Historieløs boligeksperimentering i Groruddalen | Jon-Erik S. Niedzwiedzki
Vi kan ikke la historieløse visjoner styre byplanleggingen.
Groruddalen skal ha en enorm befolkningsvekst de kommende tiår. OBOS planlegger nå å bygge en massiv eksperimentell boligblokk på Ammerud og fortsetter med det den boligeksperimenteringen som har foregått i området siden 50-tallet.
Setter de med dette trenden for den fremtidige utbyggingen av Groruddalen, frykter jeg konsekvensene det kan få.
Omfattende kritikk
Utbyggingen av Groruddalen startet for alvor på 50-tallet og pågikk i stort omfang de neste 30 år. Boligbyggingen ble på 60- og 70-tallet industrialisert og førte til mange massive boligprosjekter, blant annet de kjente høyblokkene på Ammerud. I dag bor over 140.000 mennesker i dalen, fra over 150 land.
Frem til 70-tallet formidlet arkitekter og utbyggere at arkitektur kunne benyttes som en løsning på sosiale problemer. Store boligprosjekter i drabantbyene representerte et fremtidshåp.
Med nærhet til Marka skulle folk leve et godt liv. Lokalsamfunn hvor folk kjente hverandre og eide bolig sammen, gjennom boligbyggerlaget OBOS, ble sett på som demokratiserende.
Det ble omfattende kritikk mot denne massive måten å bygge ut drabantbyene på. Nå vil OBOS igjen bygge et enormt boligprosjekt på Ammerud.
Det kolossale bygget er sirkelformet. Det ser ut som et stort stadion og har over 150 leiligheter. En slik boligform er ikke tidligere bygget. Ingen vet hvordan det blir å bo her. Groruddalen har en lang rekke eksempler på nærmest monumentale boligprosjekter.
Historien viser at slike prosjekter kan være negativt og bidra til store sosiale problemområder. Etter 50 år med tung utbygging sliter bydelene i Groruddalen med konsekvensene av veksten.
Problemene skyldes ikke alene byplanleggingen, men at den har bidratt til å skape problemområder, er det liten tvil om.
Boligbygget skal etter planen bygges i Martin Strandlis vei på Ammerud.
Må bruke kjente virkemidler
OBOS presenterer det nye kjempebygget som «Visjonært på Ammerud».
Arkitektfirmaet beskriver formen som et uttrykk for det demokratiske fellesskapet.
Fellesområdet i sirkelen skal gi beboerne en stor opplevelsesverdi, virke engasjerende og fremme følelsen av å være «hjemme».
De beskriver prosjektet i utstrakt grad med de samme ordene som man brukte om de tidligere kritiserte prosjektene.
At samme retorikk blir benyttet for å proklamere et nytt monumentalt boligbygg på Ammerud, er for meg skremmende historieløst.
Byutviklingen bærer preg av kortsiktige særinteresser. Dette er estetisk uheldig, men langt mer kritisk er påvirkningen dette har på samfunnsutviklingen.
Et nytt boligeksperiment på Ammerud er utvilsomt ikke løsningen.
Vi er kloke av skade og kan ikke la historieløse visjoner styre byplanleggingen. Det må tilrettelegges for god livskvalitet i både bygg og omgivelser.
I de utsatte områdene må rommet for å eksperimentere begrenses til fordel for kjente virkemidler. Dette handler ikke bare om et enkelt boligprosjekt på Ammerud. Det handler om hva slags by vi vil etterlate oss.
Vi har i dag langt bedre kunnskap og flere erfaringer enn det man hadde på 50-, 60- og 70-tallet. Den kunnskapen forplikter.
Lokalbefolkningen blir ikke hørt
Groruddalen har fantastiske kvaliteter og fortjener nå en boligpolitikk som virker. Denne gangen er det ikke tilstrekkelig med små justeringer på utbyggerens planer.
Lokalbefolkningen kjemper for at området skal reguleres til frittstående småblokkbebyggelse og rekkehus. Dette vil være et godt utgangspunkt for å skape gode bomiljøer og et godt samfunn.
Engasjementet er stort, men så langt får de ikke gehør eller mulighet til påvirkning. Erfaringer fra området tilsier at dersom man bygger mindre leilighetsbygg og rekkehus med et godt bomiljø, er Ammerud et attraktivt sted å bo også for barnefamilier og høyt utdannede personer.
Denne erfaringen må vi ta med oss. Politikerne og OBOS må denne gangen være sitt ansvar bevisst. Hvilken by vil vi etterlate oss?
- Les også:
