Debatt

Kort sagt 5. september

Dagens korte debattinnlegg

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kommunerevisjonen har - i ettertid, og i lys av den brede offentlige interesse for å ha god og tillitvekkende styring - hatt systemrevisjon både av Unibuss AS og morselskapet, som tidligere het AS Oslo Sporveier. Ingen av selskapene, dets ledelse eller styre har fått noen form for saklig begrunnet og revisjonsfaglig kritikk, skriver Michael Tetzschner. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix

Folkvords uetterrettelige sammenblanding om Unibuss

Erling Folkvords uetterrettelige sammenblanding av likt og ulikt, sant og usant, er velkjent for dem som har fulgt oslopolitikken en stund. Et siste eksempel ser man i Aftenposten 26. august, der det skal gis inntrykk av at økonomisk utroskap fra ansatte i Unibuss AS mot sin arbeidsgiver, skyldes manglende interesse for varsling i Unibuss, i andre sektorselskaper eller Oslo kommune generelt. Dette vet Folkvord er usant, derfor er disse linjer rettet til dem som måtte tro han hadde noe å fare med.

Den endelige sluttstreken for straffesaken gjaldt enkeltpersoner som har begått kriminelle handlinger mot sin arbeidsgiver Unibuss AS. Det var dette selskapet som fanget opp informasjon, fra utenlandske kilder om bestikkelser hos en ekstern bussleverandør. Selskapet håndterte dette helt som det skulle, egne undersøkelser og påfølgende politianmeldelse. Kommunerevisjonen har - i ettertid, og i lys av den brede offentlige interesse for å ha god og tillitvekkende styring - hatt systemrevisjon både av Unibuss AS og morselskapet, som tidligere het AS Oslo Sporveier. Ingen av selskapene, dets ledelse eller styre har fått noen form for saklig begrunnet og revisjonsfaglig kritikk.

Det er riktig at jeg har vært styreleder for AS Oslo Sporveier fra 2001-2007, og jeg er glad for at ingen av de styreårgangene jeg har deltatt i, har fått kritikk etter systemrevisjonene. For øvrig må det nevnes at straffesaken gjaldt forhold som dukket opp senere, men etterfølgende styrer har også gjort det man må forvente. I vår tid ble påstander om kritikkverdige forhold som ble fremsatt overfor administrativ ledelsen alltid rapportert videre. Hvis saker ble tatt opp av enkeltpersoner i styret, ble dette fulgt opp rutinemessig av administrasjonen. Styrets så til at administrasjonen fulgte rutinene, og jeg kan ikke se at det er reist noen innvendinger fra kompetent hold mot det daværende AS Oslo Sporveier, senere kalt Kollektivtransportproduksjon (KTP) AS.

De andre påstandene fra Folkvord tas ikke opp her, da de er Unibuss-saken uvedkommende, men jeg ser de følger samme mønster.

Michael Tetzschner, styreleder, AS Oslo Sporveier 2001-2007

Eksplosiv økning i trygdede på grunn av psykiske lidelser

Takk til Ulrik Malt for svar 24. august på spørsmål vedrørende psykisk helse og medisinering. Mitt spørsmål skulle vært: Hvis psykiatriske legemidler er så effektive som hevdet, hvordan kan det ha seg at vi har hatt en nærmest eksplosiv økning i antallet personer som blir trygdet på grunn av psykiske lidelser? En utvikling vi ser i hele den delen av verden der psykofarmaka er sterkt utbredt. Spørsmålet om de påståtte gode virkningene av psykofarmaka, er derfor fortsatt høyst relevant. Beklageligvis kom jeg i skade for å formulere spørsmålet når det gjelder økning i forekomsten av psykiske lidelser totalt.

Malts henvisning til en enkeltundersøkelse som viste at godt samarbeid omkring medisinering reduserte risikoen for død sammenlignet med dem som ikke samarbeidet, gir imidlertid ikke noe tilfredsstillende svar på hvilket bidrag antipsykotika kan ha for at alvorlig psykisk syke får sin levealder forkortet med rundt 20 år. Hvilken rolle utbredte bivirkninger av antipsykotika spiller i denne sammenhengen, som betydelig vektøkning, diabetes, hormonelle forstyrrelser, høyt blodtrykk, inaktivitet med mer, står derfor fortsatt ubesvart.

Einar Plyhn, forlagssjef og etterlatt ved selvmord

Hvem er utilregnelig?

For Markus Jerkø er de siste 150 års diskusjoner om utilregnelighetsregelen et blindspor (Aftenposten 29. august). Mangelen på «bedre løsninger» skyldes visstnok at man «har neglisjert spørsmålet om hvem de utilregnelige egentlig er».

Tilregnelighetsspørsmålet, som har opptatt menneskeheten i over tusen år, er dermed løst: Finn ut hvem de utilregnelige er, hvilke symptomer de har og la dem utredes av sakkyndige. Regelen kan da, som ved et trylleslag, baseres på «vår moralske forståelse av hva utilregnelighet er».

