Det er vanskelig å forstå hva regjeringsadvokaten mener | Eriksen og Ikdahl
Hvilke dokumenter bør utleveres fra Regjeringsadvokaten til Stortinget?
Eriksen og Ikdahls første innlegg: Stortingets innsynsrett i Nav-saken
Fredrik Sejersteds svar: Stortingets innsyn i teori og praksis
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener at vi har skrevet et innlegg som er mer egnet til å villede enn til å veilede. Det er vanskelig å forstå hva Sejersted mener.
Det vi har gjort, er å referere til Grunnloven § 75 f og klargjøre at Stortinget har rett til å kreve innsyn i regjeringens interne dokumenter, inklusive møtereferater og regjeringsadvokatens råd. Vi registrerer at Sejersted synes å være enig, i det han skriver «At innsyn etter § 75 f i prinsippet kan omfatte dokumenter fra Regjeringsadvokaten, er i dag ubestridt».
Innsynsrett, ikke opplysningsplikt
Regjeringsadvokat Sejersted gir inntrykk av at vi har fremstilt bestemmelsen slik at regjeringen har en aktiv plikt til å fremlegge sine interne dokumenter for Stortinget. Dette er ikke riktig gjengivelse, og hadde Sejersted lest tittelen på innlegget, ville han oppdaget at vi skrev om Stortingets innsynsrett, ikke regjeringens opplysningsplikt.
Sejersted viser til at det «aldri har vært truffet noe slikt vedtak som de argumenterer for», med et mulig unntak i 1864. Det er derfor grunn til å nevne at Stortinget i plenum har truffet vedtak om innsyn i regjeringens dokumenter også ved to anledninger på 1900-tallet (Quislings-saken i 1932 og Cuba-saken i 1959, omtalt av Sejersted i Kontroll og konstitusjon, 2002, henholdsvis på side 243 og s. 268-69). Selv om Stortinget i disse vedtakene ikke viste uttrykkelig til Grunnloven § 75 f, ble det altså truffet vedtak i plenum om at regjeringens skulle utlevere sine papirer og dokumenter.
Regjeringen etterkom også Stortingets vedtak, og utleverte de aktuelle papirene og dokumentene.
Sejersted poengterer at hans egen drøftelse av hvor langt Stortingets innsynsrett går, ikke er relevant for vurderingen av komiteens innsynsrett.
Viktige mothensyn
Dette fremkom også av vårt innlegg, hvor det fremgikk at regjeringen ikke kan «nekte innsyn dersom Stortinget ber om det etter Grunnloven § 75 f».
Den unge stipendiaten Sejersted går imidlertid lenger enn dette i sin avhandling, og skriver blant annet at selv om Grunnloven § 75 bare kan påberopes av stortingsflertallet har regelen likevel betydning også for mindretallet, blant annet «fordi den gir grunnlag for en mer uformell praksis, støttet opp av politiske normer». (Kontroll og konstitusjon 2002, side 809).
Vi er også enig i at det er viktige mothensyn mot å utlevere dokumenter fra Regjeringsadvokaten til Stortinget, og adgangen bør derfor ikke brukes annet enn i unntakssituasjoner hvor Stortingets innsyn i dokumentene er nødvendig for å vurdere statsrådens ansvar. Det kan derfor heller ikke oppstilles noen absolutt skranke for innsyn i regjeringsadvokatens vurderinger.
Derfor er det som Sejersted skriver ubestridt at «innsyn etter § 75 f i prinsippet kan omfatte dokumenter fra Regjeringsadvokaten».
