Kjære statsminister, dette aksepterer jeg ikke. Nok er nok. Det stinker av Frps retorikk. | Abid Raja

Det er ingen anstendighet i Siv Jensen og Sylvi Listhaugs ordbruk. Hvilke verdier mener statsministeren at vi skal stå for?

Kjære statsminister Erna Solberg,

I din regjering sitter statsråder, løftet frem med heiarop fra stortingsrepresentanter, som bevisst bruker ord og uttrykk for å tenne en gnist hos dem som mener at «nye landsmenn» i altfor stor grad påvirker det norske samfunnet negativt. Som mener at «nye landsmenn» ikke trosser noe i sin kamp for å gjøre Norge mindre norsk, for hver dag som går.

Statsminister Solberg, i din regjering sitter en politiker som finner et harmonisk båtbilde av et titall flyktninger til sjøs og tekstlegger det med at «Norge skal ikke ta imot båtmigranter».

Man bruker ordet migranter, ikke flyktninger, om mennesker som flykter fra krig og ulykke i sitt hjemland. Bildet som blir brukt, er så langt det er mulig å komme fra situasjonen disse menneskene befinner seg i når båter som Ocean Viking plukker dem opp. Fedre med døende barn i armene, gravide kvinner, gamle, syke og nedbrutte mennesker plukkes opp for at de ikke skal drukne. For at de ikke skal dø.

Flyktningene gis et navn, det omgjengelige og optimistisk ladede ordet migrant. Lykkejegere. Slik plasseres de side om side med nordmenn som på 1800-tallet dro til Amerika for å søke lykken.

Man må gjerne være imot at disse menneskene får komme til Norge. Kanskje fordi det vil friste andre mennesker å flykte fra sitt land fordi Norge lover beskyttelse. Men Sylvi Listhaugs bilde får dramatikken som utspiller seg på Middelhavet, til å virke som en forlystende båttur i solnedgang en fredfull søndag ettermiddag. Det kaller jeg propaganda.

Snikislamisering

«Elsk eller hat oss, men gjør det på det rette grunnlaget». Mannen bak ordene var daværende nestleder i Frp, Ketil Solvik-Olsen. En strålende politiker. Settingen var en pressekonferanse rett etter 2013-valget.

Det var klart at Frp kom til å ta regjeringsmakten sammen med borgerlige samarbeidspartnere. I partiet følte man behov for noen avklaringer rundt Frps historie og partiets retorikk. Mediene, spesielt svenske og danske nyhetsformidlere, spilte opp til at Norge skulle sette inn et høyreekstremt parti i regjering.

Da nestlederen ble spurt om bruken av «snikislamisering», fortalte Solvik-Olsen de fremmøtte pressefolkene at han angret på bruken av ordet.

«Når vi ser hvordan det er blitt brukt, oppfatter vi at det var et dårlig ord». De utenlandske mediene mente det var oppklarende at Frp omsider beklaget bruken av begrepet snikislamisering.

Seks år senere, helt på tampen av valgkampen 2019, henter Frp-leder Siv Jensen frem denne kronjuvelen blant stemplende uttrykk i norsk politikk. Og hvem mente hun nå «snikislamiserte» Norge, seks år etter at ordet ble lagt bort på grunn av måten internasjonal presse koblet bruken av det til høyreekstrem tenkning?

Jo, en muslimsk kvinne, Zeliha Acar, som på grunn av sin tro ikke håndhilste på kronprinsen. Hun tok i stedet hendene til hjertet, for henne et symbol på kjærlighet, respekt og fred.

I en familie på seks er Zeliha Acar den eneste som hilser slik. Dette er blitt en verdi for henne. I etterkant ble hun intervjuet om situasjonen og oppfordret alle til å holde på sine verdier, «for det er det som gjør deg til deg».

Det er verdt å minne om at hendelsen fant sted på Al-Noor Islamic Centre på Skui i Bærum, i moskeen som kun noen dager før fikk «besøk» av en terrorist med massedrap som eneste mål for øye. Blod og kulehull var fortsatt synlige i lokalet.

