Debatt

Hva kan komme ut av toppmøtet mellom Kim og Trump? | Sverre Lodgaard

  • Sverre Lodgaard
    Sverre Lodgaard
    Seniorforsker, Nupi
Det ligger an til to møter i rask rekkefølge: Mellom Kim og Moon, og mellom Kim og Trump, begge i løpet av et par måneders tid, skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra Seoul i mars i år, og på TV-skjermen vises Donald Trump (f.v.), Moon Jae-in og Kim Jong-un.

Videreføringen av den koreanske dialogen er avhengig av tøvær mellom Nord-Korea og USA.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er koreanerne selv som har vært pådriverne.

Først nordkoreanske Kim Jong-un, som i sin nyttårstale inviterte Sør-Korea til samarbeid om de olympiske lekene, og som senere lovte forlenget prøvestans hvis USA kom til forhandlingsbordet.

Sørkoreanske Moon Jae-in responderte spontant og positivt. Han har hele tiden søkt diplomatiske løsninger for å unngå krig og har fungert som mellommann mellom Nord-Korea og USA.

Videreføringen av den koreanske dialogen er avhengig av tøvær mellom Nord-Korea og USA, for det er der atomvåpenspørsmålet hører hjemme.

Les også

Nord-Korea åpner for å gi slipp på landets atomvåpen

Sikkerhetsgaranti for regimet

Donald Trumps aksept av Kims toppmøteinvitasjon har skapt muligheter for å få det til.

Det ligger det an til to møter i rask rekkefølge: Mellom Kim og Moon, og mellom Kim og Trump, begge i løpet av et par måneders tid.

Trump krever nedrustning i nord, og Kim sier seg villig til det hvis USA innstiller sin fiendtlige politikk og gir troverdige sikkerhetsgarantier for regimet.

Sverre Lodgaard.

Dette har Nord-Korea sagt i snart 30 år, og det er bare i et slikt perspektiv at atomprogrammet kan reverseres. Atomvåpnene er det nordkoreanske regimets sikkerhetsgaranti, og skal de elimineres, må det komme en annen sikkerhetsgaranti i stedet.

Hva som skal til

Nedrustning forutsetter at Nord-Korea åpner alle sine kjernefysiske anlegg for inspeksjon.

I dag kjenner vi plutoniumsprogrammet, men ikke fabrikkene som anriker uran. Plutonium produseres i reaktorer som avgir varme, mens urananriking er vanskelig å oppdage. Dette er i seg selv en sensitiv og tidkrevende oppgave, og det er bare begynnelsen. Kims tilbud om forlenget prøvestans omfatter ikke stans i produksjonen av våpenmateriale.

Hva som skal til for å gjøre sikkerhetsgarantiene troverdige i nordkoreanske øyne, vet vi ikke, men øvelsene mellom Sør-Korea og USA må minimaliseres, for Nord-Korea ser dem som trening for invasjon.

Amerikanske styrker i Sør-Korea må også dras tilbake, men kanskje ikke helt: Nord-Korea har tidligere antydet at i et gjenforent Korea kan noen bli stående. For Nord-Korea er avhengigheten av Kina beklemmende, og da er det ikke dumt med litt amerikansk motvekt.

Men kravene kan gå så langt at alliansen mellom Sør-Korea og USA kommer i spill. I alle fall er det viktig at Kina og Russland blir med på garantien og at Sikkerhetsrådet bekrefter den.

Mulige utfall av toppmøtet

Det er ikke lett å stole på stormakter, i dette tilfellet USA. Nord-Korea har notert seg hva som skjedde i Serbia, Irak og Libya, og lærdommen er at uten atomvåpen går det skeis.

Og hvem tør stole på Trump? Det er risikosport for noen hver. Hvis han ikke forlenger Iran-avtalen innen 12. mai, forut for toppmøtet, blir det en rykende fersk påminnelse.

Les også

Derfor sitter Xi Jinping med svarteper etter sjokknyheten om at Trump skal møte Kim

Så hva kan da komme ut av toppmøtet? Kanskje forlenget stans i testingen av sprengladninger og raketter, stopp i produksjonen av spaltbart materiale og en forpliktelse til ikke å selge sensitivt materiale og teknologi til andre.

Et regime med ryggen mot veggen kan gjøre slikt bare prisen er rett. Motytelsen er vesentlige begrensninger på øvingsvirksomheten i sør, kanskje også humanitær assistanse med mer, altså en avtale over samme lest som kineserne har argumentert for i lang tid for å dempe spenningen.

I forlengelsen ligger diskusjonen om et veikart for nedrustning og sikkerhetsgarantier.

Et slikt veikart er utenfor rekkevidde for et hasteinnkalt toppmøte. Nord-Korea vil kreve mer enn i 1994, for nå har de bedre forhandlingskort. Men kanskje kan de enes om noen prinsipper og retningslinjer og dra nytte av erklæringen fra 6-maktsforhandlingene i 2005, hvor Nord-Korea bekreftet målsettingen om nedrustning til null og hvor veien dit ble beskrevet som «forpliktelse for forpliktelse, handling for handling».

Altså en gradvis prosess med balanserte innrømmelser på hvert trinn. Partene kan bygge på flere elementer i denne erklæringen.

Risiko for å mislykkes

Dagen før Trump sa ja til Kims invitasjon gjentok utenriksminister Rex Tillerson forskjellen mellom samtaler og forhandlinger. Betingelsen for forhandlinger var vilje til nedrustning uttrykt i handling, og der var man ikke. Han var åpenbart uvitende om hva som skulle komme, som nær sagt alle andre.

Trump falt antagelig for utsikten til å sole seg i et spektakulært møte med den koreanske diktatoren. Narsissisten i ham er uten sidestykke. Han kan komme til å betale dyrt, for det er betydelig fare for å mislykkes.

For det første kan motkrefter, nye utspill og tilfeldigheter forpurre toppmøtet. Det blir i så fall en nedtur både for koreanerne og amerikanerne, særlig for Trump som (nok en gang) vil bli stemplet som amatør, og særlig fordi det er skapt så høye forventninger.

Fortsatt venter vi på Nord-Koreas oppfølging av hva de selv har satt i gang.

Hvis toppmøtet likevel finner sted vil forberedelsene være spinkle – et par måneder er knapp tid, i hvert fall for det amputerte amerikanske diplomatiet – og risikoen for å mislykkes tilsvarende høy.

Tone ned ambisjonene

Hvis partene gir seg i kast med den store ambisjonen om nedrustning og sikkerhetsgarantier, kan oppbruddet bli bittert. Risiko er sannsynlighet ganger utfall: Sannsynligheten for fiasko er til stede, og hvis det skjer, kan utfallet bli ny og forsterket fare for krig.

Derfor gjelder det å begrense risikoen for tilbakeslag ved å tone ned ambisjonene og samordne dem i forkant.

Hvis toppmøtet kan dempe spenningen, begrave den krigerske retorikken og legge grunnlaget for reelle forhandlinger, har det tjent hensikten.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Nord-Korea
  2. Sør-Korea
  3. USA