Debatt

Oslos nye varaordfører blander integrering med assimilering. Det er uheldig | Mariel N. Sand Nwosu

Jeg håper Khamshajiny Gunaratnam vil fortsette å være rollemodell for en god integreringspolitikk, skriver Mariel N. Sand Nwosu.

Av åpenbare, historiske grunner bør ikke assimilering sammenlignes med integrering.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et portrettintervju i Aftenposten 30. oktober fortalte den nye varaordføreren Khamshajiny Gunaratnam at hun i 2011 uttalte at «integrering er å ta vare på begge deler av det du er».

Der har hun på mange måter rett.

Men nå har hun endret definisjon, vil bannlyse ordet integrering og bytte ut ordet med inkludering, fordi hun mener integrering betyr at «én minoritet tilpasser seg majoritetssamfunnet» og ikke motsatt.

Assimilering har uheldig historie

Måten hun beskriver integrering på ligner i stedet på assimilering – som nettopp betyr at minoriteter totalt utsletter sitt kulturelle opphav og sine kulturelle normer, visker ut sin språklige identitet og glemmer sin bakgrunn.

Mariel Sand Nwosu.jpg

Definisjonen av assimilering har en noe uheldig historisk kontekst og burde ikke bli sammenlignet med integrering.

Da jeg var Fulbright-stipendiat og deltok på et sommerprogram ved Kansas State University, besøkte vi et museum kalt «Haskell Cultural Center and museum» som samarbeider med og er plassert like ved Haskell Indian Nations University i Kansas. Det var et rørende og lærerikt besøk.

Der lærte vi om hvordan amerikanske indianere på slutten av 1800-tallet systematisk ble assimilert inn i den kristne tro.

Definisjonen av assimilering har en noe uheldig historisk kontekst og burde ikke bli sammenlignet med integrering.

Assimileringspolitikken var en del av de statlige «American Indian Boarding Schools»; en rekke internatskoler rundt omkring i USA med mål om å undervise indianerbarn etter kristne verdier og tilpasse dem til majoritetssamfunnet.

Gjennom det kristne kirkesamfunnet ble de tvunget til å glemme sin indianske kulturer, sitt urspråk og praktisering av ulike trostradisjoner.

De skulle lære å skrive og snakke engelsk og glemme hvor de kom fra.

Under harde forhold ble de påtvunget å kutte håret sitt og mange barn ble nektet kontakt med familien.

Har du fått med deg Groruddal-debatten? Den har engasjert mange. Her er kronikken som startet den:

Les også

Innfødte i Groruddalen mener at utviklingen allerede har gått for langt

Har satt dype spor i Norge

Haskell Indian Nations University fungerte helt i starten som en internatskole, men tar i dag avstand fra den assimileringen som skjedde.

Universitetet er i stedet blitt et inkluderende sted hvor urfolksgrupper fra hele verden kan studere ulike fag.

Museet fungerer også som et kulturelt minnested om den grusomme assimileringspolitikken, og alle amerikanere kan besøke stedet for å lære om indianske grupper, kulturer og trostradisjoner.

Norge har selv en tradisjon for assimilering.

Norge har selv en tradisjon for assimilering. Det har satt dype spor hos ulike minoritetsgrupper.

Samer og kvener er bare to eksempler blant flere minoritetsgrupper som i sin tid var en del av et politisk assimileringsprosjekt hvor flere minoriteter skulle «fornorskes» og hvor de systematisk ble tvunget til å glemme sine kulturelle normer og språk.

Dette har satt flere dype spor hos ulike minoritetsgrupper.

  • Les hele intervjuet med Khamshajiny Gunaratnam her.
    Vi ser også i dag en uheldig utvikling hvor mange innvandrerbarn fornorskes i etnisk norske fosterhjem, noe som er i strid med FNs barnekonvensjon og skaper et tillitsproblem for barnevernet.

Av åpenbare grunner bør altså ikke assimilering sammenlignes med integrering.

Når det er sagt, er jeg glad for at vi har fått en åpen og lyttende varaordfører som Kamzy, og gleder meg til de neste fire årene med henne i varaordførersetet.

Samtidig håper jeg hun vil fortsette å være rollemodell for en god integreringspolitikk.

Vil du lese flere innlegg om integrering? Her har vi plukket ut tre stykker til deg:

Stortingspolitiker Jan Bøhler:

Les også

Tre ting det haster å løse bedre i Groruddalen

Jente (18):

Les også

«Folk med annen bakgrunn er faktisk nødt til å forstå hvordan det nye samfunnet fungerer, og tilpasse seg noenlunde deretter»

Thomas Boe Hornburg kommenterer:

Les også

Flyktningkrisen vil avgjøre Erna Solbergs ettermæle

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Mariel N. Sand Nwosu (22)

Les mer om

  1. Debatt
  2. Innvandring
  3. Oslo
  4. Integrering