I denne settingen oppsto det altså en situasjon som for Siv Jensen ble utslagsgivende for at «snikislamisering» kunne fiskes frem. Begrepet ble relansert med brask og bram i en kronikk i VG og på partilederforedraget på Litteraturhuset i Oslo.

Brun skremselspropaganda

Ja, kjære statsminister, at Jensen trekker frem nettopp det begrepet som seks år tidligere ble beklaget fordi det kunne oppfattes som høyreekstremt, det kaller jeg brun skremselspropaganda.

«Jeg synes snikislamisering er et dårlig begrep rett og slett fordi det ikke finnes i vårt samfunn», svarte du mediene rett etter Jensens uttalelser. «Det finnes ikke i vårt samfunn.»

Kjære Erna. Det er helt riktig. Det finnes ikke i vårt samfunn. Men Frp ønsker å overbevise oss om at det finnes. At det ligger der som en kraft. De er opptatt av å skape et stigmatiserende fiendebilde av etnisk og religiøs karakter som skal skremme det norske folk. Og etterpå ønsker Frp å servere oppskriften på hvordan vi kommer «snikislamifiseringen» til livs.

Kjære statsminister, du kjenner ditt mannskap mye bedre enn jeg. Jeg har likevel til gode å møte en eneste kvinnelig eller mannlig høyrepolitiker som vil ta denne retorikken i forsvar. De fleste holder seg for nesen, mest i det skjulte.

Vet du hvorfor?

Fordi det stinker av Frps retorikk. Og høyrefolk, som venstrefolk, er anstendige mennesker. Jeg vet de fleste Frp-ere over hele Norge og de fleste jeg kjenner og som jeg har utviklet tette politiske relasjoner til, også er det. Men Siv og Sylvis retorikk, den er det ingen anstendighet over.

Barn, kvinner og menn lider fordi vi har toppolitikere i Norge som legger bånd på religionen de tilhører og som gjør ethvert samspill mellom deres religion og tradisjonelle norske verdier, til noe forbudt. Til et rop om «snikislamisering».

Hva tenker barna?

Hva føler ni år gamle Aarif når han endelig får med seg klassekompisen Markus hjem? Hjemmebesøk, det absolutt største i småbarns sosiale liv. Markus, den første som gidder å komme hjem til Aarif. Familien er henrykt og byr på middag med halalkjøtt. Tenker Aarif: Snikislamiserer jeg kompisen min nå? Hun som NRK Supernytt forteller er sjefen over alle pengene i Norge, hun sier at det er galt å ta hånden til hjertet i møte med folk. Hva mener hun da om at jeg gir halalkjøtt til min kristne kompis?

Eller hva med ti år gamle Ellen, som får prøve den fine kjolen Fatima kjøpte på sommerferie i Pakistan. Fatima lar Ellen prøve kjolen selv om den er dyr og spesiell, fordi hun er så stolt over at venninnen synes den er så vakker. Nesten som den Elsa har i filmen Frost. Tenker Ellen: «Prøver Fatima å snikislamisere meg?

Er det slik Frp vil at små barn skal tenke om vennene sine? Vil Frp at barn skal trykke budskapet om snikislamisering til sitt bryst?

Jeg undres hvilket publikum finansministeren ønsker å begeistre med sitt budskap. Hvem vil Listhaug begeistre med bildet av «migranter» i båt i solnedgang og budskapet om at Norge ikke har plass til noen av dem?

Min gode statsminister, hvilke verdier skal vi stå for?

Hva slags samfunn ønsker vi? Et polariserende eller nært og inkluderende samfunn? Et samfunn som dyrker misnøye og avstand eller ett med humanistiske verdier som behandler andre som medmennesker og ikke differensierer mellom «min og din smerte»?

