La sosiologer sette renten
Det norske samfunnet ville fungert bedre. Økonomien ville bli utsatt for færre rystelser, og den ville fungert vel så godt.
Økonomene fra Blindern setter renten, og den påvirker oss alle. Men har økonomene relevante nok innsikter om samfunn, vareflyt og geopolitiske forhold til alene å sette renten?
Innsikter om økonomi fra andre disipliner innen samfunnsvitenskapen vil gjøre økonomien bedre for innbyggere og bedrifter i Norge.
Sentrale perspektiver mangler
Samfunnsøkonomer kan besvare viktige spørsmål. De overbeviser den politiske eliten i Norge om at spørsmålene som er verdt å stille, er det økonomene selv som er best egnet til å besvare.
Problemet er bare at økonomene gir svar som er ganske partielle, eller delvise. Sentrale perspektiver mangler. Denne begrensningen er alvorlig, men adresseres for sjelden i samfunnsdebatten.
Det er lenge siden de fleste handelshøyskolene i Norge og internasjonalt ansatte sosiologer, filosofer og andre samfunnsvitere for å få en mer helhetlig forståelse av økonomiske forhold. Det er kanskje på tide at andre fagdisipliner slipper til for å påvirke økonomisk politikk mer?
Renteøkningene er feil medisin
Svaret som Norges Bank gir på den sterke prisstigningen i Norge, er tatt ut fra grunnleggende makroøkonomisk tenkning: Når prisstigningen er over 2 prosent, skal renten økes. Dette har nordmenn fått høre åtte ganger det siste året.
Norges Banks rentepolitikk stopper nye prosjekter og hindrer innovativ virksomhet og ny verdiskaping. Rentepolitikken skaper bråstopp i næringslivet, i boligmarkedet og andre steder.
Mye av grunnen til prisstigningen ligger i tilbudssiden i økonomien: Koronapandemien skapte treghet i globale forsyningskjeder. Invasjonen av Ukraina skapte sanksjoner fra Vesten. Prisene i Norge og ellers øker i betydelig grad fordi tilbudet av varer reduseres sterkt eller svikter. Når tilbudet reduseres, vil de som må ha varene, by enda mer for å kjøpe dem.
Norges Bank hadde ikke trengt å sette opp renten så mye som den har gjort.
Uansett hvor høyt den setter renten, så løser det aldri problemene på tilbudssiden av økonomien. Renteøkningene er feil medisin mot noen av problemene i økonomien.
Økonomene har et for snevert syn
En typisk økonom tenker på en jobb som et bytte av arbeidskraft for penger.
Sosiologisk forskning viser for eksempel hvordan arbeid er knyttet opp til mening, identitet og andre sosiale forhold. Dette er begreper som aldri var på pensum for de fremste av dagens økonomiske rådgivere i Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Mange av dem studerte på Sosialøkonomisk institutt på Blindern på 1980-tallet.
Én sak er at økonomene i Norges Bank ikke ser på forhold som mening og identitet som bakgrunn for hvordan personer gjør sine økonomiske disposisjoner. Men at de heller ikke ser de unødvendige økonomiske konsekvensene av sin rentesetting, viser at de har et for snevert syn. De fokuserer på etterspørselssiden av økonomien.
Samfunnet ville fungert bedre
Hva om Norges Bank slapp til andre fagpersoner enn sine egne?
Hva om sosiologer satte renten sammen med eller i stedet for samfunnsøkonomene fra Blindern?
Det norske samfunnet ville fungert bedre. Økonomien ville bli utsatt for færre rystelser, og den ville fungert vel så godt.
