Debatt

Dagens kortinnlegg | mandag 22. januar

  • Debattredaksjonen

Dagens kortinnlegg tar for seg snørydding, skole og arbeidsmiljø og president Trumps mentale tilstand.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når kommunen svikter

Så har de klart det igjen: Oslo kommune gir rett og slett blaffen i å sørge for at innbyggerne får utført grunnleggende kommunale tjenester – som vi må betale stadig dyrere for.

Denne gangen var det sviktende snømåkingen som sviktet – noe som resulterte i ny klagerekord. Forrige gang var det søppeltømming.

I vårt borettslag på Etterstad måtte vi ty til et privat selskap for å få brøytet en kommunal stikkvei mellom våre blokker.
Det var nødvendig, etter at Bymiljøetaten ikke gjorde jobben sin, hverken under dette eller forrige snøfall.

Nå var det helt ufremkommelig; en håpløs situasjon både for eldre og lite gangføre generelt og for dem som er avhengig av at hjemmehjelp kommer frem med medisiner og annen assistanse spesielt.

Gjentatte purringer og klager på en dertil egnet kommunal nettadresse hadde ingen annen effekt enn å skape ytterligere irritasjon, for ikke å si forbannelse. Kan ikke Bymiljøetaten og dens ansvarlige ledere like gjerne si tydelig fra at man gir blaffen i å oppfylle sine forpliktelser? Så kan vi beboere heller ordne oss selv som best vi kan – og ikke gå i den fellen det er å tro på at en udugelig kommunal etat skal ordne opp?
Og kom nå ikke med at det var kaos og krise: Vi hadde hverken orkan eller snøstorm – kun et solid tilfelle av norsk vintervær. Og i Marka var det strålende forhold, nypreparerte løyper alle vegne for oss som er friske og oppegående. Takket være en rask og effektiv løypebrøyter merket med Bymiljøetaten – Oslo kommune.

Johnny Gimmestad, styreleder, Etterstad Øst Borettslag


Elevenes helsetilstand og arbeidsmiljø

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fastslo i Aftenposten 10. januar at det ikke er rom for å prioritere alt i skolen. Det må først og fremst satses på kjerneområder som lesing, skriving og regning. Kunnskapsskolen skal revitaliseres. Læring er selvsagt et hovedformål for skolen.

Men elevene har også rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse og trivsel.Det er en kjensgjerning at norsk ungdoms fysiske form står tilbake for hva som er ønskelig.

Videre er mobbing blitt et alvorlig helse- og samfunnsproblem, blant annet omtalt av Kongen i hans nyttårstale. Mobbing i skolen har snarere økt enn blitt redusert.

Skolen trenger derfor også et løft for å bedre elevers helsetilstand og arbeidsmiljø. Røe Isaksens kronikk etterlater tvil om hvor høyt myndighetene vil prioritere kampen mot mobbing og obligatorisk fysisk aktivitet som del av skolens oppgaver.
Mener den nye fagministeren at det å fremme helse og trivsel tilhører kategorien «nye tiltak og initiativer» som må nedprioriteres fordi skolen ikke kan si «ja til alt», men må rendyrke kunnskapsformålet?

Geir Kjell Andersland, jurist og politiker (V)


Personlighetsavvik hos Trump

Det er spennende og opplysende å lese innlegg fra professorene Karterud, Moxnes og Reichborn-Kjennerud i Aftenposten 18. januar. Kanskje mer presist sagt: skremmende ettersom Trump i dag sitter med makt.

