Med mastergrad får man jobb | Oddrun Samdal

Mastergraden gir ikke bare verdifull spisskompetanse, den gir arbeidstageren evnen til livslang læring og stadig utvikling.

Spekter-sjef Anne-Kari Bratten hevder at mange er overkvalifisert til oppgavene de utfører i arbeidslivet på grunn av mastergraden de har avlagt. Selvsagt trenger man ikke være sivilingeniør for å kjøre brøytebil, men har noen noensinne påstått at dette er problemet? Mastergraden gir ikke bare verdifull spisskompetanse, den gir arbeidstageren evnen til livslang læring og stadig utvikling.

• Flere tar elitestudier i utlandet: På ti år har andelen nordmenn som tar mastergrad økt fra 8,6 til 14,8 prosent. Nå finner toppstudentene nye måter å skille seg ut på

Bratten er intervjuet til en artikkel om relevansen av mastergrad, men det ligger en del utfordringer i sakens vinkling. Det luftes mange problemstillinger samtidig, uten at de kan sidestilles. Eksempelvis er det større grunn til å sette spørsmålstegn ved om det er for mange ulike masterutdanninger, snarere enn at det er for mange masterutdannede.

Som Lars Hasvoll Bakke påpeker i samme sak, er det lite fruktbart å studere dersom man ikke ønsker å studere. Nå er ikke det problemet for studenten som intervjues. Det er at han ikke ser noen arbeidslivsrelevans for sin mastergrad i engelsk, til tross for stor studielyst. Noe som snarere betyr at vi ansatte ved universitetet må tydeliggjøre dette, heller enn at det er mange overflødige mastere i arbeidslivet.

Vi må formidle mulighetene bedre

Behov for bedre formidling av arbeidslivsrelevans gjennom utdanningsløpet er nok symptomatisk for mange av landets universiteter. I utdanninger som gir fleksibilitet og bred kompetanse, kan det for studentene våre være vanskelig å se hvor man selv passer inn. Det skorter ikke på muligheter etter endt utdannelse, men vi må nok formidle dette mye bedre enn vi gjør i dag.

• Rapport avviser at vi har «mastersyke» i Norge: Det utdannes ikke for mange med mastergrad i Norge

Det er klart at hvis man føler seg mistilpasset som student, så skal man heller ikke tvinge seg gjennom en av landets høyeste utdanningsprosesser. Men, det betyr ikke at det er for mange masterutdannede, eller at det i fremtidens arbeidsmarked ikke er behov for flere med høy utdanning.

Mer tilpasningsdyktig

Jeg vil også understreke et element Bakke trekker frem. Man blir mer tilpasningsdyktig med en masterutdannelse. I fremtidens arbeidsmarked blir dette stadig viktigere. Når vi vet at maskiner stadig overtar arbeidsoppgaver fra mennesker med spisset yrkeskompetanse, så kan det være taktisk å ta et masterstudium for å bli tilpasningsdyktig i et arbeidsmarked i endring.

La meg avslutte med å vise til at kun 2,7 prosent av masterutdannede er arbeidsledige inntil tre år etter endt utdanning (Spesialkandidatundersøkelsen, 2017). Tallenes tale er klar, med mastergrad får man jobb. Arbeidstagere som er selvstendige og som utvikler sine egne arbeidsplasser, blir bare viktigere. Dette er egenskaper de med master innehar. De fyller ikke bare opp eksisterende roller, men driver samfunnet videre.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.