Det etiske bruddet overfor Raja ville vært større

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ingunn Øklands kommentar i Aftenposten 12. desember peker på en viktig problemstilling: Kan en journalist hoppe bukk over Vær varsom-plakaten og medieetikken når han eller hun skriver bok? I likhet med henne mener jeg at man ikke kan det.

I arbeidet med boken «Abida Raja: Frihetens øyeblikk» møtte vi imidlertid på et etisk dilemma hvor ethvert valg var et etisk brudd.

Planen var hele tiden at far og eksmann skulle få imøtegå påstandene om seg. De skulle gis anledning og tid til å gi et velbegrunnet tilsvar om de ville.
I forlagets kontakt med politiet kom imidlertid en anbefaling om ikke å informere slekten i forkant om at boken skulle utgis.

Spørsmålet ble da om boken skulle utgis uten deres tilsvar, eller om det etiske bruddet var så stort at den måtte stoppes. Ikke å utgi boken ville innebære at Abida Raja nok en gang ble forhindret fra å fortelle sin historie. Når store deler av boken handler om at hun i tiår etter tiår har vært frarøvet sin egen stemme, mente vi at det etiske bruddet overfor henne ville være langt større.

Det er en avgjørelse som jeg står for: Heller enn å være taus om Abidas historie, må vi bære kritikken som rettmessig kommer.

Håkon F. Høydal, journalist