Ethvert rettsspørsmål kunne slik løses ut fra moral alene: Når bør et pengekrav foreldes? Finn de egentlige tilfeller av foreldelse og la skyldneren nekte å innfri basert på «vår moralske forståelse av når det har gått så lang tid at foreldelse er på sin plass». Men uten en klar forståelse av hva foreldelse «er» og når det foreligger, settes grunnleggende idealer som klarhet og forutberegnelighet til side.

Det skal lite fantasi til for å se at en slik «anti-jus», som ikke tar hensyn til rettslivets behov for å håndtere kompleksitet, lett får uheldige konsekvenser. Grensespørsmål knyttet til utilregnelighetsregelen byr på vanskelige avveininger som bør håndteres konsekvent. Jerkø neglisjerer dette ved sin innholdsløse utilregnelighetsregel. «Hvem de utilregnelige egentlig er» forblir uklart.

Tilregnelighetsutvalgets syn var at regelen burde ta utgangspunkt i et psykosekriterium, men hverken i kronikken eller i andre tekster forholder Jerkø seg til utvalgets argumentasjon.

Anders Løvlie og Nils Gunnar Skretting, tidligere sekretærer for Tilregnelighetsutvalget

Ikke en «vendetta» mot gamle og syke

Fabian Stang mener vi driver en «vendetta» mot gamle og syke. Vendetta betyr hevn. Hevn over gamle og syke, altså. Stang er veldig redd for at alt som er gøy - som puber på sykehjem - vil gå fløyten når kommunen tar tilbake ansvaret for kommersielle sykehjem («rekommunalisering», minner litt om kommunisme, ikke sant?).

Til tross for at Fabian Stang i årevis nærmest har vært kommunen, er dette tydeligvis det verste som kan skje. Og vi lurer på om denne frykten mest av alt sier noe om hvor lite de selv la vekt på å skape en god kommune mens de satt ved makten i 18 år. Vi har i alle fall større ambisjoner.

Vi skal fortsette å stimulere sykehjemmene til å lage ekte hjem for folk. Akkurat som Manglerudhjemmet var gjort. Eller det kommunale Økernhjemmet, for den saks skyld. Og vi skal gjøre det helt uten å jekke sliterne i arbeidslivet ned i lønn og pensjon og skape urettferdige skiller mellom folk i eldreomsorgen. Vi skal gjøre det helt uten profitt. Og med fullt innsyn og åpenhet, helt uten forretningshemmeligheter.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører (Ap), medlem i helse- og sosialkomiteen, og Inga Marte Thorkildsen, byråd for eldre, helse og sosiale tjenester (SV)

Eg deler ein viktig del av meg. Men kven deler eg med?

Ikkje tenk på kven som ser, kven som har makt. Ikkje tenk på at det som er personleg, ditt eige, det som ikkje lenger er ditt når du deler. Ikkje tenk på det du delte ein sommarkveld, lett brisen, det som eigentleg var ganske hysterisk. Ikkje tenk på det, for du har jo valt at det du deler er privat.

Eg deler for å ha eit minnealbum som er kjekt å sjå tilbake på. Eg deler for å vise kven eg er, kva eg står for og korleis livet mitt er. Eg deler fordi eg ønskjer at menneska i livet mitt skal vite kvar eg er, kven eg er med og kva eg driv med. Eg deler fordi eg er stolt over den eg er.

Eg deler òg fordi eg er lei meg. Eg deler når livet stuper og eg treng medkjensle. Eg deler i alle fall då, fordi eg verkeleg treng støtte. Når motgangen blir for tung å bere aleine, då deler eg. Eg deler dei eg har mista fordi det er viktig å snakke om.

Eg deler når det skjer noko fantastisk morosamt. Eg deler når magen vrir seg i smerte av latter.

Eg deler latteren som er umogeleg å stoppe, fordi det er så sinnssjukt. Eg deler situasjonane der kroppen blir ukontrollerbar og eg ligg i bakken medan eg hiv etter pusten fordi alt er så hysterisk. Eg deler helgas festivitetar fordi dei treng merksemd. Eg deler òg kjærleiken, det sterkaste av alt eg kan dele. Eg deler til dei eg er glad i, med godord og blomar. Eg deler fine middagar, kveldar og stunder. Eg deler ein viktig del av meg.

Men kven deler eg med? Med vener, familie, kjærast, sysken, slekt, syskenborn, klassekompisar, lærarar, tilfeldige?

Eller deler eg med ein firkant av vedunderleg teknologi som strekk seg over heile verda?

Ingeborg Træen Brekke (18)

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Regjeringen bør innføre en dobbel handlingsregel | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  2. DEBATT
    Publisert:

    «Dette inspirerer til videre vandalisme»

  3. DEBATT
    Publisert:

    Jeg trodde jeg kunne være meg selv på Facebook. Helt til jeg ble utestengt | Maria Amelie

  4. DEBATT
    Publisert:

    Fagforbundet: Unicare tar 9,8 millioner fra eldreomsorgen i Oslo

  5. DEBATT
    Publisert:

    Bjørn Stærk: Sånn kan vi frigjøre oss fra Facebook

  6. DEBATT
    Publisert:

    De rike lever stadig lenger, mens de fattige dør som før | Marte Gerhardsen