motbør fra atomvåpenstatene bør ikke være avgjørende for hvilket standpunkt Norge tar.

En verden uten kjernefysiske våpen er målet, skriver Halvorsen. Så lenge atomvåpen anses som legitime stridsmidler, vil vi ikke komme dit.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Atomvåpen
  2. Våpen
  3. Internasjonal rett