Kort sagt, tirsdag 23. april
Marte Gerhardsen, ekspropriasjon, boligfinansiering, Oslo-skolens økonomi og statsrådens svar om mennesker med funksjonshemning. Dette er dagens kortinnlegg!
Usmakelig angrep
Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm serverer 15. april et usmakelig angrep på Marte Gerhardsen, angivelig søker på ledig stilling som utdanningsdirektør i Oslo.
Det holdes mot henne at hun er medlem av Ap og har vært leder av tenketank, ikke har skolefaglig erfaring etc. Lang og bred ledererfaring vektlegges ikke.
Som skoleleder i Oslo, inspektør, rektor og avdelingsleder ved tre videregående skoler er jeg ikke opptatt av om fremtidig direktør er medlem av Ap, Høyre eller Venstre, men at vedkommende evner omstilling, dialog med skolelederne, innfører tillitsreformen og lytter til oss ansatte og elever som har skoene på og vet hvor de trykker.
Vi vil yte vårt beste i et regime med trygghet, raushet og smil.
Terje Bjøro, tidlige bystyremedlem
Smestad utvikles uten ekspropriasjon
I Aftenposten tirsdag 16. april ber Ronny Schumann om en bekreftelse om at ekspropriasjon av boliger på Smestad er et uaktuelt virkemiddel for kommunen.
I Aftenposten søndag 14. april står det at jeg ikke avviser at ekspropriasjon kan være et alternativ for kommunen. Her tror jeg journalisten har misforstått. Det jeg flere ganger har sagt i «Samspillsgruppen for områderegulering Smestad», er at ekspropriasjon ikke er aktuelt. Det står ved lag.
Det jeg sa på spørsmål fra journalisten om ekspropriasjon og som er riktig gjengitt i avisen, var: «Gjennomførbarhet og behov for grunnerverv inngår i planarbeidet, og den vil ta utgangspunkt i planforslaget når det foreligger. Både arealbruksformål, rekkefølgebestemmelser og andre bestemmelser vil være med å avgjøre anbefalingen for disse to eiendommene.»
Det som samtidig kan være aktuelt, er at dersom noen av eiendommene for eksempel reguleres til grønnstruktur, vil grunneierne kunne kreve innløsning etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Ekspropriasjon er derfor ikke aktuelt.
Ellen S. de Vibe, etatsdirektør Plan- og bygningsetaten
Svenske leietilstander?
Sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen har et signert innlegg i Aftenposten 15. april som ikke bør stå uimotsagt. Elisabeth Holvik mener at lave renter kombinert med ubegrenset skattefradrag for gjeldsrenter bidrar til overinvestering i bolig og økende sosiale forskjeller, fordi de unge som kommer inn på boligmarkedet, oppnår en fordel sammenlignet med dem som ikke makter det.
Som botemiddel ønsker hun «gradvis å fjerne det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter». Jeg går ut fra at hun ønsker å fjerne det ubegrensede skattefradraget kun for personlige skattytere, ikke for aksjeselskaper og andre selskaper, som jo har fulle fradragsrettigheter for utgifter, herunder også gjeldsrenter.
Hvis det er det hun mener, vil effekten av hennes forslag bli at flere alminnelige lønnstagere vil få problemer med å komme inn på boligmarkedet, hvilket på sikt vil øke antall leietagere og redusere antall selveiere.
Hvem vil da finansiere det økte antall utleieboliger? Det vil bli gjort av selskaper som har dette som formål. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å finne et land der en større andel av befolkningen er leietagere. Er det tilstander som vi ønsker i Norge? Jeg benekter ikke at hennes forslag kanskje kan virke utjevnende lønnstagere imellom, men de totale forskjellene vil øke, for det er jo privatpersoner, ikke lønnstagere som eier boligselskapene, helt eller delvis i form av aksjer.
En på forhånd skjev fordeling av formue vil da bli større, ved at enkeltpersoner ikke får skattefradrag for investering i bolig, mens de store investorene som investerer i bolig gjennom selskaper får anledning til å øke formuen gjennom fradragsretten for renter.
Ole Christian Søhoel, cand. oecon.
Thorkildsen tar feil om Oslo-skolen
I Aftenposten 4. april skriver skolebyråd Inga Marte Thorkildsen at hun overtok «en Oslo-skole i økonomisk krise». Byråden påstår at Oslo-skolens budsjetter ble «systematisk» redusert i årene før 2015. Det er feil.
De vedtatte budsjettene for grunnskolen fra 1997 til i dag viser at skolen opplevde realvekst i perioden på i gjennomsnitt 6,1 prosent pr. år. De rødgrønne budsjettene har til sammenligning ligget på en økning på rundt 4 prosent siden. Det samme mønsteret er tydelig hvis vi tar høyde for elevveksten.
Det spiller en rolle hvem som styrer i Oslo-skolen. Den største veksten var i budsjettet for 2001 og forslaget til budsjett for 2004, to budsjetter lagt frem av Venstre-byråder. Forslaget som det blågrønne byrådet la frem for 2016, var det tredje beste i perioden.
Når skolene opplever at de ikke har nok ressurser, henger det sammen med den nye fordelingen som ble innført i 2018. Venstre tar dette på alvor og har foreslått økte bevilgninger til skolen i våre alternative budsjetter, samt programfestet at vi vil øke bevilgningene til skolen i neste periode.
Odd Einar Dørum, Venstre
Grande svarer om funksjonshemmede
Kjære Torstein Vik. Jeg leverer på det jeg sa.
Norge ratifiserte CRPD-konvensjonen i 2013. Dette innebærer en forpliktelse til å oppfylle alle krav i konvensjonen. Dette tar regjeringen på alvor.
Samtidig skal vi lytte til innspill: Fra FN, fra sivilt samfunn i Norge, fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og ikke minst fra pårørende, som deg selv
Vi mottok anbefalingene og innspillene fra FN for en uke siden. Disse blir nå gjennomgått og vil bli vurdert både av de ansvarlige statsråder og av meg som koordinerende minister.
I desember 2018 la vi frem regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse. Denne strategien har fått navnet «Et samfunn for alle». For det er det vi skal ha. Et samfunn der alle kan delta på lik linje. Et samfunn bygget på likestilling, demokrati og grunnleggende respekt for menneskeverdet. Slik er det dessverre ikke for alle i dag. Vi har derfor satt i gang en rekke initiativer som skal medvirke til likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne.
Vi er i gang med å følge opp strategien, blant annet med en handlingsplan som skal presenteres i løpet av året. Innspillene fra FN vil være sentrale i arbeidet med denne.
Vi har også slått fast i Granavolden-plattformen at det skal utarbeides en ny handlingsplan for universell utforming. Vi har en storstilt inkluderingsdugnad. Kaldheim-utvalgets NOU «På lik linje» har gitt oss både et viktig kunnskapsgrunnlag og flere konkrete forslag til å forbedre situasjonen og levekårene for personer med utviklingshemning. Vi jobber nå med en egen stortingsmelding for personer med utviklingshemning. Dette blir et viktig arbeid. Meldingen planlegges oversendt til Stortinget i 2020.
Samlet er det mitt håp og politiske ambisjon at grunnlaget for et mer likestilt samfunn for personer med funksjonsnedsettelse, også utviklingshemmede, er lagt.
Jeg håper du ser at jeg og regjeringen tar utfordringer for personer med funksjonsnedsettelse på største alvor, og at jeg mente det jeg sa i 2011.
Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister (V)
