Debatt

Sinne. Frykt. Lav tillit. Svake motstemmer. Vi lever i forførernes gullalder | Einar Hålien

  • Einar Hålien
    Konsernredaktør, Schibsted

Et anti-media-skilt holdes opp mens president Donald Trump snakker på et Make America Great Again-rally in Washington i april i år. Begrepet falske nyheter misbrukes, mener Schibsted-redaktør Einar Hålien. REUTERS/Joshua Roberts/NTB scanpix

Tre sammenfallende og foruroligende trender kan ramme demokratiene, på måter vi aldri tidligere har sett.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Historien er full av eksempler på at misfornøyde borgere er blitt manipulert til opprør. Tre forutsetninger øker sannsynligheten for at manipulatorer skal lykkes:

1. En viss mengde mennesker i manipulerbart modus, ofte preget av misnøye, sinne, frykt og lav tillit til det politiske systemet.

2. Tilgang på de riktige verktøyene for å nå frem til de rette mottagerne, med budskap som evner å mobilisere.

3. Svake motstemmer, spesielt uavhengig journalistikk, som kan sørge for korrigering og motforestillinger.

Der er liten tvil om at den første forutsetningen er til stede, både i USA og i store deler av Europa. Trumps valgseier, Brexit og Nasjonal Fronts sterke valgresultat i Frankrike er kjente eksempler som har flere av de samme komponentene.

Einar Hålien er redaktør i Schibsted. Schibsted

Lav tillit til elitene og de politiske systemene, fremmedfrykt og følelsen av nederlag, gjerne forklart med konsekvensene av en stadig mer globalisert verden. Svarene søkes gjerne i isolasjonisme og nasjonalisme.

Er denne polariseringen i samfunnet et resultat av demokratisk svikt, styrt av elitene, eller er det polariseringen som fører til at demokratiene svekkes? Høna eller egget …?

Les også

Farvel, demokrati? Kronikk av Torbjørn Røe Isaksen

Mottagelighet for manipulasjon

En kartlegging gjort av World Value Survey viser at det i EU er bare 42 prosent av mennesker født på 80-tallet som sier det er av avgjørende betydning for dem å leve i et demokrati.

I USA er tallet enda lavere, bare 28 prosent. Blant eldre mennesker står demokratiet noe sterkere, men også blant disse er det under 60 prosent som mener at demokrati er svært viktig. Data fra Norsk medborgerpanel viser at andelen nordmenn som er tilfreds med demokratiet har falt fra 75 prosent i 2013 til 61 prosent i 2016.

Uansett hva som er grunnen til at folk vurderer verdien av demokrati så lavt, så kan dette si noe vesentlig om mottagelighet for manipulasjon.

Verktøyene for manipulasjon er sannsynligvis den aller største forskjellen på før og nå. For å illustrere: Etter 70 «likes» på Facebook vet datamaskinene mer om deg enn dine nærmeste venner. Etter 300 «likes» vet de mer enn ektefellen din. Det viser en omfattende studie gjort av forskere ved universitetene Stanford og Cambridge.

Dette er kunnskap om langt mer enn preferanser for varer og tjenester – her er vi langt inne i menneskers holdninger og psyke. Med slik innsikt kan man målrette budskap på en svært treffsikker måte.

Sannsynligheten for at budskap fører til holdningsbevegelse og handling er langt større når budskapet føles relevant og tilpasset mottagerens situasjon. Problemet er at dette gjelder enten budskapene er sanne, konstruktive og positive, eller usanne, destruktive og negative.

Les også

Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen, advarer Knut Olav Åmås

Falske nyheter og samfunnsoppdrag

Facebook har passert to milliarder brukere. Hva er verdien av dyp personkunnskap om så mange mennesker – hvordan kan den brukes og hvordan kan den misbrukes?

Datalekkasjen fra Facebook til Cambridge Analytica ga innsikt i profilen til 87 millioner mennesker og ble offentlig kjent ved en tilfeldighet. Hva er det som ikke er avslørt – hva er det vi ikke vet? Perspektivet er svimlende. Bruken av slik informasjon er i sin tidlige ungdom. Vi må legge til grunn at anvendelsen av dype persondata, til gode og dårlige formål, blir stadig mer avansert.

