Kan Norge som medlem av Sikkerhetsrådet redde FN?
FN har ikke lykkes i sin fremste oppgave, å hindre all bruk av militærmakt som ikke har samtykke fra Sikkerhetsrådet.
Norge tar fra nyttår sete i FNs sikkerhetsråd for to år. Statsminister Erna Solberg (H) vil «styrke det internasjonale samarbeidet for fred og sikkerhet». Hva ellers, å sikre freden er jo rådets fremste oppgave? Men, med det FN vi har fått, er det en god idé å starte med å se på de opprinnelige planene, det FN og den verden man drømte om for 75 år siden.
Et forslag om hva som nå trengs, fikk statsminister Solberg nokså umiddelbart fra en japansk gruppe, SA9, som i flere år har drevet en intens kampanje overfor FN og FN-diplomatiet. Klaus Schlichtmann, ekspert på Japan, FNs historie og fredsarbeid, henstilte om at Norge tar initiativ til å fullføre den fredsorden og den rolle for Sikkerhetsrådet som opprinnelig var forutsatt i FN-pakten.
Arbeidet er av flere, blant andre professorene Terje Einarsen, Aslak Syse og japanske kolleger, nominert til Nobels fredspris.
Så glad ble Søreide da Norge vant. Samtidig visste hun at 20 land hadde brutt løftet de ga henne.
FN-pakten ikke oppfylt
Leser man FN-pakten, er det flere bestemmelser som det er noe rart med, som ikke rimer med det FN vi kjenner. FN har ikke lykkes i sin fremste oppgave, å hindre all bruk av militærmakt som ikke har samtykke fra Sikkerhetsrådet (Art. 2.4)
Rådet skal ha det primære ansvaret for internasjonal fred og sikkerhet. Men ansvar forutsetter myndighet og verktøy. I Art. 24.1 er det forutsatt at «medlemslandene overdrar det primære ansvar» til Sikkerhetsrådet, altså en begrenset avgivelse av nasjonal suverenitet.
I en overgangsperiode til det kollektive sikkerhetssystem var på plass, skulle de fem stormaktene ha et hovedansvar for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet med militære maktmidler (Art. 42). Norge får altså fra nyttår medansvar i et system for kollektiv sikkerhet som ennå ikke er på plass.
Plassen i Sikkerhetsrådet vil føre Norge i konflikt med USA. Det vil være naivt å tro noe annet. | Harald Stanghelle
Fra væpnet fred til nedrustet fred
Den nye grunnloven Japan fikk i 1947, var tilpasset FN-paktens forutsetning om at landene skulle gå fra væpnet fred til en nedrustet fred i en enhetlig, universell fredsorden. Japans statsminister Kijuro Shidehara fikk inn den banebrytende artikkel 9 i landets nye grunnlov i 1947.
Med denne ga det japanske folk «for alltid avkall på krig som en suverenitetsrett for nasjonen og på trusler eller bruk av makt som middel til å avgjøre internasjonale tvister».
Men bare India fulgte Japans eksempel med en tilsvarende grunnlovsregel. Den japanske foreningen SA9 forsøker nå å få utviklingen i gang igjen og ber om at et land tar et slikt initiativ i FN.
Mange tiårs erfaring sier at FNs arbeid for nedrustning – slik arbeidet hittil har vært drevet – er dømt til å mislykkes. I min nyeste bok, Medaljens bakside, har jeg sett på det store initiativet fra generalsekretær António Guterres i 2018 og forklart hvordan norske politikere, ved å innse at den opprinnelige ideen bak Nobels fredspris faller sammen med den opprinnelige ideen bak Sikkerhetsrådet, kan gjøre verdensfreden en historisk tjeneste.