Eller et samfunn som dyrker nærhet og tillit mellom mennesker, der politisk uenighet ikke løses gjennom å stigmatisere? Påstander som Frp for seks år siden brukte store ressurser på å tilbakevise. Det er ikke slik vi er. Dere oppfatter oss feil. Snikislamisering var feil. Det ga assosiasjoner til noe annet enn hva Frp står for.

De satte sin høyt respekterte nestleder på saken, godt likt på tvers av politiske skillelinjer, for å prente inn for norske og nordiske journalister:

Vi er ikke slik. Elsk eller hat oss, men gjør det på det rett grunnlaget. Pressekonferansen var vellykket. Jeg vet hvordan slike pressekonferanser regisseres ned til minste detalj. Jeg tror kommunikasjonsfolkene i Frp var fornøyde.

Statsminister: Vi befinner oss som politikere midt i en internasjonal trend der motsetninger mellom mennesker konstrueres med uhyggelig kraft.

Når jeg ser ledende politikere i Norge er villige til å bidra til dette, kan jeg ikke sitte stille. Ikke for min kone, mine tre barn, deres og mine fettere og kusiner. Deres foreldre og besteforeldre som på ydmykt vist trykker hendene sine til hjertet i endeløs takknemlighet for alt Norge har gitt dem. Da kan jeg ikke sitte stille, statsminister.

Som barn var jeg ikke i stand til å si ifra om, eller ta til motmæle mot, rasehatet jeg og slike som meg ble utsatt for. Frykt stanset meg fra å svare de som spyttet etter meg på gaten og kalte meg pakkis og nigger.

I dag kan ingen forvente at jeg passivt skal se på at propaganda spres med den konsekvens at barn og unge påføres stigma. Jeg kan ikke se på at ledende politikere serverer mobberne i skolegården stigmatiserende gloser på gullfat, godkjent og bifalt av selveste finansministeren, nummer to i regjeringen.

Dette er din og min samtid. Jeg velger å si ifra. Dette aksepterer jeg ikke. Fordi nok er nok.

«Nå er det din tid»

Et av mine største forbilder, Per Fugelli, sa til meg siste gang jeg traff ham før han gikk bort: «Abid, jeg har tjent min vakt. Nå er det din tur».

Ja, jeg står vakt og tier ikke når fellesskapet trues, når samholdet trues og flokken vår trues. Og min flokk, statsminister, den består av det norske folk, i by og bygd, med alle hudfarger, seksuell orientering og religioner.

Et flittig brukt sitat av deg, kjære Erna, er: «Jeg ville kanskje ikke brukt de ordene». Jeg er glad for at du på denne måten fremstår som en rollemodell, men skulle gjerne ønske en noe mindre unnvikende holdning. La meg invitere statsministeren til enten å markere avstand til følgende eller gi det sin tilslutning:

Hva mener Mari på 10 år fra Fjaler når hun oppfatter at krefter i Norge setter spørsmålstegn ved det trygge og gjør oss redde?

Eller hva med Lukas på 12 år i Oslo, som synes det er nifst å handle med faren sin på Grønland? Hva tenker Hussain på 15 i Tromsø, når han stolt har latt seg inspirere av, for ham, kloke leveregler fra islam om kjærlighet til medmennesker? Eller Fatima på 9 år fra Kristiansand, som hører at en ung mann i Bærum ønsker å drepe så mange som mulig av sånne som henne? Hva føler en vanlig norskpakistaner på Elverum eller etnisk norsk bestemor på Gol, når en av våre ledende politikere bare noen dager etter moskéskytingen i trygge Bærum roper et varsko om snikislamiseringen som brer om seg i landet?

Har du vært modig, statsminister?

Statsminister: Du har sagt at vi ikke har snikislamisering i dette landet. Siv Jensen uttalte på Dagsrevyen søndag at du har irettesatt Venstre og tar avstand fra mine uttalelser. Uttalelser som støttes av Venstre-leder Trine Skei Grande.

