Debatt

Det handler ikke om øst og vest, men om en dårlig modell | Øwre, Flåtåmo og Hauknes

  • Olav Helge Øwre
  • Mari Tønnessen Flåtåmo
  • Ida Hauknes

Dagens modell gjør at selv små endringer i elevtall kan få store konsekvenser for elevenes opplæringstilbud, skriver Ida Hauknes (t.v.), Olav Helge Øwre og Mari Tønnessen Flåtåmo. Foto: Siri Øverland Eriksen

Politikere, lytt til oss og legg gamle vrangforestillinger til side.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Å være lærer i grunnskolen er både spennende og morsomt. En av hverdagens mange utfordringer er å finne gode forklaringer som når frem til elevene.

Som tillitsvalgte har vi en annen utfordring: Vi må finne forklaringer som går hjem hos politikere.

Det er ofte ganske vanskelig, spesielt når politikerne sitter fast i gamle vrangforestillinger.

Noen ganger deles disse vrangforestillingene av flere.

Når det gjelder hvordan pengene fordeles i grunnskolen i Oslo, ser det ut til at noen av Aftenpostens journalister har det samme problemet som en del politikere i Oslo bystyre:

De tror det handler om øst og vest. Det gjør ikke det. Det handler om elevtall.

Legg vrangforestillingene til side

Vi er tre tillitsvalgte som har gått sammen om å fremme et innbyggerforslag for å få slutt på underfinansiering av klassene i grunnskolen i Oslo.

Skolene våre er forskjellige og ligger i ulike deler av byen. Like fullt har våre skoler økonomiske problemer av samme grunn: Grunnskolene i Oslo får penger basert på antall elever ved skolen, ikke antall klasser.

Innbyggerforslaget vårt fikk nesten 1000 underskrifter på knappe to uker. Nå prøver vi å få politikerne til å lytte til oss og legge gamle vrangforestillinger til side.

Lavere elevtall gir 1,4 millioner mindre å drive skole for

Vi vil illustrere problematikken med to av våre egne skoler. Groruddalen skole er en ungdomsskole med litt over 300 elever, men elevtallet svinger noe fra år til år.

Skoleåret 14/15 hadde skolen 330 elever, men skoleåret 17/18 var elevtallet 304.

En nedgang på 26 elever, i snitt drøye to elever per klasse, er ikke veldig mye. Men disse to skoleårene hadde skolen det samme antallet klasser.

Dermed var behovet for lærere like stort.

Men med et lavere elevtall i 2017/18, hadde skolen 1,4 millioner kroner mindre å drive skole for. Det tilsvarer omtrent to hele lærerstillinger.

Det betyr igjen at mange elever ikke fikk den oppfølgingen de trengte.

Les også

94 av 138 skoler i Oslo har ikke ansatt nok lærere

Smestad «mangler» 70 elever

La oss ta turen vestover til Smestad barneskole. Her har elevtallet vært stadig økende de siste ti årene.

Skoleåret 08/09 hadde skolen 500 elever. De siste tre årene har elevtallet ligget like over 700, og skolen har fire klasser på alle syv trinn.

Mange vil vel tenke at det er bra for økonomien med flere elever, siden skolen får penger pr. elev. Så enkelt er det likevel ikke.

Smestad skole har nemlig «feil» elevtall i forhold til antallet klasser.

Smestad skole har ikke fulle klasser. Skolen «mangler» nesten 70 elever, eller 10 elever per årstrinn, på det vi kan kalle full pott, og sånn har det vært i flere år.

I år betyr dette at Smestad skole får drøyt tre millioner kroner mindre enn de kunne fått hvis alle klassene var fulle. Tre millioner kroner tilsvarer litt mer enn fire lærere.

Lærere som kunne gitt ekstra oppfølging, spesialundervisning eller delte klasser i praktiske fag.

Disse lærerne har ikke Smestad i dag, og systemet sier at det er riktig.

Vi må heve blikket

Dette var en omfattende forklaring, og kanskje må du lese gjennom to ganger for å forstå det hele.

Hovedpoengene våre er:

• Det er antall klasser som avgjør hvor mange lærere en skole trenger, ikke om klassene er fulle. 22, 25 eller 30 elever trenger uansett en hel lærer.

• Dagens modell gjør at skoler som ikke har fulle klasser, får mindre ressurser enn skoler som har fulle klasser. Det betyr at elever ikke får den oppfølgingen de har behov for og krav på.

• Dagens modell gjør at selv små endringer i elevtall kan få store konsekvenser for elevenes opplæringstilbud.

Kjære politikere, foreldre til skoleelever og journalister i Aftenposten: Vi skjønner at det er mer sexy og spennende å sette øst og vest opp mot hverandre, men skjevfordelingene mellom øst og vest er marginale i forhold til konsekvensene av feil elevtall.

Smestad har ikke tre millioner kroner for lite fordi skolen ligger i vest, men fordi de får penger pr. elev.

Nå må vi heve blikket og begynne å snakke om hva som skaper uforutsigbarheten og problemene, nemlig at skolene får penger pr. elev, ikke pr. klasse.


  • Les også:
  1. Les også

    Antall lærere i Oslo handler om politisk farge | Inga Marte Thorkildsen

  2. Les også

    Syv ulike partier har sittet med makten i Oslo. Lærertettheten falt og falt.

  3. Les også

    Kraftig økning i trusler mot lærere i Oslo-skolen


Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Skolepolitikk
  3. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Lærere advarer: I Oslo kan få elever i klassen gi problemer for skolen

  2. OSLOBY

    Oslo lå lengst unna den nye normen. Nå skal det ansettes rundt 100 nye lærere.

  3. OSLOBY

    Hvor billig går det an å drive en skole? Høyre vil innføre minstenivå for å sikre forsvarlig drift.

  4. DEBATT

    Lærertettheten har gått ned. Det ansvaret er høyresidens alene.

  5. NORGE

    Har din skole nok lærere? Sjekk alle landets skoler her.

  6. NORGE

    Camille (11) får bare fire timer i uken på skolen. Andre 11-åringer i Oslo har fire ganger så mange skoletimer.