Debatt

Fem grunner til at hver eneste nordmann bør bry seg om landbruksoppgjøret

  • Live Skinnes
Det norske folk kan ikke sitte stille og godta en så radikal endring og nedbygging av landbruket som regjeringen med Listhaug i spissen legger opp til, skriver artikkelforfatteren.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen la tirsdag frem et forslag til årets jordbruksoppgjør som burde ansees som en provokasjon på hele nasjonen. Det kan virke som om regjeringen, med Listhaug i spissen, fullsteding har mistet fotfeste i jorden.

Her er hvorfor:

1) Det handler om menneskets absolutte basisbehov

Har du hørt om Maslov’s behovspyramide?

Grovt forklart så viser den de menneskelige basisbehovene, tegnet i pyramideform. Bunnen er behov for mat og drikke, deretter trygghet, før samhold med andre mennesker og selvrealisering øverst.

Vi i Norge troner på toppen og skjenker knapt den nedre delen av pyramiden en tanke.

Men hvis vi løfter blikket litt fra den unikt rolig og velstående kroken av verden vi bor i og ser på hvordan det bokstavelig talt rister i andre land, så burde vi kanskje ta innover oss, at vi må ha mat og vann og at vi rett og slett ikke kan fungere som en rase på denne jorden uten. Tenk litt på det.

2) Gir livsforsikring i en krisesituasjon

Historisk sett skjer det naturkatastrofer og kriger i verden som gjør at den verden vi kjenner kan endre seg raskt. Mangel på mat i seg selv gir også kriser og konflikter.

Live Skinnes.

Det er beregnet at om bare 40 år vil vi være 9 milliarder mennesker på kloden. FN har beregnet at da må matproduksjonen økes med 60 prosent fra i dag.Vi kan ikke ta for gitt at vi kan kjøpe tomater fra Spania, poteter fra Italia eller korn fra USA. Det er ikke engang sikkert de har noe mat å selges oss.

Blir det knapphet på mat i verden, vil de fleste land sørge for sitt eget folk først og innføre eksportrestriksjoner.

Det var ikke lenger tilbake enn i 2008 at Russland innførte eksportforbud da avlingene tørket bort. Eller se til Australia, som er på det syvende året med tørke. I 2012 var 35 av 50 delstater i USA rammet av ekstremtørke.

Samtidig herjes kloden av stormer som gir flom og oversvømmelser. Klimaendringene forringer verdens totale mulighet for matproduksjon.

I en krisesituasjon vil landbruket være en livsforsikring.

For få generasjoner tilbake hadde «alle» kunnskap om mat og dyrking. Hvis kjøleskapene i byen tømmes nå kan man lure på hvordan folk ser for seg å klare seg.

Norge har gjennom FN-konvensjonen forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet til egne innbyggere, i 2012 importerte vi 65 prosent av all mat i Norge. 1000 millioner mennesker i verden sulter.

Vi har et moralsk ansvar og en etisk forpliktelse til å brødfø egen befolking.

3) Bonden bidrar mer enn man tror

Innad i Norge spiller landbruket og bonden også en mye større rolle enn det man tenker på.

Har du kjørt gjennom de avfolkede bygdene i Sverige? Da jordbruket ble borte forsvant samtidig grunnlaget for andre næringer.

Multiplikatoreffekten av hva den norske bonden gjør er mye større enn man tror.

Eksempelvis sørger bønder for å opprettholde grunnlaget for mange håndverkere og lokal handel, for å ikke snakke om de 180 milliarder kronene matindustrien skaper basert direkte på input fra den norske bonden.

Ikke minst hvordan bondens jobb former kulturlandskapet som blant andre reiselivet anser som en nøkkelfaktor.

4) Naturens hårfine kretsløp må holdes bærekraftig

All dyrking og liv er biologiske prosesser. Kjøttet vokser ikke i kjøttdisken. Landbruksproduksjon er utsatt for sykdommer og ekstremvær. Dette gjelder jo både i Norge og verden for øvrig.

Å øke landbruksproduksjoner har mange innsatsfaktorer, blant annet nok dyrket jord, og tiden det tar før planter og dyr vokser.

I Norge er 3 prosent av landet vårt dyrkbar mark. Lar vi det gro igjen og lar kunnskapen glippe, er ikke det en enkel prosess å reversere.

Mat må produseres der jorda er. Du kan flytte en fabrikk, men ikke jorder.

De fleste ønsker ikke multiresistente bakerier i baconpakken eller genmodifisert kjøtt i fredagstacoen. Det er ikke tilfeldig at de mest industrialiserte husdyrsnæringene med høy tetthet av dyr er mest utsatt for sykdom.

Norsk Landbruk bruker minst sprøytemidler i Europa og er som økologisk å regne i den forstand i forhold til for eksempel USA. Vi er også lavest på antibiotikainnholdet pr. kilo kjøtt i Europa.

Jeg mener respekt for naturens hårfine kretsløp er undervurdert.

Vi må jobbe mot å holde det bærekraftig. Ikke nødvendigvis for planetens del, den overlever nok – det er verre med oss menneskene. Vi er avhengigav at vi kan bruke jorden til å dyrke og høste, ref. punkt 1.

5) Mange bransjer subsidieres

Norge er brattere, kaldere, mer spredt og dyrere enn andre land.

På et lite kontor, hvor personen bak pulten kun klarer å lage grafer og bruke kalkulatoren, så kan det virke lurt å legge ned hele landbruket. Dette gjelder de fleste produksjoner og tjenester i Norge.

Vi har det dyreste av alt, maten er ikke i en særstilling.

At det er en subsidiert næring er heller ikke en særstilling. Utrolig mange bransjer subsidieres på sin måte. Mediestøtten for eksempel er jo på 1,25 millioner kroner pr. journalist. Det er nesten tre-gangeren av landbruksstøtten pr. bonde.

De fleste land i verden subsidierer sitt landbruk, landets viktigste behov.

«When the last tree has been cut down, the last fish caught, the last river poisoned, only then will we realize that one cannot eat money.»sier et indiansk ordtak.

Dette kan det norske folk ikke godta

Det er derfor det norske folk ikke kan sitte stille og godta en så radikal endring og nedbygging av landbruket som regjeringen med Listhaug i spissen legger opp til.

Fordi det er nemlig de fem nevnte punktene Landbruksoppgjøret egentlig handler om.

Å betale en livsforsikring for seg selv og landet sitt, som gir en trygg hverdag, med trygg god mat på bordet, levert av stolte bønder i et velholdt Norge.

Vi må legge til rette for en fremtid som viser de verdiene vi som nasjon rakrygget kan stå for i møte med oss selv i speilet og verdens øvrige befolking. La oss gjøre det vi kan for utviklingen på verdensbasis i den retningen vi ønsker det skal ta.

Jordbruksavtalen tilsvarer 1 prosent av statsbudsjettet. Det er vårt primærbehov. Det er det norske folk som må åpne øynene og kreve verdige driftsforhold.

De må heie på bonden i den utfordrende situasjonen vi står ovenfor.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Listhaug kutter støtten til pelsdyrnæringen

  2. Listhaug tilbyr bøndene en tiendedel av det de ba om

  3. Et kanonår for en krympet bondestand

  4. Bøndenes krav: 80 kroner mer i året - av deg

Les mer om

  1. Debatt