Renteriset bak lønnsoppgjøret | Elisabeth Holvik
Skal vi greie omstillingen av norsk økonomi, må tiden med særnorsk høy lønnsvekst være forbi.
Det er neppe tilfeldig at Norges Banks inflasjonsmål ble senket fra 2,5 til 2 prosent rett i forkant av årets lønnsoppgjør. Skal vi greie omstillingen av norsk økonomi, må tiden med særnorsk høy lønnsvekst være forbi.
Endringene er en naturlig oppfølging av at handlingsregelen i fjor ble senket fra 4 til 3 prosent. Begge deler reflekterer de strukturelle endringene i økonomien:
- Befolkningen eldes.
- Arbeidslivet er i omstilling som følge av ny teknologi.
- Produktivitetsveksten er lavere enn det vi tidligere la til grunn, og ikke minst er perioden med raskt økende innfasing av oljepenger over.
- Vekstkraften i økonomien er svakere, og inflasjonspresset avtar.
Lavere inflasjonsmål kan åpne for høyere rente
«Riset bak speilet»
Før handlingsregelen og inflasjonsmålet ble innført i mars 2001, ble en bærekraftig lønnsvekst knyttet opp til lønnsveksten i andre land og hvor sterk produktivitetsveksten i norsk næringsliv var, sammenlignet med andre land.
Målet var å opprettholde konkurranseevnen. Fra 2001 ble Norges Banks mål å nå 2,5% inflasjon over tid. De fleste andre land hadde et mål om 2%. Det ga indirekte rom for en høyere lønnsvekst i Norge enn hos våre konkurrentland.
Tanken bak å koble inflasjonsmålet til handlingsregelen, var at om oljepengebruken tok helt av og lønnsveksten ble for høy, så ville inflasjonen stige. Norges Bank skulle da være et «ris bak speilet» og «straffe» høy oljepengebruk og for romslige lønnsoppgjør med å heve renten.
Kineserne kom
Men: Etter at en milliard kinesere entret det globale arbeidsmarkedet i 2001 og Norge kunne importere billigere og billigere varer fra Kina, så ble inflasjonen lav til tross for høy vekst i økonomien. Norges Bank mistet sin disiplinerende rolle. Resultatet ble høy lønnsvekst i Norge og svekket konkurransekraft.
Den viktigste grunnen til å senke inflasjonsmålet nå, er at perioden med økende innfasing av oljepenger er over. Det er derfor ikke lenger behov for et høyere inflasjonsmål enn det handelspartnerne våre har.
Med et underskudd på handelsbalansen, utenom olje, på nesten 250 milliarder i fjor, er det tvert imot behov for å styrke konkurransekraften for å omstille oss til en fremtid med lavere oljeinntekter.
Kraftig gjeldsvekst
I tillegg til å senke inflasjonsmålet har Norges Bank fått et direkte ansvar for å sikre finansiell stabilitet.
De lave rentene i Norge, særlig siden 2008, har bidratt til kraftig gjeldsvekst. Økt gjeld har bidratt til økte investeringer og aktivitet, men høy gjeld gjør oss sårbare for rentesjokk.
For dem med høy gjeld kan for romslige lønnstillegg fort spises opp av høyere renter og sterkere kronekurs. Fordelen med et lavere inflasjonsmål og moderate lønnstillegg er at rentene ikke trenger å øke til de gamle, høye nivåer.
Justeringen av mandatet har gitt Norges Bank tilbake rollen som et «ris bak speilet».
Elisabeth Holvik, Erling Røed Larsen, Helle Stensbak og Arne Jon Isachsen skriver hver uke om økonomi i denne spalten.