«Falske nyheter» ble for alvor et kjent begrep etter den siste presidentvalgkampen i USA. Et misbrukt begrep, bør vi legge til. President Trump bruker begrepet om alle nyheter han ikke liker – andre stempler journalistikk med feil eller unøyaktigheter som falske nyheter.

Definisjonen er at falske nyheter ser ut som ordinære nyhetssaker, men er laget bevisst for å villede. MIT-forskere har gjennom studier av mange millioner Twitter-meldinger funnet ut at falske nyheter sprer seg seks ganger raskere enn ordinære nyheter. En konsekvens av rask spredning er at det er vanskelig å få korrigeringer frem til alle de som har mottatt løgnene. Mange som får en løgn i sin feed vil altså aldri få vite at det var en løgn. Her kommer det journalistiske problemet inn i bildet.

Vi som nærmest er født og oppvokst i journalistikken er naturlig nok opptatt av det samfunnsansvaret journalistikken har for å informere, korrigere og stimulere til motforestillinger og debatt. Behovet er større enn noen gang, og motkreftene mer kraftfulle.

Medieøkonomien er disruptert av teknologigiganter, antallet kommunikatorer med både hederlige og mindre hederlige mandater har vokst enormt, og enkelte ledende politikere, med Donald Trump i spissen, har kastet siste rest av anstendighet på båten og går nå til direkte angrep på journalistikken som en nødvendig funksjon i samfunnet.

Les også

Alternative fakta er bare et alternativt begrep for falskneri

Demokratisk problem

Det er ikke publikum som har sviktet nyhetsmediene – oppslutningen er minst like stor nå som for 25 år siden, men forretningsmodellen har kollapset.

Papiropplagene går ned, og dermed også inntektene fra papirannonser og abonnementsinntekter. Brukerveksten digitalt gir ikke på langt nær de samme inntektene, blant annet fordi teknologigiganter som Facebook og Google forventes å ta 73 prosent av de norske, digitale annonseinntektene i 2018, en andel som er sterkt voksende.

Aftenposten, for å ta et eksempel, har mistet fire av fem annonsekroner på ti år. Antallet digitale abonnenter er voksende, men det er langt igjen før disse kan kompensere for inntektsfallet på annonsesiden.

For å håndtere denne situasjonen er alle redaksjoner nødt til å redusere kostnadene. Schibsteds norske redaksjoner har mer enn halvert bemanningen på ti år. Kutt i en slik størrelsesorden kan ikke gjøres uten at det går ut over journalistikken.

Prioriteringene blir langt hardere, og bredden i journalistisk dekning blir mindre. Vi får flere og flere journalistiske «blindsoner» – områder som knapt får redaksjonell oppmerksomhet.

Dette er langt mer enn et bransjeproblem – det er et demokratisk problem.

Dersom tilgangen på kritisk og uavhengig informasjon svikter, i en situasjon der vi allerede har et politisk og sosialt ustabilt og polariserende klima, så er konsekvensene i beste fall uoversiktlige. Dette er grunnen til at situasjonen for nyhetsmediene bør høyere opp på den politiske agendaen.

Tillit er en fundamental verdi i det norske samfunnet – tillit mennesker imellom og tillit mellom de styrte og de styrende. Konsekvensene av at tillitskomponenten i samfunnet svekkes, har knapt noen oversikt over – men det er neppe klokt å lene seg tilbake og se utviklingen an.

Innlegget er også publisert i NHOs Perspektivmelding 2018

Les mer om

  1. Falske nyheter
  2. Journalistikk
  3. Ytringsfrihet
  4. Demokrati

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Schibsted-topper: Sosiale nettverk må gjøres medansvarlige for spredning av løgnkampanjer og hets

  2. KRONIKK

    Digitale meningsbobler er reelle - og skadelige

  3. NORGE

    Rapport advarer mot mer manipulering av velgerne i fremtidens valg

  4. DEBATT

    Ytringsfrihetsdebatten er på vei ned i et gjørmebad av følelser, prinsipper, politikk og raseri

  5. NYHETSANALYSE

    Da frisørens video plutselig tok fullstendig av, ble mange mistenksomme. Så fant de spor av russiske troll.

  6. VERDEN

    Støre kaller Trumps Twitter-angrep på pressen en «farlig tekst»