Her har min leder vært modig og tatt et aktivt valg bort fra unnvikelsen. Det er ikke det mediene kaller intern uro i Venstre, som gjør at jeg nå står opp for muslimer som er redd for hvordan deres religion, tro og tradisjon blir mistenkeliggjort med hele det norske folk som tilskuere. Føler du, statsminister, at du har vært modig i denne debatten?

Det er slik vi stikker kjepper i hjulene på våre egne prosesser hele tiden. Hvorfor skal vi lage handlingsplaner mot muslimhat om vi samtidig legitimerer påstander om snikislamisering? Hvordan kan vi jobbe for dette, samtidig som vi har politikere i Norge som på din vakt bevisst legger til rette for at muslimer tvinges til å gå i seg selv og forandre på velmente tradisjoner?

Justisminister Jøran Kallmyr, en Frp-statsråd som har stått frem og inspirert den siste tiden, har sagt at muslimhat finnes i Norge. Det varmer veldig. Han viser seg som et medmenneske som bryr seg.

Hvor plasserer statsministeren begrepet «snikislamisering» i en slik observasjon? Demper begrepet muslimhat, eller virker det fremmedgjørende? Er det brobyggende eller stigmatiserende? Er finansministerens relansering av «snikislamisering» å anse som en håndsrekning, eller påfører det smerte? Jeg skulle gjerne hørt dine tanker om dette, uten forkledningen «Jeg ville kanskje ikke ordlagt meg på den måten».

Hatet gjør ikke verden bedre

Statsminister: I mitt politiske virke så langt har jeg vokst mye på egne erfaringer. Det smertet da jeg innså at jeg måtte jobbe mer med min egen historie og mine holdninger. Jeg har som ung, sint muslim og norskpakistaner svart på urettferdigheten med hat og har heldigvis erfart «the hard way» at hatet mitt ikke gjør verden bedre.

Det har vært dyrekjøpte erfaringer, og jeg har vært åpen om min reise fra konservative holdninger til de sosialliberale verdiene som jeg gjennom arbeid for Venstre i dag står opp for, og som jeg i dag er en stolt representant for.

Brun propaganda. Slik tok jeg til motmæle. Jeg kunne grått mine såre tårer for hva jeg ser dette påfører mine medmennesker. Mine medmuslimer. Mine mednordmenn. Som gjennom uklok begrepsbruk skyves bort fra hverandre. Men jeg valgte å gi det svaret som følelsesmessig kom til uttrykk på Dagsrevyen fredag. Det var mitt svar til ledende Frp-ere, som kvitterte ut en kvinnes høflige gest mot vår fremtidige konge som «snikislamisering».

Rekker ut hånden

Når det ble slik, oppfatter jeg debatten som uforsonlig. Men jeg vil forsones med mine samarbeidspartnere i regjering. Derfor rekker jeg ut hånden til Frp-lederen.

Jeg har møtt Siv Jensen hundrevis av ganger. Vi gir hverandre klemmer. Jeg kjenner henne som en oppriktig politiker som har sine meningers mot, og som samtidig er godhjertet. Jeg legger merke til at mange har latt seg provosere av min bruk av begrepet «brun propaganda». Hensikten var å tydeliggjøre alvoret.

Om noen kan ha opplevd å føle seg stemplet som rasist, er jeg lei for det. Beklager Siv Jensen «snikislamiseringen», når hun nå er minnet om hvorfor Frp for seks år siden pakket bort begrepet, så skal jeg beklage at jeg sa hun fremmer brun propaganda.

For bare så det er sagt: Jeg mener på ingen måte at Siv har brune holdninger. Jeg har alltid hatt genuin respekt for henne. Holdningene hennes er rene, snikislamiseringsuttalelsene er ikke det.

Jeg tar gjerne selvkritikk for at jeg til tider kan virke brå og ufiltrert. Jeg vil fortsette å jobbe med å ta ansvar for min del av det. Tar du din del av ansvaret, kjære statsminister?

Les også: