Debatt

Kort sagt, onsdag 10. juni

  • Debattredaksjonen

Pandemistarten i Wuhan. Manglende skolekapasitet. Språkrådet og endring av kongenavn. Vennlige amerikanere. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stadig uklarhet om pandemistarten i Wuhan

Professor Nils Chr. Stenseth mener (Aftenposten 28. mai) at de genetiske virusdataene kinesiske forskere har publisert, utelukker muligheten av et laboratorieuhell som årsak til pandemistarten i Wuhan. Jeg deler ikke helt hans overbevisning her.

Kinesiske myndigheter foretok i startfasen enkelte uheldige grep som kan vanskeliggjøre påvisning av utbruddets årsak, blant annet ved omfattende desinfeksjon av våtmarkedet med ødeleggelse av virusmateriale.

Jeg fastholder at det er både uheldig og påfallende at vestlige eksperter ikke har fått adgang til Wuhan for å bidra til utredning av pandemiens årsak som også kinesiske forskere erkjenner er helt uklar.

Når Stenseth hevder at nytten av dette «er minimal» fordi et eventuelt laboratorieuhell ville ha skjedd for lenge siden, vil jeg minne om at eksperter fra Centers for Disease Control and Prevention i USA ble avvist allerede i begynnelsen av januar.

Stig S. Frøland, professor i medisin, Universitetet i Oslo


Ny ungdomsskole på Politihøyskolen

De engasjerte foreldrene Iselin Nordenhaug og Sigurd Mikal Karoliussen løftet i et innlegg i Aftenposten 1. juni frem den manglende skolekapasiteten i området Skøyen og Majorstuen.

Majorstuen skole er smekkfull og har ikke kapasitet til å ta imot flere elever. Det er satt i gang store boligprosjekter både på Skøyen og Majorstuen, og det planlegges for flere. Det betyr at det vil være behov for flere barne- og ungdomsskoleklasser fremover.

Frogner bydelsutvalg har pekt på muligheten som ligger i at Politihøyskolen blir ledig i løpet av et par år. Her kan Oslo kommune erverve et anlegg som vil egne seg godt for skole, både på grunn av beliggenheten og kanskje mest fordi det er et skole/utdanningsanlegg i dag med basseng og et fint uteområde. Selvsagt må det gjøres tilpasninger, men utgangspunktet er veldig godt.

Dette er en god mulighet for å øke skolekapasiteten for et område som trenger det. Når det bygges flere tusen boliger i ett område, er skole en vesentlig del av infrastrukturen i det området.

Jeg håper byrådet tar ballen før det er for sent.

Jens Jørgen Lie, leder, Frogner bydelsutvalg (H)


Språkrådets supperåd

Som svar på mitt innlegg 26. mai forklarer redaksjonsleder Fredrik Luihn i Aftenposten 4. juni hvorfor NRK endrer kongenavn etter en konges død. I dette tilfellet gjelder det TV-serien om danske Kong Frederik IX. Språkrådet har nemlig vedtatt at riktig stavemåte på norsk her er Fredrik.

Språkrådets seksjonssjef Daniel Gusfre Ims siteres: «Det stemmer at regelen om standardisering av skrivemåten for monarknavn gjelder avdøde monarker.» Språkrådet har dermed vedtatt at Frederik ikke er korrekt norsk, og for den saks skyld heller ikke Christian.

Statistisk sentralbyrås oversikt over navn fra 2019 viser at det er 569 menn som har Frederik som første fornavn, og når det gjelder Christian, er det hele 14.082. Det er dermed nesten 15.000 mennesker som ikke tilfredsstiller Språkrådets krav til å stå oppført som gode nordmenn på gravsteinene. Folk hverken kan eller vil forstå sånt.

I tillegg blir det absurd når man leser retningslinjene for rådets virksomhet: Hovedmålet for Språkrådet i 2020 er å fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder gjennom målrettede aktiviteter. For to år siden anbefalte samme supperåd at NRK burde skrive Iphone og ikke iPhone, altså i tråd med kringkasterens språkregler som bestemmer at merkenavn alltid skal ha stor forbokstav. NRKs språkstyre snudde riktignok, men det gjør vi ikke med lett hjerte. Er det slik at oppkonstruerte, norske språkregler også skal kunne overprøve stavemåten til f.eks. Apples verdenskjente produkters egennavn?

Dette – og ikke minst «rådene» om at kongen heter Frederik før han dør og skal hete Fredrik etter – er hinsides enhver mening. At Språkrådet bruker tid og krefter på slikt uforståelig, innfløkt tull, bør ikke innebære at NRK innfører en språkregel om at personnavn skal skrives i samsvar med regler og råd godkjent av Språkrådet (NRKs språkregel punkt 1.4).
Språkrådet opptrer tåpelig. NRK må ikke gjøre det samme.

Stig Andersen, regissør/produsent Indie Film AS

Nå får USA mer juling enn hun fortjener

USA tok meg imot med åpne armer da jeg entret staten New York en augustkveld sommeren 1976. Vi fikk visa jeg mener å huske at gjaldt et ubegrenset antall inn- og utreiser i minst ti år. Turen gikk på kryss og tvers av et kontinent dobbelt så bredt som Norge er langt, i en Volkswagen-boble innkjøpt for den nette sum av 6000 kroner. Vi traff bluesmusikere og rednecks, politifolk og astronauter, bodde i indianerreservat og tvilsomme havnestrøk. Samt i et uendelig antall billige moteller langs veien.

Hjelpsomme og vennlige

Ikke et hår ble krummet på våre den gang så blonde hoder det halve året rundreisen varte. Det var hjelpsomhet og vennlighet, enten vi surret oss bort i Little Rock eller havnet på galeien i New Orleans.

I Memphis ble vi innlosjert hos verdens hyggeligste studenter og røykte marihuana med en statsadvokat. Grensepolitiet i San Diego tok oss med på nattpatrulje langs grensen til Mexico, på jakt etter ulovlige immigranter og narkotikasmuglere. Og i indianerreservatet Pine Ridge fikk vi møte noen av de gamle kjempene i den en gang så militante American Indian Movement.

Politifolk stilte opp

Skrytelisten kan gjøres uendelig lang. I et eget lys står det som skjedde da folkevognen for en gangs skyld slo seg vrang. Det skjedde i Portland, Oregon på en søndag, og eierne var temmelig blakke. Men politifolkene på stedet stilte opp med 50 dollar fra sitt eget frivillige hjelpefond, kjørte oss til en søndagsåpen bilbutikk og hjalp til med å bytte en brusten coyle. Vi hadde 30 dollar til overs, det holdt til bensin og burgere helt frem til neste depot, i Vancouver, Canada.

Har strammet seg til

Det var ikke noen spøk å komme hjem til gamle venner to år etter Vietnamkrigen, i 1977, og forkynne at amerikanere faktisk kunne være helt OK - også de som ikke spilte Dylan, Doors og Hendrix.

Siden er det blitt noen flere turer over dammen. Du merker at grensekontrollen har strammet seg til, slik den også har her til lands. Men stadig har jeg et hjerte for den vennlige og hjelpsomme amerikaner. Det er faktisk forbausende mange av dem, uavhengig av hudfarge, yrke og plassering på samfunnets stadig mer nådeløse rangstige.

Johnny Gimmestad, Etterstad, Oslo

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Språkrådet
  3. NRK
  4. Koronaviruset