Debatt

Lite skulle til for å bli et offer for Stalin | Hans-Wilhelm Steinfeld

  • Hans-Wilhelm Steinfeld
    Cand.philol., Partner, Corporate Communications a/s

Selv da Mikhail Gorbatsjov var blitt generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti, tok han og hans kone Raisa alvorlige samtaler utendørs av frykt for avlytting, skriver han i sin siste bok. Her fra en parade på Den røde plass i 1985. Foto: Boris Jurtsjenko / TT / NTB scanpix

Det synes naivt å tro at nyere forskning skulle ha en bedre følelse med hvor lite det skulle til å komme i unåde på 1930-tallet, enn Mikhail Gorbatsjov, som 50 år senere følte angst av akkurat samme grunn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I diskusjonen mellom professor emeritus Åsmund Egge og meg om den populære partilederen Sergej Kirov ble myrdet med eller uten Stalins medvirkning, er vi enige om at dette mordet utløste den store terror etter 1934.

Egge viser til ny forskning som pretenderer å vite at Kirovs morder opererte på egen hånd. Dette har formodningen mot seg.

  • Her kan du lese professor Åsmund Egges artikkel om mordet på partileder Sergej Kirov: Drepte Stalin Kirov?

For det første var åstedet i Smolnyj-palasset godt bevoktet av det hemmelige politi. Derfor er det rimelig å anta at morderen slapp inn av folk fra organisasjonen som vår tid kjente som KGB. Nettopp derfor finnes det ikke opplysninger om den siden av drapet i KGB-arkivene: Det sier seg selv. I KGB-arkivene fantes ikke engang skriftlighet etter 360.000 henrettede fra Rypeskogen i Minsk fra slutten av 1930-tallet, sa Gorbatsjovs venn, historikeren og obersten Vasil Bykov. Han fikk partisjefens tillatelse til å sjekke dette faktum i 1988.

I unåde hos den paranoide Stalin

For det andre argumenterer Egge med at Sergej Kirov var en lojal stalinist. Til dette er det å svare at det nesten ikke skulle noen ting til for å falle i unåde hos den paranoide Stalin. Å tro at slikt nødvendigvis skulle nedfelle seg i arkivene, er også naivt. Åsmund Egge avskriver sovjetisk historieskrivning, som etter Stalins død konkluderte med at Stalin lot Kirov likvidere fordi lederen fra Leningrad skal ha fått flertallet med seg mot Stalin på den XVII. partikongress. Derfor mener sovjetiske historikere at Stalin lot 70 prosent av den nye sentralkomiteen som ble valgt, bli likvidert rent fysisk.

Åsmund Egge skrev 4. desember som sitt svar på min kritikk, at kilder skal veies, ikke telles. Til det svarer jeg at Åsmund Egge synes å ha en sviktende forståelse for det totalitæres art i sovjetisk politikk, og at han kanskje heller ikke helt skjønner hvor lenge paranoiaen som Stalin skapte, varte i tid. Det er interessant som mål på hvor intenst fenomenet terror var i utgangspunktet.

Gorbatsjovs invitasjon til KGB-sjefen

Til jul i år har Mikhail Gorbatsjov sendt meg sin nyeste bok, som på norsk ville hete «Jeg forblir optimist». På side 110 beskriver han noe viktig i mitt poeng til Åsmund Egge over her. Året er 1981 og ikke 1934, da Kirov ble myrdet. Mikhail Gorbatsjov er allerede forfremmet til fullt medlem av det allmektige Politbyrået. Om sommeren ringer han og inviterer sin mentor, KGB-sjefen Jurij Andropov, på grillselskap med ordene:

I dag skal vi ha et bordsete fra mitt hjemsted Stavropol. Og som i gamle, gode dager inviterer vi Dem og Tatjana Filippovna til middag.
Ja, det var virkelig en god tid, – svarte Andropov med jevn og rolig stemme. – Men nå Mikhail, må jeg takke nei til invitasjonen.
Hvorfor? – spurte jeg, forbauset.
Fordi folkesnakket ville starte allerede i morgen den dag! Hvem? Hvor? Hvorfor? Og hva snakket de to så om, da?
Hva er det De sier, Jurij Vladìmirovitsj? – prøvde jeg fullstendig oppriktig å innvende.
Nettopp det jeg sier! Begynner Tatjana Filippovna og jeg å gå til deg, så begynner de å rapportere til Leonid Iljitsj (Brezjnev – Steinfelds presisering). Så, Mikhail, dette sier jeg fremfor alt av hensyn til deg!» – svarte KGB-formannen Jurij Andropov til sin junior, Mikhail Gorbatsjov.

Gorbatsjov om forfølgelsesvanviddet

I sin siste memoarbok forteller Gorbatsjov også hvordan det uhyggelige forfølgelsesvanviddet, som var senskaden fra Stalin-tiden, også preget ham etter at han selv var blitt generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti. Samtidig som Gorbatsjov hadde etablert den nye parolen «Slik kan vi ikke leve lenger» i 1985, skriver han på side 118: «Fra første stund i Moskva hadde min kone og jeg alvorlige samtaler bare utendørs og ikke inne i huset på datsja’en vi bodde. Man kunne aldri vite!»

På denne bakgrunn overrasker Åsmund Egges svar på to måter: Han avskriver sovjetisk historieskrivning og sogar bidragene fra perestroika-tiden. Det var tross alt Khrustsjov som bekreftet Stalin som morder. Videre synes det naivt å tro at det Egge kaller nyere forskning, skulle ha en bedre følelse med hvor lite det skulle til å komme i unåde uten den minste grunn på 1930-tallet, enn en Mikhail Gorbatsjov, som 50 år senere følte angst av akkurat samme grunn. Dette er ikke å telle kilder, dette er nettopp å veie dem. Og Åsmund Egge virker naiv veid mot etablert, historisk, sosial og politisk virkelighet. Jeg håper hans besungne, «nyere forskning» har mer håndfast materiale å vise til, det være seg vestlig eller russisk forskning.

Les mer om hundreårsjubileet for den bolsjevikiske revolusjon:

Les også

Oktoberrevolusjonens fremste kvinner | Anne Synnøve Simensen

Les også

Grov vold, demoniske revolusjonære og ganske mye sex. Slik markeres 100 år etter den russiske revolusjonen som forandret verden.

Les også

Det unge norske ekteparet opplevde den russiske oktoberrevolusjonen fra orkesterplass | Cato Guhnfeldt

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Terror
  2. Angst

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Stalin-Kirov-debatten: Det kan synes som om professor Egge ikke har lest dette | Hans-Wilhelm Steinfeld

  2. DEBATT

    Jo, Stalin drepte Kirov

  3. DEBATT

    Meninger: Igjen avslører Steinfeld sin uvitenhet om denne saken

  4. DEBATT

    Drepte Stalin Kirov? | Åsmund Egge

  5. DEBATT

    Dagens kortinnlegg| mandag 4. desember

  6. DEBATT

    Meninger: Satire er malplassert i skildringen av tragedien med Stalin