Feilslått kritikk av sykkelfeltplaner på Torshov

Kort sagt, tirsdag 24. januar.

Aftenposten har engasjert seg i planene om å anlegge sykkelfelt i Johan Svendsens gate på Torshov. På lederplass 4. januar hevder avisen at prosjektet handler om å produsere flest mulig meter, ikke om å dekke et reelt behov, og kaller det «hodeløs målstyring».

Et sammenhengende, finmasket og trygt sykkelveinett er helt nødvendig for å gjøre sykkelen til et attraktivt transportmiddel for Oslos innbyggere. Da er det behov for flere ulike sykkeltraseer i samme nærområde, som på Torshov. Den ene erstatter ikke den andre. De supplerer hverandre ved å skape den nødvendige tettheten i nettet.

At få velger å sykle på en slik strekning i dag, i betyr ikke at behovet for trygg sykkeltilrettelegging ikke er til stede, snarere tvert imot.

I Plan for sykkelveinettet i Oslo (2018) er Johan Svendsens gate vurdert som en viktig strekning uten behov for separat sykkelanlegg. Den faglige vurderingen i senere tid er at det likevel trengs sykkelfelt for å skape et attraktivt og trygt sykkeltilbud.

Midtrabatten gjør at syklister havner i skvis mellom parkerte biler og kjørende som vil forbi. I tillegg har traseen busstrafikk. Turveien i Torshovdalen er blitt pekt på som en alternativ trasé, men der er det allerede tung sykkeltrafikk på en turvei med mange gående.

Aftenposten løfter frem en formulering fra en anskaffelse i prosjektet hvor det står at strekningen kan tilrettelegges med «relativt enkle tiltak». Denne formuleringen tolkes som en bekreftelse på at det ikke er syklistenes behov, men et jag etter å levere på byrådets kilometermål som ligger til grunn for sykkelfelt i gaten.

Her er det viktig å påpeke at faglige vurderinger av løsninger gjøres helt uavhengig av måltall. Tiltaket beskrives som relativt enkelt. Det betyr ikke at tiltaket er unødvendig eller unyttig. Heller motsatt: Enkle tiltak har ofte stor nytteverdi i forhold til kostnad.