Debatt

Dagens kortinnlegg | onsdag 10. januar

  • Debattredaksjonen

I dagens korte innlegg diskuteres helsepersonell og vaksineplikt, fergefri 39,

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helsepersonell må vaksinere seg

Vi må kunne sette krav om at ansatte i sykehus skal stille seg bak vaksinasjonsprogrammet. Når ikke helsepersonell stoler på skolemedisin og forskning, hvorfor skal da pasienter gjøre det?

Aftenposten har problematisert at sykehusledere hverken kan spørre ansatte om de er vaksinert eller pålegge dem å vaksinere seg. Avisen konstaterer det åpenbare: Helsepersonell som ikke er vaksinert, innebærer en risiko for pasientene.

Vaksinasjonsprogrammet er en sentral del av vår felles helsetjeneste. Jeg er enig i at det er en dypt umoralsk handling å la være å vaksinere seg dersom en har noe med pasienter å gjøre. Jobber du i helsetjenesten må du vaksinere deg for å beskytte både deg selv, og forhindre at sårbare pasienter blir smittet. Har du ikke tillit til vaksineprogrammet, har du heller ingenting på et sykehus å gjøre.

Jeg stusser over at Aftenposten med dette som bakgrunn, ikke kan stille seg bak et påbud om vaksinering for helsepersonell som arbeider med våre svakeste pasienter. Vi kan ikke ha det slik at leger og sykepleiere som jobber med de sykeste pasientene, blir en fare for de samme pasientene. Helsepersonell som ikke vil vaksinere seg, har ikke noe i helsevesenet å gjøre.

Sveinung Stensland, Høyres helsepolitiske talsperson


Dokk Holm inn for landing

Den 3. januar lander Erling Dokk Holm sin egen idé om flyvende busser mellom Ålesund og Molde. Han modererer seg til selvkjørende biler. Disse vil kreve moderne veisystemer.
Han påstår at tunnelen og broen som vil erstatte fergen mellom Ålesund og Molde koster mer enn 30 milliarder kroner. Dette er feil. Kostnaden er kr 14,37 milliarder. Det ligger an til at hele Ålesund–Molde kan få en god løsning for rundt 22 milliarder kroner.
I Nasjonal Transportplan er det satt av 88 milliarder statlige kroner til InterCity mot 23 milliarder til Fergefri E39. Dokk Holm vil ha svar på om disse pengene heller burde vært brukt på kreftbehandling. Og om mer vei vil løse kreftgåten. Det er tragiske spørsmål. Men ja, bedre samferdsel kan bidra til bedre kreftbehandling.
Bedre fremkommelighet mellom mennesker fremmer nytenking og innovasjon. Løses kreftgåten av at den marine klyngen i Ålesund kobles tettere sammen med innovasjonsklyngen i Molde? Eller at en ekspert bosatt i Ski rekker frem med toget til det avgjørende laboratorieforsøket sitt i Oslo? Ikke vet jeg. Men det vet sikkert Dokk Holm.

Harald Espeland, daglig leder Møreaksen AS


Mer Hamsun-debatt

Professor Ståle Dingstad fortsetter i Aftenposten 9. januar som nådeløs aktor mot Hamsun. Han river noen flere sitater ut av sin sammenheng: Da jeg skrev at Hamsuns nekrolog over Hitler på en måte kan betraktes som anstendig, så er det i en helt bestemt sammenheng, nemlig i en sammenligning med de medløperne som snudde i siste liten og som forsøkte å skaffe seg alibi som motstandskjempere ved å klippet håret av forsvarsløse jenter

I en slik sammenheng foretrekker jeg Hamsuns rake rygg.
Spørsmålet er: Skal vi forsøke å forstå Hamsun og forstå det fantastiske, sammensatte, provoserende forfatterskapet han etterlot seg? Skal vi tillate oss å gruble over hans selvmotsigelser? Skal vi våge å undersøke om det finnes noen lysstreif i det store mørke han fører med seg? Eller skal vi bare legge frem verdenskrigens grusomheter, telle antall lik, grøsse over nazismens umenneskelighet, regne ham som ansvarlig og fordømme ham?
Fordømmelse er gjerne bygget på uangripelig moral, utmerket moral, vanntett moral.

Men det er dårlig forskning.

Nils Magne Knutsen,
Universitetet i Tromsø


Hvorfor nasjonale språkkrav, Frp?

Frps forslag om nasjonale språkkrav i alle kommunestillinger er ingen god idé. Det hever terskelen for å få folk i jobb og svekker lokaldemokratiet.
Kommunene bør selv vurdere om søkerne er kvalifiserte. Alle vet at det er viktig å kunne kommunisere med dem vi jobber med, men strenge statlige språkkrav uten fleksibilitet er ingen god løsning. Mange av dem som trenger litt ekstra hjelp, mister da mulighet til å bli en del av arbeidslivet. For eksempel innvandrere, de med nedsatt funksjonsevne eller de med hull i CV-en.

Kommunene vet oftest selv hvilken kompetanse som trengs og hvilke tjenester innbyggerne har mest behov for. Dette er grunnprinsippet for lokalt selvstyre. Om vi øremerker alle midler og innfører nasjonale standarder på alt, svekkes dette.

Er det så staten eller kommunen som skal avgjøre fordelingen av midlene som skal brukes på tjenester til innbyggerne? Kommunene har arbeidsgiveransvaret og må selv sette krav og måle kvaliteten. Flere kommuner praktiserer allerede språkkrav. Det har de klart helt selv, uten overstyring fra Stortinget. Om innbyggerne ikke er fornøyde, kan de velge nye politikere ved neste valg.

Kristin Ørmen Johnsen

Høyres innvandringspolitiske talsperson

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Kreft
  3. Sykehus
  4. Nasjonal Transportplan
  5. InterCity
  6. E39