At man i mange land har munnkurv eller arresteres/tas av dage dersom man ytrer seg kritisk til politisk ledelse vet vi. Det er kanskje i seg selv oppsiktsvekkende – selv i et relativt fritt samfunn som USA – og i alle fall dypt tankevekkende – at så mange personer, dels i ledende roller, nå åpent sier hva de mener om Trump.
Jeg deler fullt ut bekymringene. Jeg tror at de fleste av oss tidlig så en rekke personlighetsavvik hos Trump.
Min kanskje naive undring blir derfor: Man krever i demokratiske nasjoner medisinsk attest for en rekke arbeidstyper. For å bli verdens mektigste president finnes det åpenbart ingen medisinske eller psykologiske silingsmekanismer!
For å si det med understatement- jeg synes at dette er farlig trist! Jeg vil tro at det finnes folk med innsikt og i posisjoner som kan bidra til å bringe disse tankene videre.

Per Sunde, lege Klinikk Frogner


Politihøgskolen må ikke ligge i Oslo

Politiet har forsøkt å finne ny lokasjon for Politihøgskolen siden 2006, og det er gjennomført en rekke utredninger. Alle har konkludert med at en ny skole må ligge i Oslo. Det har det ikke vært mulig å få til på 12 år.
At Politihøgskolen bør ligge i nærheten av Oslo, er det lett å slutte seg til, men ikke at den må ligge innenfor kommunegrensen. I Aftenposten ber rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen og Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold politikerne om å utrede lokaliseringen nøye. Dette er naturlig da det er Politihøgskolen selv som utreder. De skriver også at de allerede har konkludert med at skolen må ligge i Oslo. Påstanden om at Politihøgskolen har en avgjørende effekt på beredskapen og det forebyggende arbeidet i Oslo, er i beste fall en overdrivelse.

I Oslo er politiet allerede representert med syv nasjonale virksomheter og 3200 politiutdannede medarbeidere. Dette er nær én tredjedel av alle landets polititjenestemenn.

En beslutning om ny politihøyskole kan tas nå. Det er ikke mangel på utredninger, det er mangel på beslutninger. Politihøgskolen kan benytte samme løsning som politidistriktene – inngå en langtidsleie med en utbygger. 100 millioner kan spares hvert år på å samle dagens tre lokasjoner på Østlandet. Salget av tomten på Majorstuen vil frigjøre ytterligere 450 millioner til mer politi, også utenfor Oslo.

Arne Jørgen Olafsen

visepolitimester, Øst politidistrikt


Bygg Politihøgskolen i Lillestrøm!

Ved bygging av en ny politihøyskole må faglige og kriminalpolitiske argumenter vektlegges, skriver rektor ved Politihøgskolen og politimester i Oslo i Aftenposten. Vi er enige. Vi støtter også behovet for sentral plassering, å utnytte eksisterende fagmiljø, skape mulighet for å rekruttere bredt, unngå å miste fagkompetanse og så videre. Alt dette er imidlertid like valide for Lillestrøm som for Groruddalen. Lillestrøm er et av landets mest sentrale kollektivknutepunkt, toget bruker kun ti minutter til Oslo sentrum og 12 minutter til Gardermoen, en stor fordel for politistudenter og ansatte, men også med tanke på etter- og videreutdanning, kursdeltagelse, mulighet for å hente inn eksterne forelesere og så videre.

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) og Kriminalomsorgsdirektoratet ble flyttet til Lillestrøm i 2015, og er naturlige samarbeidsinstitusjoner for Politihøgskolen. En sammenslåing med Krus har vært vurdert. Lillestrøm har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), tingrett og politistasjon. Kripos på Helsfyr er ti minutter unna med bil.

Det er et klart politisk ønske å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo, og derfor relevant også i lokaliseringen av ny politihøyskole. I tillegg er det et uttalt ønske fra Regjeringen å støtte opp om nye regioner og storkommuner.
Vi ser frem til at den faglige vurderingen av fremtidens politiutdanning foreligger. Vi har gode argumenter for hvorfor Politihøgskolen bør ligge i Lillestrøm.

Ragnhild Bergheim, ordfører Lørenskog og leder for Samarbeidsrådet for nedre Romerike
Ole Jacob Flæten, ordfører Skedsmo


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Marka
  3. Skole og utdanning
  4. Mobbing
  5. USA