Debatt

Kort sagt, torsdag 6. august

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Næringslivspolitikk og jernbanetunnel. Pressens rolle i trygdeskandalen. Asylpolitikk. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skjult skinnekapasitet og behovet for jernbanetunnel under Oslo

Til oppslaget i Aftenposten 2. august om den rødgrønne opposisjonens utredning om skinnekapasiteten vestover fra Oslo er jeg – som en av initiativtagerne – nødt til å presisere: SV har ikke gått god for konklusjonene i utredningen, men ber regjeringen og fagetatene på jernbanesektoren kommentere og kvalitetssikre forslagene.

Bakgrunnen for SVs initiativ var mistanken om en stor, skjult kapasitet på skinnene på den belastede strekningen mot Drammen. Utredningen bekrefter langt på vei dette. Her er Flytogets beslag av skinnene, med halvfulle tog hvert 20. minutt frem til Oslo, et viktig poeng.

Likeså at pendlene for lokaltog vestover kan forlenges. Når utredningen kommer med en konklusjon om at Oslotunnelen ikke trengs i overskuelig fremtid, kommer dette som en følge av utrederens vurdering av skinnekapasiteten. Dette er selvsagt oppsiktsvekkende, og noe SV som jernbaneparti ikke kan utbasunere som ny politikk.

Vi har programfestet Oslotunnel. Det er SVs nåværende politikk. Men vi venter spent på jernbaneetatenes svar på forslagene. Jernbanepolitikken i Norge har så visst behov for kritiske spørsmål utenfra.

Arne Nævra (SV), stortingsrepresentant, Transportkomiteen


Næringslivets immunforsvar

«Koronapandemien har gjort utfordringene i næringspolitikken synligere», skriver Lars Hovdan Molden og Tommy Høyvarde Clausen ved Nord universitetet i en kronikk i Aftenposten 28. juli, uten at de greier å forklare hvordan. De drøfter bedrifters motstandsdyktighet mot makrosjokk som covid-19-pandemien sammen med bedrifters evne til å håndtere strukturelle endringer knyttet til teknologi og miljø.

For en bedrift er det stor forskjell på å motstå makrosjokk, for eksempel knyttet til en pandemi, og å tilpasse seg den teknologiske utviklingen eller klimaendringene. Det siste krever evne til dynamiske tilpasninger og innovasjon, mens det første primært krever at bedriftene har kapitalreserver.

Det er uklart hva Molden og Clausen mener bør gjøres med næringspolitikken. De viser til utenlandske akademikere som mener at staten bør få en større rolle i økonomien, men er uklare om hvorvidt de selv mener det. De peker på tre områder hvor en aktiv stat bør ha en rolle: Oppdatere kunnskapsnivået i bedriftene, tilrettelegge for mer eksperimentering og åpen innovasjon.

Dette høres fint ut, men skal staten ha en masterplan for dette? Tilpassede kurs for ansatte og statlige virkemidler som støtter innovasjon, er nyttig. Slike statlige virkemidler har vi i dag, og Molden og Clausen er ikke konkrete på hva de vil endre.

Omstillinger drives av konkurranse, av at bedrifter griper nye muligheter. Statlige virkemidler kan understøtte, men ikke erstatte, dette. Det er vanskelig å se at koronapandemien har gitt ny erkjennelse om dette.

Steinar Juel, samfunnsøkonom, Civita


Hva med pressen?

Hvorfor stilte ikke noen i pressen spørsmål ved Nav og domstolenes praksis? Side 16 i Aftenposten 4. august oser av selvgodhet.

Her har pressen sviktet. De svakeste ble rammet. Ingen så saken fra deres side. Hvordan var praksis i våre naboland? Norsk presse bør se på sin egen utilstrekkelighet.

Lars Vendelboe Tvete, Venabygd


NOAS treffer ikke helt

Ann-Magrit Austenå i Noas hevder i Aftenposten 27. juli at utlendingsforvaltningen praktiserer loven strengere enn politikerne har ment. Etter mitt skjønn treffer hun ikke helt. Jeg kan bare svare for Utlendingsnemnda (UNE).

Forvaltningen har stor makt over menneskers liv, og makt trenger motmakt. Når Noas påpeker at Stortinget har endret lov og forskrift etter kritikk fra bl.a. Noas, viser det at den offentlige samtalen fungerer.

UNE er ingen politisk aktør. Vi skal ivareta rettssikkerheten og lojalt treffe korrekte vedtak etter de regler som gjelder. Våre viktigste rettskilder er lov og forskrift og den politiske lovgiverviljen i forarbeidene.

UNE er nok strengere enn hva Noas ville vært om de bestemte. Slik er det, det er ulike roller. UNE har ansvar for likebehandling og for å ta innvandringsregulerende hensyn, noe som enkelte ganger er avgjørende for hvor i skjønnsrommet våre beslutningstagere legger seg.

Uenighet om lovtolkning, skjønn og resultat er en naturlig del av jusen. Ulike instanser kan vurdere saker forskjellig, advokater kan tape saker de har beskrevet som opplagte, og det er dissenser helt opp i Høyesterett. Også internt i UNE kan det være faglig uenighet.

I den faglige uenigheten kan det ligge en kime til utvikling innenfor skjønnsrommet. Verden og fagfeltet er foranderlig. Retts- og forvaltningspraksis kan utvikles. Men store endringer i regelverket vil alltid måtte komme etter politiske beslutninger.

Ingunn-Sofie Aursnes, direktør i UNE


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 1. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 29. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september