Debatt

Kunnskapsbasert skolepolitikk | Kristin Clemet

  • Kristin Clemet
    Leder, Civita

I dag vet vi at innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet i 2006 gir resultater, og derfor er det ekstra synd at det nå fattes vedtak uten et skikkelig kunnskapsgrunnlag, skriver Kristin Clemet. Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Et overveldende antall studier, også fra Norge, viser veldig liten eller ingen effekt av økt lærertetthet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018 fikk KrF gjennomslag for innføring av en lærernorm på skolenivå.

Jeg mener, slik jeg skrev i et innlegg 11. desember, at dette er uheldig. Konsekvensene av å innføre en slik norm er ikke utredet.

Det kan bli svært kostbart, uten at det har noen effekt av betydning.

I verste fall kan konsekvensene bli negative.
Stortingsrepresentant Hans Fr. Grøvan (KrF) mener at mitt innlegg «oser» av «ideologisk motstand» og altså ikke er faglig basert. Det er å snu saken på hodet.

To store rapporter kommer i 2018

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder lærertetthet og ressursbruk i skolen. Likevel ønsker mange å øke lærertettheten, fordi de antar at dette vil bedre elevenes læring.

Det finnes mye forskning, både nasjonalt og internasjonalt, på effekten av økt lærertetthet. Funnene spriker, men det overveldende antall studier, også fra Norge, viser veldig liten eller ingen effekt av økt lærertetthet.

Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig.

Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid.

De partiene som står bak den nye lærernormen, inkludert KrF, har nemlig tatt initiativ til utredninger og forskning som kunne gitt dem et bedre svar om effekten av en lærernorm:

I februar 2017 ba Stortinget regjeringen «å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag om den reelle situasjonen i Skole-Norge vedrørende klassestørrelse og lærertetthet for hvert av grunnskolens trinn».

Resultatet vil komme i to rapporter i juni 2018 og høsten 2018.

Bortkastet forskning?

Men mer alvorlig er det at Stortinget, inkludert KrF, også har bevilget flere titalls millioner kroner til to store forskningsprosjekter som skal se på hva man kan oppnå ved å øke lærertettheten.

Det ene prosjektet skulle følge 6000 elever i 1.– 4. klasse i fire år og blant annet undersøke effekten på lese- og skriveopplæringen. Et annet prosjekt skulle se på matematikkundervisningen.

Denne forskningen er nå kommet omtrent halvveis, men på grunn av vedtaket om å innføre en lærernorm er det er uklart om forskningen kan videreføres, om den er bortkastet, må avbrytes og/eller må gjennomføres på helt andre måter.

Det er altså ikke min kritikk som oser at ideologisk motstand. Det er KrF og stortingsflertallet som ikke har tid til å vente på resultatene av den forskningen de selv har satt i gang.

Det er ikke rart at det overrasker og skuffer forskerne.

Kunnskapsløftet 06

Grøvan hevder at innføringen av en lærernorm «er den største skolereformen i dette årtusen!» Det tror jeg ikke mange vil være enig med ham i.
Men hvis han virkelig mener at dette er en stor «skolereform», er det desto mer beklagelig at han og partiet hans ikke har hatt tid til å vente på mer kunnskap.

Sist KrF var med på å vedta en ordentlig reform, nemlig Kunnskapsløftet, mente forskerne at vi aldri før hadde gjennomført en reform som var så basert på kunnskap og forskning.

I dag vet vi at denne reformen gir resultater, og derfor er det ekstra synd at det nå fattes vedtak uten et skikkelig kunnskapsgrunnlag.


Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Skolepolitikk
  3. Kristin Clemet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Lærernormen er en seier for norsk skole | Hans Fredrik Grøvan

  2. DEBATT

    Farlig lek med skolen

  3. DEBATT

    Lærernorm er overstyring av faglig skjønn | Thomas Dahl

  4. LEDER

    Aftenposten på lederplass: «Det var rett og slett ikke flere lærere norske ungdomsskoler trengte»

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Utvalget har rett. Lærernormen var en dårlig idé.

  6. NORGE

    Vil din skole få flere lærere neste år? Sjekk alle landets skoler her.