Dataavlesning er nødvendig for å hindre at kriminelle får herje fritt i digitale rom | Sigve Røger

Samfunnet har gitt politiet i oppdrag å sørge for innbyggernes trygghet. Den teknologiske utviklingen har begynt å hindre utførelsen av oppdraget, skriver artikkelforfatteren.

Mulighetene som ligger i kryptering og anonymisering gjør at politiets tradisjonelle metoder kommer til kort.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Dataavlesning er et helt nødvendig verktøy for å kunne avdekke og iretteføre alvorlige straffbare handlinger i en tid der kryptering av innhold blir stadig mer vanlig.

Norsk senter for informasjonssikrings mørketallsundersøkelse og politiets trendrapporter peker i retning av at mye av den tradisjonelle kriminaliteten er blitt digital.

Mulighetene som ligger i kryptering og anonymisering gjør at politiets tradisjonelle metoder kommer til kort.

Det nytter ikke å ransake digitale flater, hvis innholdet på disse er kryptert.

Tidligere har tradisjonell ransaking av datamaskiner gitt politiet den nødvendige tilgangen til bevis. Slik er det ikke lenger.

For å sikre at politiet fortsatt får tilgang, foreslår Regjeringen i proposisjon 68 L (2015–2016) at politiet får installere programvare på datamaskiner og lese av innholdet. Men bare i saker der det er mistanke om alvorlig kriminalitet og etter rettslig kjennelse.

Rett og plikt

Som innbygger i Norge har du krav på ikke å bli utsatt for urettmessig forfølgelse. Dette er et viktig prinsipp.

Lover og regler gir en klar ramme for hva som er tillatt. Staten og politiet har ikke rett til innsyn så lenge det du gjør er lovlig. Men dersom du bryter loven, har politiet en rett og en plikt til å undersøke.

Mye av den tradisjonelle kriminaliteten er blitt digital

Slik var det også da overgripere tok bilder av barn og låste bildene ned i en skuff. Få reagerte på at politiet spanet på vedkommende for å lokalisere skuffen og nøkkelen.

Ved å få tilgang til stedet der bildene var lagret, kunne politiet avdekke kriminaliteten. Samfunnet aksepterte derfor en krenkelse av overgriperens personvern av hensyn til offeret og lovbruddets alvorlighetsgrad.

Forskjellen på da og nå, er at skuffen er byttet ut med en kryptert harddisk, og både bilder og nøkler er blitt digitale.

For å få tilgang til nøkkelen er politiet avhengig av å se hva som skjer på datamaskinen til overgriperen. Dette er bare mulig gjennom dataavlesning.

Situasjonen i dag er at politiet i et slikt tilfelle er avhengig av at den mistenkte gir politiet tilgang til harddisken.

Det har hendt at politiet har funnet klare indikasjoner på at en person har store mengder overgrepsbilder på datamaskinen, men på grunn av kryptering får ikke politiet tilgang og kan følgelig ikke bevise forholdet.

I verste fall kan politiet bli tvunget til å levere datamaskinen tilbake til en overgriper, med de konsekvensene dette får for ofrene.

Skal sørge for innbyggernes trygghet

Samfunnet har gitt politiet i oppdrag å sørge for innbyggernes trygghet. Den teknologiske utviklingen har begynt å hindre utførelsen av oppdraget.

De færreste ville akseptert kriminelle frisoner der politiet ikke har adgang til å forfølge alvorlige handlinger.

At kriminaliteten nå foregår på datamaskiner og ikke i nabolaget, betyr at politiet må ha adgang også til denne arenaen.

Dataavlesning er et nødvendig tiltak for å hindre at kriminelle får herje fritt i digitale rom i fremtiden.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Da massive dataangrep slo ut amerikanske banker i 2013, kom mye av «skytset» via det svenske forsvarets servere:

Les også

Sikkerhetshull i det svenske forsvaret slo ut amerikanske banker

Økokrim advarer mot CEO-svindel:

Les også

De slår til mot økonomiansvarlige og bedriftsledere, og de har lurt til seg milliarder av kroner

Et cyber-mareritt er nå virkelighet: