Debatt

Halvor Foslis intervjuer kan ikke brukes til å felle dom over virkeligheten | Ronny Kjelsberg

  • Ronny Kjelsberg

Tall viser at kriminaliteten har gått ned samtidig som innvandrerandelen i Groruddalen har økt, skriver artikkelforfatteren. Her er en høyblokk på Grorud. Grøtt, Vegard Wivestad

Det statistiske hovedbildet viser at nordmenn som ønsker strengere regler for innvandring, er i et mindretall.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter utgivelsen av Halvor Foslis bok «Fremmed i eget land. Samtaler med den tause majoritet», har det blitt en del diskusjoner omkring hva som er fakta i spørsmål rundt innvandring og Groruddalen.

Foslis bok er en intervjubok. Den ligger slik sett nært det som samfunnsvitenskapen kaller «kvalitativ metode» hvor dybdeintervjuer gir et mer detaljert innblikk i syn og perspektiver til intervjuobjektene enn det en kvantitativ metode hvor man for eksempel sender ut standardiserte anonyme spørreskjemaer til et mye større antall mennesker kan gi.

Mer journalistisk enn vitenskapelig

Nå er Foslis metode og intervjuform mer journalistisk enn de strukturerte intervjuene som hører vitenskapen til, men han kan likevel bidra til å få frem interessante poenger omkring hva mennesker som tilhører et bestemt meningsfellesskap har for oppfatninger om bestemte spørsmål.

J

Ronny Kjelsberg

eg ser liten grunn til å mistenke at det ikke finnes flere mennesker der ute som har erfaringer og tanker som ligner de som Fosli legger frem — en dyp skepsis til innvandring og særlig «islam» (her satt i anførsel siden det i liten grad er mulig å beskrive en såpass mangfoldig verdensreligion som en enhetlig størrelse på noen saklig måte).

Problemet oppstår først når man forsøker å trekke kvantitative slutninger fra kvalitative undersøkelser. Det gjør Fosli strengt tatt allerede i tittelen hvor han beskriver gruppen som en «majoritet», men han har i etterkant forsøkt å forklare at han har brukt begrepet «den tause majoritet» på en noe annen måte.

Et utvidet majoritetsbegrep?

Kanskje snakker vi her om et slags utvidet majoritetsbegrep som også omfatter grupper som er en minoritet? For å kunne si noe om slike spørsmål må vi uansett utfylle kvalitative beskrivelser med kvantitative data.

Så vidt jeg har sett eksisterer det ikke slike undersøkelser som har sett isolert på Groruddalen. Det finnes likevel undersøkelser som kan si en del om de spørsmålene Fosli tar opp.

Det finnes to større jevnlige undersøkelser rundt nordmenns holdninger til integrering og innvandring. Det ene er IMDis «integreringsbarometer», det andre er SSBs «Holdninger til innvandrere og innvandring».

Kan være annerledes i Groruddalen

Disse kan for det første fortelle oss at de nordmenn som ønsker strengere regler for innvandring jevnt over er i et mindretall. Vi snakker altså ikke om en majoritet i noen normal forstand av ordet. Situasjonen kan selvsagt være annerledes i Groruddalen, men de samme undersøkelsene viser at:

  • De som er bosatt i urbane strøk, og særlig i Oslo-området jevnt over er mer positive til innvandring enn de fra mer grisgrendte strøk.
  • De som har personlig kontakt med innvandrere opplever i hovedsak denne som positiv og er også mindre innvandringsfiendtlige.
    Nordmenn fra Groruddalen er åpenbart overrepresentert i disse to gruppene, og er dermed høyst sannsynlig mindre skeptisk til innvandrere og innvandring enn andre.
Nordmenn tror gjennomgående at muslimer er mer konservative og ytterliggående enn det de er

I tillegg til disse sammenhengene er det en tydelig tendens til at folk mer positive til innvandring jo mer utdanning de har. Oppsummert kan man altså si at kunnskap, om den nå er praktisk og erfaringsbasert gjennom å omgås innvandrere og å bo i områder med mange innvandrere, eller om den er mer teoretisk gjennom utdanningssystemet, skaper mer positive holdninger til innvandrere.

Det er det statistiske hovedbildet. Hvorfor er det sånn?

Spriket mellom antagelser og fakta

Et svar på det kan vi kanskje finne gjennom en annen undersøkelse som TNS Gallup gjorde i 2006. Der spurte de både muslimer i Norge (som jo er «problemgruppen» i Foslis bok og i mye offentlig debatt) og den norske majoritetsbefolkningen en rekke spørsmål.

