Hva med de analoge eldre? | Jan Davidsen
Mange eldre er avhengige av digital hjelp fra pårørende, naboer, frivillige og venner – som de nå er isolert fra.
I disse krisetider er teknologien med på å sikre helsen vår, tryggheten vår og ikke minst kontakten mellom mennesker. Samfunnet vårt er snudd opp ned, og i et forrykende tempo har vi implementert nye måter å jobbe og samhandle på.
Lærere holder skolen i gang ved hjelp av digitale løsninger. Kolleger møtes via Skype og Teams. Videokonsultasjon med fastlegen og psykologen er med ett blitt normalt. Naboer og venner møtes for samtaler på Messenger, unge møtes til digital fredagspils.
Fremmedgjørende og skremmende
Systematisk satsing på digitalisering har lønnet seg for Norge. Men midt i denne fantastiske verdenen av digitale løsninger bor det minst 200.000 ikke-digitale eldre. Hva med dem?
Hvem sikrer at far og bestemor som kun har fasttelefon, papiravis og TV, kan holde kontakten med familie, venner, naboer og verden der ute? Når de ikke forstår alle de tekniske duppedittene alle andre omgir seg med, men sitter alene, isolert i egen leilighet, og alt fortoner seg som fremmedgjørende og ekstra skremmende?
Vi registrerer flotte oppslag i mediene om sykehjem og kommuner som tar i bruk nettbrett og velferdsteknologi for å sikre kontakten mellom sårbare eldre og deres pårørende. Det er bra, men det er ikke virkeligheten for de fleste. De analoge eldre er avhengige av digital hjelp fra pårørende, naboer, frivillige og venner – som de nå er isolert fra.
Nei, nå har du lært deg FaceTime, bestemor. Det får holde. Vi kommer til jul. | Frank Rossavik
Det haster
Innføring av digitale løsninger og velferdsteknologi rettet mot analoge eldre er avhengig av en sterk kommunal satsing, som en del av det ordinære tjenestetilbudet i kommunen. Alle kommuner skal ha tatt i bruk velferdsteknologi som en del av det ordinære tjenestetilbudet ved utgangen av 2020 – altså i år!
Løsninger som GPS-sporing for demente, automatiske medisindispensere, mobile trygghetsalarmer som fungerer utenfor hjemmet, og digitalt tilsyn er alle avgjørende for at Norge skal klare å opprettholde et godt velferdstilbud i fremtiden.
Det haster å få disse løsningene på plass. Det har krisen vi nå befinner oss i, vist oss.
