Debatt

Settes fylkene i stand til å håndtere ansvaret for nasjonal relevant kultur? | Axel Wieder

  • Axel Wieder
    Axel Wieder
    direktør, Bergen Kunsthall

Hvis staten slipper institusjonene helt, gir den fra seg muligheten til å forme den nasjonale kulturpolitikken, mener Axel Wieder. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Direktøren for Bergen Kunsthall etterlyser debatt om kulturinstitusjonenes rolle etter regionreformen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regionreformen kommer, og hvis vi kan stole på det vi hører, kommer den raskt. Reformen vil ha store konsekvenser for kultursektoren i hele Norge. Gjennom en ambisiøs reform som tar mål av seg å flytte store summer og ansvarsfelt til regionene, vil deler av det som til nå har vært av nasjonal debatt på kulturfeltet overføres til regionene.

Hvordan settes fylkene i stand til å håndtere dette ansvaret? Hvordan vil de kunne bidra til utvikling av kulturinstitusjonene som i reformprosessen har fått merkelappen «nasjonalt mandat», og hvordan vil de bidra til en fortsatt bred debatt? Behovet for avklaring er stort.

Kulturell infrastruktur

Det er åpenbart at ikke all nasjonalt relevant kultur finner sted i hovedstaden. På FOU-feltet er dette erkjent. Viktig forskning og undervisning blir utført i mange store byer over hele landet, universitetene er ikke sentraliserte.

Det var tidligere et sentralt punkt i den nasjonale kulturpolitikken å styrke utviklingen av en kulturell infrastruktur i samarbeid med institusjoner og innbyggere. Dette har blant annet medført at Norge er blitt mye mer synlig på det internasjonale kunstfeltet.

Kulturministeren sier at ikke all kunst som er nasjonalt relevant, også må finansieres av staten. Det er klart, men hvis staten slipper institusjonene helt, gir den fra seg muligheten til å forme den nasjonale kulturpolitikken.

Kunst og kultur har stor verdi for utdanning og meningsproduksjon i en tid der populistiske demagoger vokser på bakgrunn av ikke-informasjon. Finansiering fra alle tre forvaltningsnivå vil være til beste for både institusjonene og nasjonen.

Mellomstore organisasjoner står på spill

Spesielt fremtiden til mellomstore organisasjoner står på spill. Disse organisasjonene utfører essensielt arbeid med å utvikle infrastruktur og talent og produserer verk i samarbeid med kunstnere som først om noen år vil bli sett på museer eller store scener. Det er ikke bare et spørsmål om Oslo mot resten av Norge, det er også et spørsmål om størrelse.

Organisasjoner som Kunstnernes Hus i Oslo og Bergen Kunsthall er førende på samtidskunstfeltet i Norge og åpner dører til internasjonale kunstmiljøer. De har altså en klar nasjonal rolle og et nasjonalt mandat, og de må derfor også i fremtiden ha en plass på den nasjonale kulturarenaen og på statsbudsjettet. I grunnen bør de få selskap av flere.

Kultursektoren er sårbar

Vi ønsker at regjeringen svarer på hvordan den vil håndtere et nasjonalt mandat i ansvarsoverføringen fra stat til fylkeskommune. Hvordan kan de sikre at dette mandatet opprettholdes og ikke begraves under andre presserende – og mer tradisjonelt regionale – oppgaver i fylkeskommunene? Hvordan vil debatten om kunstens og kulturens rolle i samfunnet vårt, som kulturministeren startet så grundig i Kulturmeldingen, kunne fortsette hvis den nasjonale arenaen tømmes for stemmer?

De nylige kuttene i kulturbudsjettene til Oslo kommune viser tydelig hvor sårbar kultursektoren fremdeles er. Nye Vestland fylkeskommune lider under store underskudd og tar sikte på å starte sin eksistens med å kutte en halv milliard kroner. Det vil bli vanskelig for regionale kulturpolitikere å prioritere kulturinstitusjoners nasjonale oppgaver. For øyeblikket ser vi heller ikke hverken en sterkt forankret kulturpolitikk eller en diskusjon om dette i regionene.

Vi har et akutt behov for debatt!

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kulturpolitikk
  2. Regionreform