Gjennomgående avvek ikke muslimene som gruppe særlig mye fra resten av befolkningen. Norske muslimer tar avstand fra vold og støtter opp om det enkelte kanskje vil kalle «vestlige verdier».

Dette bekrefter forøvrig resultatene fra den største internasjonale undersøkelsen om muslimers holdninger (Esposito og Mogahed 2008).

Det kanskje mest interessante i TNS-undersøkelsen er likevel spriket mellom hva som er norske muslimers holdninger til religion og hva nordmenn tror det er.

For eksempel trodde bare 25 prosent av muslimer at muslimer i Norge følger råd fra imamer, mens 50 prosent av nordmenn trodde det samme.

Videre trodde bare 18 prosent av muslimer at det finnes imamer i Norge som oppfordrer til hellig krig, mens 76 prosent av den øvrige befolkningen trodde det samme.

Kunnskap gir mer tolerante holdninger

Nordmenn tror altså gjennomgående at muslimer er mer konservative og ytterliggående enn det de er. I et slikt perspektiv er det ikke rart at mer kunnskap og kjennskap til den faktiske virkeligheten skaper mer tolerante holdninger.

Dette bekreftes jo igjen av at faktiske tall for eksempelvis kriminalitet viser at den har gått ned samtidig som innvandrerandelen i Groruddalen har økt.

Det bekreftes også av at mer forskningsbaserte gjennomganger av flyttetall i Oslo både viser at endringene ikke er spesielt dramatiske og peker på økonomi og sosial bakgrunn som den viktigste årsaken til flyttemønstret - ikke Foslis religiøse og kulturelle problemstillinger.

Dette er altså den kvantitative virkeligheten vi må tolke Foslis kvalitative intervjuer inn i. En naturlig tolkning blir da at intervjuobjektene tilhører en minoritet som i motsetning til de fleste av sine norske naboer ikke har fått sine fordommer dempet i møte med innvandrere.

Det er jo synd, men intervjuene kan like fullt være interessante.

Følelser og faktaresistens

En ekstra utfordring med å forsøke å debattere spørsmål innen saksfeltet «innvandring og islam» på en faktabasert bakgrunn, er selvsagt også den betydelige faktaresistensen som skapes av de sterke følelsene mange har investert i sine ståsteder.

Vi må aldri gi opp folk

Det er derfor stor fare for at mange av dem som i utgangspunktet er enige med Foslis diagnoser vil avvise den statistikken jeg har lagt frem her på ulikt grunnlag, på tross av at den er gjennomført av fagfolk på tusenvis av respondenter, mot Foslis håndplukkede 20 (fenomenet kalles ofte «confirmation bias»).

På tross av dette mener jeg det er verdt tiden å presentere relevant statistikk og påpeke hvordan intervjuer som de Fosli har gjort ikke kan brukes til å felle noen dom over hvordan virkeligheten ser ut. Vi må aldri gi opp folk.

Vil du lese flere innlegg i Groruddal-debatten?

Halvor Foslis kronikk startet debatten:

Les også

Innfødte i Groruddalen mener at utviklingen allerede har gått for langt | Halvor Fosli

Hannah Eriksen (19) var blant flere som ikke kjente seg igjen:

Les også

«Jeg er etnisk norsk og 19 år gammel. Hvorfor fikk ikke vår generasjon være med i intervjuene dine?»

Halvor Fosli svarer på kritikken:

Les også

Jeg har lett etter representanter for det jevne, skattebetalende, innfødte grunnfjellet

Marius Pinnås Sørvik var en av de anonyme kildene i Foslis bok:

Les også

Historien om Groruddalen kommer aldri til å få en lykkelig slutt | Marius Pinnås Sørvik

Også skribent Sturla Haugsgjerd har kastet seg på debatten:

Les også

«Å romantisere egen barndom er naturlig. Men i debatten om fremtidens Oslo, må man ha realisme i bunnen»

Tidligere denne uken møtte Jan Bøhler Marius Pinnås Sørvik til debatt:

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Blir vi mer positive eller negative til innvandrere? Slik svarte folk i 18 land.

  2. KRONIKK

    Bekjempelse av høyreekstrem terror krever andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest

  3. KOMMENTAR

    Hvorfor er vi så negative til muslimer når vi er så positive til innvandrere?

  4. KRONIKK

    Bushra Ishaqa forsvarer ikke bakstreverske holdninger i de muslimske miljøene.

  5. NORGE

    Homofil FpU-leder: Skremt av innvandrerungdommens holdninger

  6. KRONIKK

    Statsborger i Skandinavia – hvem bør få innpass?