Kan prester tenke selv?

Einar Gelius

Religion. Skal kirken fortsette å gi svar som ble laget for 1500-tallets mellomeuropeiske befolkning?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Påskehøytiden står for døren. Kanskje du har tenkt deg i kirken én eller flere av påskedagene? Da tilhører du i så fall en utdøende rase.

I mars i fjor kunne nemlig magasinet Strek offentliggjøre dramatiske tall for kirken. Fortsetter kirken å miste medlemmer i samme tempo som nå, vil aktive kirkegjengere være borte i løpet av 30 år.

Rømmer kirken

I årene 1991, 1998 og 2008 ble det samlet inn data om den religiøse utviklingen i Norge. Hovedfunnene er; antall nordmenn som uten forbehold sier at de ikke tror på Gud, har nesten doblet seg i denne perioden, fra 10 til 18 prosent. Andelen aktive kirkegjengere — de som går i kirken månedlig eller oftere - er redusert med over en tredjedel, fra 11 til 7 prosent. Og andelen døpte har sunket fra 81 til 68 prosent.

Tall fra en omfattende europeisk samfunnsundersøkelse (European Social Survey) gjengitt i Aftenposten i 2009, viser at nordmenn er blant Europas minst aktive kirkegjengere. Vi er blant de minst religiøse og blant dem som går sjeldnest i kirken.

Det finnes mange hyggelige og ålreite prester som sikkert gjør så godt de kan. Men det forundrer meg at svært mange prester slutter med å tenke selv når man ikler seg prestekjolen. Jeg undrer meg over hva mange prester har gjort i løpet av seks års studier, for de fleste prester ender opp med å tenke og mene likt om både kirkepolitikk, bibelforståelse og forkynnelse.

Les også

Fravær av påskensinnhold

I Den norske kirke er dogmene, de rette læresetningene, enten de kommer fra Augustin eller Martin Luther, nærmest å regne som overordnet Jesu budskap. Men dogmene forteller ikke nødvendigvis noe sant om menneskers liv i det tjueførste århundre, kanskje tvert imot. Frykten for nytenkning, for nye ideer og for åpenheten for å se ting på en annerledes måte, ligger dypt plantet i vår norske kirkevirkelighet.

Spørsmålet mange prester må stille seg er, om kirken skal fortsette å gi svar som ble laget for 1500-tallets mellomeuropeiske befolkning. Dessuten glemmer mange prester at man i sitt ordinasjonsløfte faktisk lovet "av hjertet …. å trenge dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannhet". Med andre ord trenger vi prester og ei kirke som er i stand til å finne svar som er gode nå. Oppgaven er ikke å forkynne mer kirkelære og dogmatikk — men å lytte til folks erfaringer.

Prest Helge Hognestad sier det slik: Kirken rommer så mye frykt. "Noen ganger tenker jeg at den er et skjulested for angstnevrotikere", sier han.

Drevet av frykt

Jeg er ikke i tvil om at det er frykten som driver mange prester til å slutte å tenke selv. I stedet for å åpne opp for en udogmatisk tolkning av bibeltekstene, fortsetter man med å messe sitt ferdigtygde budskap til menigheten.

Og mens presten står og snakker et budskap folk ikke forstår eller kan kjenne seg igjen i, tappes altså kirken for medlemmer.

Ifølge en undersøkelse som ble offentliggjort i 2011, har én av tre nordmenn et dårlig inntrykk av kirken. Ifølge undersøkelsen er "trangsynt", "fordomsfull" og "ekskluderende" ordene som skårer høyest - ved siden av "tradisjonsrik" - når folk blir spurt hvilke ord de mener karakteriserer Den norske kirke. Honnørordene "fargerik", "utfordrende" og "raus" kommer helt nederst på listen.

Krisen mellom kirke og folk handler om kirkens budskap og kirkens manglende evne til å kommunisere med mennesker i vår tid. Vi trenger en kirke som kan lytte - i stedet for å belære. Jeg blir trist - men også sint, fordi prester og biskoper har skapt så mye angst, skam og skyld hos mange.

Jeg drømmer stadig om en raus og åpen kirke. Men da må prester og kirken begynne å lytte til og lære av Jesus.

Jesus tok et oppgjør med nettopp alle de skriftlærde og presteskapet, de som belærte folket med sine dogmer. Ja, det var faktisk Jesu oppgjør og opprør mot maktens mennesker som førte ham til korset. Jesus erstattet de rette meningene med handling og kjærlighet, med åpenhet og raushet, selv om det kostet ham livet. Vi trenger en kirke og prester også i vår tid som kan være salt og lys i en verden som roper etter rettferdighet og barmhjertighet.