Debatt

Kort sagt, torsdag 20. august

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Kor og korona. Akuttpsykiatri. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forsvarlige korøvelser

I et kortinnlegg i Aftenposten 15. august kommer professor Jörn Klein med påstander om smitte og korsang som det ikke er dekning for. Klein omtaler smitte på tre korøvelser i USA, Nederland og Tyskland i mars. Disse ble ikke gjennomført etter dagens smittevernregler.

For øvelsen i USA er det avdekket at korsangerne satt mindre enn 25 cm fra hverandre og spiste av samme snacksbolle. I Nederland satt sangerne tett sammen og forsynte seg fra samme matfat. Det er altså ikke påvist at sangen i seg selv hadde noen betydning for smitten.

I sin rapport for uke 33 tar Folkehelseinstituttet (FHI) opp spørsmålet om roping og synging kan føre til luftsmitte via aerosoler. Konklusjonen er at det ikke er dokumentert smitte av sars-CoV-2 via aerosoler fra denne type aktiviteter. Smittevernveilederen for musikkøvelser ble godkjent av Helsedirektoratet og FHI i slutten av april. Etter dette har det vært gjennomført flere tusen korøvelser i Norge uten påvist smittespredning.

Dersom kor følger Norsk musikkråds veileder, mener vi det er forsvarlig å gjennomføre korøvelser. Det bidrar til å løfte livskvaliteten til titusenvis av mennesker.

Bjarne Dæhli, generalsekretær, Norsk musikkråd


Hvem har ansvar for at tilbudet i akuttpsykiatrien styrkes?

Aftenposten konkluderer på lederplass 17. august at historien om Hanna på Blakstad handler om systemsvikt. Helseministeren siteres, og han skal ha sagt at det handler om generelle utfordringer i denne delen av helsetjenesten.

Aftenposten konkluderer at tilbudet i akuttpsykiatrien må styrkes, og helseministeren sier at oppfølging av «den gylne regel» har vært dårlig.

Hva mener de? Det er ikke mulig ut fra disse svarene å vite hvor endring skal komme fra? Det tror jeg er noe av grunnen til at ingenting skjer, på tross av utallige beskrivelser gjennom mange år av manglene.

Mange av de samme utfordringene som nevnes nå, har fagfolk satt ord på om og om igjen. Vi har bedt om en plan for den faglige utviklingen i psykiatrien og påpekt at den gylne regel, som var helseministerens store valgløfte, ikke er overholdt (blant annet i Dagsavisen 30. oktober 2019). Vi har ment at antallet senger er for lite og tilbudet til de sykeste for dårlig. Men vi blir ikke hørt, og våre spørsmål om den videre utviklingen for psykiatrien blir ikke besvart av helseministeren på noen annen måte enn at man viser til hva man har fått til.

Hvor er systemsvikten? Og hvem har ansvaret? Det må beskrives bedre for at man skal komme videre med bedre utstyrte psykiatriske sykehusavdelinger.

Det er fortsatt for mange akuttpsykiatriske avdelinger som er slitte, bærer spor av år med utagering og minner mer om fengsel, slik det er beskrevet på Blakstad der Hanna var. Vi mangler også ansatte til å ta godt nok vare på akuttpsykiatriske pasienter. Vi mangler muligheter til målrettet forskning og fagutvikling.

Hvem i systemet tar ansvar for at tilbudet i akuttpsykiatrien styrkes? På hvilken måte? Og hva er målet?

Ann Færden, psykiater

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Sang
  4. Psykiatri

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober